Frostsol

Jeg gleder meg utrolig mye til jeg kan begynne å trene ordentlig igjen! Det føles ikke noe bra å være så svak og sliten som jeg er nå, selv om det jo har sine naturlige årsaker også. Å løfte støvsugeren opp i andre etasje føles som en bragd verdt en gullmedalje på olympisk nivå. Liksom. Innser at jeg har gjort meg selv en bjørnetjeneste ved å ikke trene under graviditeten, men slik ble det nå engang bare. Lenge leve latskapen. Så fort rutinene er på plass og livet finner sin balanse, tropper jeg opp på treningsstudioet med proteinshaken min (..), et bilde av Nye-Lene Alexandra og kommandoen "gi meg hennes kropp minus litt på armene, takk!". Det må jo være lov å drømme? "Strong is the new skinny"  - er så enig, så enig.

Så langt i dag har jeg gjort et par ærender i byen, samt trent. Jeg trener ca. to ganger i uka, men i dag innså jeg at jeg begynner å kjede meg litt med styrketreningen min. Jeg har kommet til et 0-punkt, hvis man kan si det sånn. Jeg har ikke noe motivasjon til å løfte tyngre og sykle/løpe lengre, så jeg gjør bare det samme gang på gang. Jeg tror det er på tide å endre på rutinene. Det eneste spørsmålet er bare: hvordan i huleste gjør man det. Nå har jeg spist salaten min, og skal straks ta med det store dyret ut på tur. Jeg tror også hun skal få en omgang med børsten, selv om det ikke hjelper stort. Deretter skal jeg sitte i sofaen et par timer, før jeg skal på kino og se "Tomorrow when the war began". Premiere i dag. Basert på en bokserie av John Marsden med samme navn, som er usannsynlig spennende. Gleder meg til å se om filmen er blitt like bra. Sannsynligvis ikke. Så der har dere dagen min. Salaten min! Det eneste jeg er god på å eksperimentere med. Inneholder: -...

Jeg: "Har jeg fått større muskler?" (strammer armmusklene) Mann: "Ja, du har faktisk det!" Jeg: "Har jeg?!?!?" I dag har jeg trent. Det var opptatt på sykkelen min, så jeg tok meg en tur på tredemølla. Jeg har aldri likt mølla. Den står der som et symbol på min dårlige kondis. Der andre løper i det som virker som timesvis, holder jeg på å omkomme etter to minutter. Nei, nå overdrev jeg. Hvis jeg klarer to minutter, så føler jeg meg sprek. Ett og et halvt minutt med løping var nok for å få blodsmak i munnen. Men jeg var den eneste som løp der, så det var i det minste ingen å sammenligne seg med. Etter ti minutter med intervall-trening på mølla, følte jeg meg fornøyd og ikke minst VARM, så da klatret jeg opp på step-maskina og stod der og gikk noen minutter. Og så var det klart for styrketrening. Jeg liker styrketrening. Det eneste jeg ikke liker med det, er de andre som trener styrke. Hvorfor er det alltid minst EN fyr som ikke er der for å trene, men fo...

I dag har jeg gjort det utrolige, nemlig trent. På morgenen. Jeg ville aldri kommet på å gjøre det, hadde jeg ikke hatt en avtale med en av instruktørene på treningsstudioet jeg bruker. Vi snakket litt om hvordan jeg skal trene for å få best mulig resultat (sekspakning på magen og åttetall på armene og sånn), jeg er jo så svak at jeg tryner hvis du blåser på meg. Han sa igrunnen ikke noe jeg ikke visste fra før, men jeg la ansiktet i slike "jaha" og "mhm"-rynker og jogget ivrig opp til treningsapparatene etterpå. Mitt største problem når det gjelder trening er at jeg ikke liker å svette. Jeg liker heller ikke å.. liksom.. streve. Derfor løfter jeg sjelden vekter som går under betegnelsen "tungt". Så å forvente noen voldsomme resultater da, er jo ganske urealistisk. Men i dag la jeg på 10-15 kilo ekstra og jeg er ganske sikker på at jeg i hvertfall ble, om ikke rød, så lyserosa i ansiktet. Jeg peste og hveste ikke slik som den løken med magebelte og så-st...