Frostsol

Har aldri skjønt hvorfor alt skal skje på en gang, og hvorfor dager som er fulle av pes og stress alltid havner på de dagene hvor jeg ikke er klar for pes og stress. Rart med det. Det er lørdag, da, og det i seg selv åpner for noe positivitet. I kjøleskapet ligger to kakestykker og venter på kvelden, en sjokoladekake og en 'suksekake' (seriøst, det var slik butikken hadde stavet det). Vi får sloss om hvem som skal ha hvilken, men jeg føler meg diplomatisk idag og kommer til å foreslå deling. I forkant av disse sukkerbombene/kaloribombene skal vi spise Stroganoffgryte. Den skal jeg lage, og nå kom jeg akkurat på at vi skulle kjøpt slik gele til å ha ved siden av. Eller tyttebærsyltetøy. Eller så blander jeg muligens med sånn finnbiffgryte. Uansett. Det er alltid noe. Jeg ønsket magen min god morgen i dag tidlig og fikk et spark tilbake. Innser at det kanskje er like greit å venne seg til det? Ellers har jeg begynt å tenke på julegaver. Jeg elsker å kjøpe julegaver, men jeg...

Forrige gang jeg bakte boller brukte jeg en hel dag. Deigen jeg lagde ble altfor stor, og det tok evigheter å heve faenskapet. Da bollene endelig ble tatt ut av ovnen og det morsomme - spisingen - kunne starte, viste det seg at de var harde som stein og smakte deretter. Hele sulamitten gikk i søpla, og jeg har brukt seks år på å slikke sårene. I dag bakte jeg boller igjen, og de ble perfekte. Løsningen? Ferdigblanding fra Meny. Egentlig forstår jeg ikke hvorfor det blir sett på som "mindre husmorlig" å lage boller på den måten. Posen inneholder jo bare de ingrediensene du likevel hadde blanda selv (mel, sukker og whatnot) - du må fortsatt ordne med vann og gjær selv. Rullinga og penslinga og blandinga må du også fortsatt gjøre på gamlemåten. Klissete deig mellom fingrene får du med andre ord også med ferdigposen, hvilket jo er et viktig mål i seg selv med den husmorlige bakefølelsen. Tre kvarters heving på badet, pensling med egg du har knekt selv og ti minutter i ovnen. ...

I dag begynte jeg å gjøre hagen klar for høst og vinter, noe sier meg at den kommer tidlig i år. Plenen er klipt og diverse hageting er tatt inn. Bedene har fått fjerna sine døde blomster, samt siste rest av ugress. På grunn av den fuktige sommeren har mosen kommer smygende tilbake, så jeg har også kasta på litt mosedreper. Men mens jeg var inne for å spise lunsj, med det i tankene å ut igjen og kantklippe, så begynte det å regne. Og det slutta aldri. Så resten av dagen tilbrakte jeg innendørs, sammen med min gode mann og våre to late dyr. Da jeg lagde lapskaus her om dagen, ble det igjen en del hodekål. Så i dag forsøkte jeg meg på en annen tradisjonell rett, nemlig kålstuing. Jeg fikk det jammen meg til, og det smakte nesten akkurat som hjemme hos mor. Vakke hjemmelaga kjøttkaker da, men.. Og sånn bortsett fra det, så er vi stadig i sving med å gjøre det fint og praktisk i andre etasje, det er herlig hvordan vi etterhvert også kan ta den etasjen i bruk. En tur...

I min søken etter å bli en bedre husmor (eller, husmor punktum) er mat en selvskreven ingrediens. Ei god husmor lager all maten fra bunnen av, bruker lang tid og helst noe det blir masse rester av og andre ting man kan fryse ned. Derfor lagde jeg lapskaus i dag. For første gang i mitt liv. Med en lettsalta svineknoke og et lass av grønnsaker lukta det mat i huset i over tre timer. Knoken kokte/trekte (litt begge deler) i 2,5 time mens jeg kutta opp poteter og gulrøtter og purre og kålrot og hodekål. Samt en liten stang selleri, men bare en liten en, fordi jeg var usikker på om det egentlig var meningen man skulle bruke sellerirot. Koke knoke. Forrett. Etter tre timers venting og surfing på nettet, var det ferdig til servering. Og det smakte rett så godt! Det smakte faktisk akkurat som det skulle. Og med de mengdene jeg lagde har vi middag til sikkert ei uke. Og som om ikke det var nok - det ble for mye kraft, slik at jeg har fryst ned kraft til senere bruk. Konklusjon: jeg er ...

Etter middagen: Jeg: Men skal du ikke spise opp? Du har jo nesten ikke spist noe. Mannen: Nei, jeg er mett, det er jo ganske mye oppi denne suppa.. Jeg: Jamen JEG spiser jo opp, og jeg har tilogmed spist tre skiver! Mannen: Ja, men jeg tror du har begynt å få litt sånn appetitt.. .... Hrmf, bare fordi jeg har spist opp restene hans to middager på rad..

I dag har jeg spist en fantastisk middag hos noen bekjente som er inmari gode på å lage mat. Vi grilla, og det jeg fikk servert var en herlig salat, råstekte poteter, potetsalat, supertynne marinerte svinefileter og ikke minst - grillspyd med scampi! Det er andre gang jeg smaker scampi, og jeg kan vel nå si at jeg er overbevist. Det var usannsynlig godt! Det skal garantert bestilles dersom det dukker opp på en New York meny. Pus og Buffy ligger og sover - Buffy sliten etter en lang dag med mye inntrykk, blant annet nærkontakt med en harepus som hoppa forbi, og pus er vel sliten etter en lang dag til fots. Jeg skal også snart trekke meg tilbake til min mørke hule, hvor jeg skal fordype meg i en utrolig spennende bok som heter "Alle sjelers natt" av Deborah Harkness. Om hekser, vampyrer og demoner - samt engelske herskapshus, Oxford bibliotek og franske slott. Til nå minner den meg om intet mindre enn en vampyr-chick-lit, med litterære kvaliteter ala "Historikeren"...

I dag lagde jeg kleppmelk* til lunsj. Eller bollemelk. Jeg synes kleppmelk høres hakket bedre ut. Jeg leste om det i en barnebok, og ble nysgjerrig på hva det er. Google fortalte meg at det er melk med pannekakerøre-klumper i, sånn mer eller mindre. Da jeg innså at jeg hadde alle ingrediensene i hus, tenkte jeg "hvorfor ikke", og begynte å lage det. Slik gjør du: Lag en deig av 1 egg, 2-3 dl melk, 2 dl hvetemel, 2 ss sukker, 1/4 ts salt. Så varmer du melk, ca. 8 dl. Med 3 ss sukker i, samt 1/4 ts salt. Når dette er på kokepunktet, skrur du ned/av plata og lager små klumper av deigen som du har oppi. Disse blir helt uformelige i melka, og hvis du rører på de med en gang - går de i oppløsning. Du må liksom bare la røra skli av skeia og ned i melka. Uansett. Så skal det trekke i 15 minutter, klumpene vil etterhvert flyte opp til overflata. Serveres i en stor kopp eller suppeskål med kardemomme på. Jeg hadde jo brukt noen minutter på å lage dette. Dessuten var innstill...

Nå føler jeg meg litt flink. Jeg har nemlig laga bruchetta - helt selv! Jeg vet at det bare ser ut som to skiver med løk og tomat, men det er det ikke. I utgangspunktet skal man bruke loff eller baguette, men slike usunnheter har da ikke vi i hus, så hvorfor ikke bruke grovbrød tenkte jeg. Disse pensla jeg med olje på begge sider, inn i ovnen på 200 grader til de ble sånn passe stekt. Når de var ferdige, tok jeg de ut og gned en delt hvitløksfedd over - tenk, hvitløken smelter på en måte, det var nytt for meg. Vel, så hadde jeg over selve fyllet, som jeg lagde slik: Kok opp vann, putt tomatene oppi i ca. 15 sekunder. Deretter rett over i kaldt vann. Da kan du skrelle av skinnet. Så deler du de i to, og fjerner alt det bløte inni (det var litt styrete). Så blander du det med rødløk, basilikum (jeg hadde ikke fersk, så måtte bruke krydder) samt salt og pepper. Jeg var så vågal at jeg tilogmed presset en halv hvitløksfedd oppi. NAM! Det kjipe er at det tar ca. to sekunder å spise op...

Noen ganger savner jeg den gode, gammeldagse maten jeg er vokst opp med. Den som mamma lagde, og som jeg fikk når jeg besøkte bestemor. Kjøttkaker i brun saus med rørte tyttebær eller ertestuing. Fårikål. Lamme -og hønsefrikasse. Komper. Koteletter med poteter og surkål. Pannestekt ørret med poteter, agurksalat og rømme. Her i huset har vi blitt flinkere til å bruke de "gammeldagse" råvarene som poteter, fisk, grønnsaker og så videre. Men det blir ofte moderne retter, som brokkoli -og hvitøkssuppe, tacosuppe, marinert kjøtt med bakte grønnsaker og fylte pitabrød. Derfor var det faktisk utrolig godt med en av tidenes enkleste og eldste middager, nemlig stekte fiskekaker med poteter, grønnsaker og hvit saus! Fiskekaker har nesten ingen kalorier, så det kan man spise mye av. Og med masse grønnsaker, trenger man ikke mye poteter. Med et stort glass melk ved siden av blir det kjempegodt, og ikke så rent lite sunt heller.

Dagen i dag har vært ganske lik dagen i går. Men siden det har blåst litt i dag, og dermed ikke vært like godt å ligge på solsenga, har jeg brukt litt tid innendørs med å rydde i stua. Problemet er bare at jeg ikke har noe sted å legge alle de tingene jeg har rydda vekk, fordi vi ikke har NOEN møbler i andre etasje enda. Jeg endte derfor opp som en noe frustrert frøken, og gikk derfor ut i vinden for å gå løs på det som tidligere var en jordbær"åker". Den skal bort. Master of distruction strikes again. Til middag stekte jeg meg en liten pizza som jeg tok med meg ut i hagen - denne pizzaen er farlig god! Sammen med et kaldt glass cola zero, var jeg i himmelen en liten stund.  Solseng-lektyren er for tiden boka "Anne fra Bjørkely" - en herlig barnebok av Lucy M. Montgomery. Sikkert mange som har minner fra denne boka/filmen/serien. Om det munnrappe barnehjemsbarnet Anne som endelig får en ny familie i byen Avonlea. Hun er ei jente som stadig havner i trøbbel på ...

Jeg har fått internett-dingsen i posten. Men jeg har fortsatt ikke nett. Det som skulle være enkelt å montere, viser seg å være totalt uforståelig. Og jeg tenker at det avogtil er greit å bo midt i skogen uten naboer - for de ederne og den gallen jeg har utsondret mens jeg har forsøkt å få kontakt med den hersens ruteren, har ikke vært pene. Dersom blodtrykket mitt har kommet uskadet fra det, er det et mirakel. Nå har jeg dog kapitulert, og innser at internettleverandøren må komme på besøk. Jeg håper bare at de også innser det, så jeg slipper å hisse meg opp flere ganger. I Moberget har det regnet i flere dager. Jeg har til nå følt meg ganske avslappet i forhold til det, jeg mener, vi bor i Norge og her er det som det er. Dessuten har vi jo hatt en over gjennomsnittet fin vår til nå. Men ettersom juni nærmer seg, og det fortsatt er rundt 10 grader og til tider både styrtregn og storm i kastene, så har innstillingen min endret seg. Nå er jeg LEI av regn. Jeg er lei av at plenen vokse...

Et litt cheesy bilde av meg og pus. Men det var en fin stund. Internett-dingsen har ikke kommet enda. Men det er ikke så rart, for da jeg ringte for å høre hva som tok så lang tid, viste det seg at ingen hadde sendt den til oss uansett. Det er bra jeg er så utrolig tålmodig. Nå lager jeg middag, noe jeg venta med til jeg var skrubbsulten, så derfor blir det bare ferdig-fisk med poteter. Å lage middag til en person er kjempekjedelig - å lage middag generelt er kjempekjedelig. Men uten mat og drikke... Min mann har reist på tur og blir borte lenge, så endel av oppussings-ansvaret er lagt over på meg. Det er helt sant. Jeg fikk nemlig i oppgave å hente en masse materiale på byggvareforretningen, så SNEKKEREN som kommer til uka har noe å jobbe med. Og vi snakker ikke en eske med spiker, nei vi snakker mange lengder (lengder=meter) med lister og beslag (beslag er ikke sånn jernting faktisk, men sånn man har rundt (inni?) vinduer og dører). I tillegg skulle jeg returnere noen dårlige list...

Etter sol kommer regn. Våknet til den koselige lyden av regn på taket (som man nesten ikke kan høre pga. herlig nytt tak samt en ekstremt godt isolert andre etasje), så jeg fant ut at det var helt greit å snu seg rundt og sove litt til. Jeg har eksperimentert med salat igjen, denne gangen med soltørkede tomater. Det høres jo så flott og fancy ut, og jeg erindrer at det er svært godt i diverse matretter. Det jeg ikke hadde kalkulert med var at de jeg kjøpte var tørre, altså ja tørkede men også tørre, så de skulle ligge i bløt i 15 minutter. Jeg skulle være tøff, og la de til bløt i en oljeblanding istedet for i vann - og i følge Internettet skulle det bli bra. Men jeg syntes de var skumle å tygge på. Litt ekle, liksom. Så det var ingen høydare.  Angående bloggen så er jeg i ferd med å bli lei. Det er nemlig slik at når man skriver blogg, så deler man litt av seg selv. I min blogg skriver jeg generelt lite om meg selv som person, men ganske mye om de små og store detaljene i live...

Så langt i dag har jeg gjort et par ærender i byen, samt trent. Jeg trener ca. to ganger i uka, men i dag innså jeg at jeg begynner å kjede meg litt med styrketreningen min. Jeg har kommet til et 0-punkt, hvis man kan si det sånn. Jeg har ikke noe motivasjon til å løfte tyngre og sykle/løpe lengre, så jeg gjør bare det samme gang på gang. Jeg tror det er på tide å endre på rutinene. Det eneste spørsmålet er bare: hvordan i huleste gjør man det. Nå har jeg spist salaten min, og skal straks ta med det store dyret ut på tur. Jeg tror også hun skal få en omgang med børsten, selv om det ikke hjelper stort. Deretter skal jeg sitte i sofaen et par timer, før jeg skal på kino og se "Tomorrow when the war began". Premiere i dag. Basert på en bokserie av John Marsden med samme navn, som er usannsynlig spennende. Gleder meg til å se om filmen er blitt like bra. Sannsynligvis ikke. Så der har dere dagen min. Salaten min! Det eneste jeg er god på å eksperimentere med. Inneholder: -...

I dag våknet jeg til SNØ på alle kanter. Jeg tror jeg stod i ti sekunder og bare stirret ut av vinduet, med halvåpne øyne og munnen på vidt gap, før jeg skjønte hva det hvite på plenen var. Skein ikke sola plagsomt inn vinduet i går da? Jeg synes huske det var langt unna snøgrader da jeg gikk og la meg. Heldigvis brukte sola like lang tid på å smelte det, som det tok meg å vaske ansikt, få på fjeset, stappe inn linser og rette ut håret. Det er dog inmari kaldt i stua i dag, og siden jeg har rydda bort vedposen og nekter å gå ut og hente den igjen, har jeg heller skrudd opp ovnen og henta pleddet. Det er dessverre så mange hull i pleddet mitt at det ikke varmer stort. I dag har jeg laget middag selv. Hvilken bragd, tenker du kanskje mens du himler med øynene. Problemet er bare at jeg nok en gang eksperimenterte, det vil si at jeg lagde mat uten noen konkret plan og uten noen oversikt over ingredienser. Jeg har et annet handicap når det gjelder matlaging, det er at jeg aldri...

Jeg stod opp ganske tidlig i dag, for pus skulle til dyrlegen og få vaksine. Ettersom hun hadde vært ute hele natta, så tenkte jeg det var greit å ha god tid på meg - til å lete etter en pus som sikkert ikke ville inn. Det var nok ikke så dumt, for først ti minutter før vi var nødt til å sette oss i bilen, fant jeg henne - sovende i sagflisen. Der lå hun og glippet med øynene og påstod hun ikke hadde hørt meg rope og bære meg den siste timen. Men til tross for sjarmforsøket - vaksinen måtte tas. Pus røyta nok bort all vinterpelsen de få minuttene vi var der, hun trives ikke hos dyrlegen. Men hun var frisk som en fisk og plutselig var vi hjemme i Moberget igjen. Pus har fått seg en beiler, da. En svart katt med hvit ring rundt det ene øyet. Han er såpass pen at jeg absolutt godtar det. Jeg ser de rett som det er sitte og titte på hverandre, han staut og kjekk mens pus viser sine mest feminine bevegelser for å vise at selv om hun dessverre ikke lenger er noe avls-tema, s...

Hvis du, som jeg, avogtil får utrolig lyst på noe snacks på kveldene, men verken har noe hjemme eller har lyst til å dra å kjøpe - så anbefaler jeg dette. Skjær tynne skiver av poteter, råstek dem i litt olje + masse pom'fri-krydder og spis sammen med hjemmelaga hvitløksdip av kesam. Veldig lett, litt sunnere enn kjips - og veldig, veldig godt. (Sleng med noen gulerøtter også, så føler du deg enda sunnere). Men ikke hver kveld! ;)

Jeg overrasket min mann med det som viste seg å bli et skikkelig tenåringsjente-tema-bursdagselskap i går - for han hadde bursdag og ble enda eldre enn han allerede er. Det ble serpentiner i døra og serpentiner på bordet, i fargene rosa og lilla. Bursdagsgavene hans var pakket inn i glitrende sølvpapir med vakre snøfnugg, sugerørene var rosa og jeg toppet det hele med sjokoladetrekte jordbær og nøttebunnskake med bær. Ettersom han jobbet til sene natta, ble det bare kveldsmat, og jeg lagde omelett for første gang i hele mitt liv. Jeg trodde et øyeblikk at det ble skikkelig mislykka, for det var helt vått på toppen veldig lenge, men heldigvis ble mannen forsinka og dermed ble også omeletten ferdig. Den ble usedvanlig god. I tillegg råstekte jeg noen poteter sånn at det ble nesten som kjips - nam. Så koste vi oss med masse kalorier mens vi snakket om dagen som hadde gått, og vi var enige om at det aller beste med dagen - var kvelden.

Musklene er trent, egget er fortært og sofaen er inntatt. Det er helg. Ute er det grått og regntungt. Buffy sover i gangen, mannen arbeider med å lage SOVEROM til oss i 2 etasje, pus er rundt omkringfallera og jeg er her. Hjemme fra kurs i Oslo og alt er som det skal. Jeg vurderte å skrive et innlegg om hjemreisa mi fra Oslo, den ble nemlig mer actionfyllt enn planlagt. Jeg trodde nemlig jeg hadde inmari god tid før toget gikk, så jeg satt og koste meg på perrong 11 i en hel time, betraktet menneskene rundt meg, spiste en bolle og drakk litt kakao. Fem minutter før toget mitt skulle komme, kikket jeg tilfeldigvis på skjermen i taket, som viste meg en helt annen destinasjon enn min. Dermed fikk jeg panikk, jeg løp inn igjen på Oslo S, brøyta meg vei gjennom folkemassen og fikk trykt billetten min opp i trynet på ei NSB-dame som stod der. "Hvor går toget til Hamar fra?!". Det viste seg at jeg skulle på et helt annet tog enn jeg vanligvis tar, så dermed løp jeg med villskap i...

I dag har jeg gjort det utrolige, nemlig trent. På morgenen. Jeg ville aldri kommet på å gjøre det, hadde jeg ikke hatt en avtale med en av instruktørene på treningsstudioet jeg bruker. Vi snakket litt om hvordan jeg skal trene for å få best mulig resultat (sekspakning på magen og åttetall på armene og sånn), jeg er jo så svak at jeg tryner hvis du blåser på meg. Han sa igrunnen ikke noe jeg ikke visste fra før, men jeg la ansiktet i slike "jaha" og "mhm"-rynker og jogget ivrig opp til treningsapparatene etterpå. Mitt største problem når det gjelder trening er at jeg ikke liker å svette. Jeg liker heller ikke å.. liksom.. streve. Derfor løfter jeg sjelden vekter som går under betegnelsen "tungt". Så å forvente noen voldsomme resultater da, er jo ganske urealistisk. Men i dag la jeg på 10-15 kilo ekstra og jeg er ganske sikker på at jeg i hvertfall ble, om ikke rød, så lyserosa i ansiktet. Jeg peste og hveste ikke slik som den løken med magebelte og så-st...