Katastrofen.
Etter en crappy natt våknet jeg til dagens forferdelige nyheter. Jordskjelv og tsunami utenfor Japan, største i historien, forventninger om store ødeleggelser og død. Og med et etterhvert ekstremt utbygd massemedie/sosiale medier-nett så får man løpende oppdaterte bilder, videoklipp og tall på omkomne. Det føles sykt å sitte i en teit sofa i skauen, spise brødskive og se på hvordan hele byer blir utsletta et annet sted på planeten. Det føles enda verre når man kjenner flere som er på ferie i akkurat de områdene, akkurat nå. Man har ingenting å stille opp med mot naturkreftene, og vann er vel den mest nådeløse. Jeg hørte de sa at en slik tsunami drar med seg mennesker tilbake til havet med en fart på 100 kilometer i timen, og at man er helt sjanseløs skulle noe slikt skje. Etter tsunamien i Thailand for noen år siden forsvant mange ut på havet og ble aldri funnet igjen. Som om ikke jordskjelv og tsunami var nok, frykter de nå Tsjernobyl-lignende tilstander på grunn av brann ...