Frostsol

Hvordan man skal lære sine barn å være tolerante, fordomsfrie og vise nestekjærlighet samtidig som man må advare dem mot å snakke med fremmede, advare dem mot å gå alene om kvelden og lære dem å sparke mot skrittet - ja det er ikke lett.

For en fantastisk bokhylle, sånn vil jeg ha!  Genial måte å gi pus matro fra hund og baby - sånn skal pus få. Supermorsomt! Alle gjerder burde ha kikkehull for hundene. Gøyeste! Sånn skal jeg ha. Dritirriterende og supergøy da! Sånn skal jeg ha. Om ikke til hunden, så til meg selv!

Jeg har nettopp lest ferdig Kafkas "Prosessen". Jeg las den fordi min far heva begge øyenbryna sine og lot de være der oppe bemerkelsesverdig lenge da jeg sa jeg ikke hadde gjort det. Jeg visste ikke at det var noe man måtte, men jeg tenkte jeg kunne gjøre det likevel - om enn bare for å få senka de øyenbryna igjen. Jeg las boka sånn passe nøye, jeg må innrømme at jeg har lagt meg til en (u)vane gjennom jobben å skumme bøker, men jeg kan gjengi handlingen for de som måtte ønske: Den handler om en mann, K., som en dag uten forvarsel får lovens lange arm på besøk. De arresterer han for noe vi aldri får vite hva er, og denne K. befinner seg plutselig i den kompliserte prosessen  det er å være mistenkt og forsøke å hevde sin usyld. K. aner selv ikke hva han har gjort, og godtar det irriterende fort. Boka handler om byråkrati og tungrodde systemer og om hvor liten man er når man står opp imot loven. Da den ble skrivd var den veldig moderne og gjorde inntrykk. I dag gjør den ikke...

En gang kjøpte jeg en Avril Lavigne CD. Eller så var det Britney Spears. Jeg husker ikke helt. Jeg ba den kule fyren bak disken om å pakke den inn, liksom som om den var en gave. Men den var til meg - jeg syntes bare det var for flaut å innrømme det. Jeg skulle liksom være litt mer "rock", jeg. Nå er jeg nesten ikke flau for noen ting. Det eneste måtte være over bilen min. Den er ikke polert på flere år og er så blass at den ser teit ut ved siden av andre røde biler. Den har rustflekker rundt dørene, og deler som jeg ikke vet hvor hører til driver og faller av. Den har et stor-forbruk av eksospotter og går ikke igjennom en eneste EU-kontroll.  Men når jeg er ferdig på jobb etter en lang dag. Når det er mørkt ute, litt regntungt og tåka ligger lavt. Når jeg lukker bildøra bak meg, skrur om tenninga og radioen kommer på. Når jeg har gira meg gjennom alle lyskryss og rundkjøringer, kan gire opp i tredje, så fjerde og så femte og lene meg tilbake med hånda slapt på rattet...

Hodet mitt er så kreativt for tiden, og jeg tenker på alle mulighetene eiendommen og huset vårt faktisk har. For gjett, da, jeg hater ikke huset lenger, jeg er faktisk begynt å bli litt glad i det, litt sånn kribler-i-magen-glad i det, fordi jeg ser hvordan jeg klarer å være med å forme det. Alle kvinner elsker å endre på ting(folk), og hvis det innebærer at man kan kjøpe, shoppe, handle i tillegg så er det selvsagt en vinner. Jeg shopper dog mest i mitt eget hode og med mine framtids-penger, så det er litt frustrerende, men bare vent til jeg en dag har penger - da står hvertfall ideene klare. Det meste kan gjøres også, vet du, det er bare å gjøre det. Hagen vår, jeg må bare få flytta hit et stort tre - vi har ikke trær i hagen, bare noen stusselige epletrær, og det savner jeg. Vi har ikke så flat plen heller, men gi meg noen tonn med jord så ordner det seg. Jeg elsker pasteller, og jeg har lyst til å bade rommet til baby i pasteller, blått og rosa, grønt og lilla - jeg...

Jeg gleda meg så til Skavlan i kveld, kjente jeg var skikkelig klar for norskish underholdning og bare "nå begynner det!" da klokka var fem på halv. Og så er det bare gjester jeg ikke aner hvem er, en mann og hans sønn som snakker om å være og ikke være homo samt en eller annen Spray Spetalen som jeg visstnok burde vite hvem er. Så jeg ble sittende med iPaden istedet, og så "måtte" jeg opp å se til lillebabis (som sov søtt klemt opp i et hjørne av sin 100x60 cm seng) og så endte jeg opp på her. På Macen. Eller, iMacen for å være helt nøyaktig ;) Gah, nok en totally uinteressant kveld. Kan jeg ikke bare gå og legge meg? Det er en hel hær av blacksmiths som hamrer inni hodet mitt, og det henger en elefant i hvert øyelokk. Går det an å tegne et klarere bilde av hvor trøtt og sliten jeg er? Kanskje jeg burde døpe om bloggen til trøttehue da jeg innser jeg snakker om den forbanna søvnen stort sett all the time. Jeg er så misunnelig på alle menn, hvertfall min mann, so...

Så var det kveld igjen, jeg sitter her med mine såkalte "voksesmerter" i bena - jeg har måtta innse for (ikke så veldig) lenge siden at det nok ikke er vokse-smerter, bare vanlige smerter som sikkert kommer av for mye gåing eller en eller annen dødelig, mystisk sykdom. Apropos gåing, jeg er jo tilbake på jobb. Der går jeg veldig masse, opp og ned trappa og fram og tilbake i barneavdelinga mi. Plukker fram bøker til folk og fe, samt til meg selv. I løpet av åtte måneder har det rukket å komme ut durabelig mye bøker - jeg har ikke sjans til å oppdatere meg på alt. Det gjør meg litt stressa, for min stolthet er at jeg kjenner nesten alle bøkene i hyllene. Ish. Elsker å finne fram til de rette bøkene når sjenerte, uinteresserte tiåringer kommer med sine ivrige mødre for å finne bøker. Når man ser et hint av iver i den nevnte tiåring når man finner en bok som "åh! den har jeg hørt om!" - ja da føles det jo slettes ikke så verst. Mission accomplished liksom. Check. Ap...

Blomster og plen og sånn - njæ, de får stå urørte i dag og ser det ut som. Det viser seg at gressklipperen vår sannsynligvis har tatt kvelden uansett, så da slapp vi det. Jeg og baby koser oss heller inne. Akkurat nå står den lille og tygger på søppelbøtta. Det er mangt som kan brukes for å lindre kløende gommer. Ute regner det - det må jo bli gratis strøm i vinter sånn som det har regna. Vinteren blir forøvrig ekstrem i år, det kjenner jeg på meg. Det kommer til å bli rekordmye snø og ned mot -40 i innlandet. Folks vann kommer til å fryse og det blir enorme erstatningskrav. Bare sånn at dere er klar over det. Det er vel flere enn meg som føler de ikke har hatt sommer i år, det verste er at jeg tror vi må bli vant til det. De siste årene har det vært fint i april og mai, møkkavær i juni, juli og august og så er det uinteressant åssen september osv. er da disse månedene ikke er sommer uansett. Det spørs om vi må re-tenke alt og ha sommerferie i april og mai i stedet. Eventuellt i...

I dag har jeg sovet så mye at jeg ikke egentlig er trøtt nå som jeg burde være trøtt. Jeg har noen dager innimellom hvor jeg på en måte er låst inni meg selv, og de dagene har jeg funnet ut er best å sove seg gjennom. Så har jeg en mann som vekker meg når det er middag og ellers lar meg være i fred. Å lytte til kroppen sin er noe av det vanskeligste jeg vet, og det oppfattes så fort som en egoistisk ting å gjøre. Men jeg har blitt flinkere, og gidder ikke å mase og krangle med kroppen min de dagene jeg ikke funker til annet enn å være statist i vårt liv. Så får mann og barn være hovedpersonene de dagene - til jeg er tilbake. Hø hø. Det var forøvrig strålende sol i dag, jeg så det gjennom gardinene jeg ikke klarte å trekke godt nok for. Etter at det hadde regna en stund, vel og merke. Plenen skulle vært klippa, den vokser jo gudbedremeg så fort fortsatt. Hva er poenget, liksom, vi er jo litt over den der plante/blomster/hage-perioden nå? Så bare dø du kjære plen, det er så umotiver...

Og en kvinne som holdt et barn mot brystet sa: Snakk til oss om Barn. Og han sa:  Deres barn er ikke deres barn. De er livets sønner og døtre som lengter etter seg selv. De kommer gjennom dere, men ikke fra dere. Og selvom de er sammen med dere, tilhører de likevel ikke dere. Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker. for de har sine egne tanker. Dere kan huse deres kropper, men ikke deres sjeler, for deres sjeler bor i morgendagens hus som dere ikke en gang kan besøke, ikke en gang i deres drømmer. Dere kan strebe etter å likne dem, men forsøk ikke å få dem til å likne dere. For livet går ikke baklengs eller dveler ved gårsdagen. Dere er buene som deres barn blir sendt utfra som levede piler. Bueskytteren ser målet på uendlighetens sti, og Han bøyer deg med sin kraft så Hans piler skal fly langt og raskt. Føl glede når bueskytterens hånd bøyer deg; For slik som Han elsker pilen som flyr, elsker Han også buen som er stø. -Khalil Gibran-

Lørdagskveld er det samme som god-mat-kveld, godteri-kveld og en eller annen film-kveld. Det ble biffbiter og bakte grønnsaker, samt en ekstremt sterk hvitløksdressing. Filmen var "Book of Eli", med Denzel Washington, og den så så lovende ut på baksida, men så viste det seg bare å handle om en blind misjonær på tur. Jeg bare "oooOOoo"! Så nå skal jeg snart pusse tennene og krabbe under dyna med siste bit av "Hypnotisøren" av Kepler - jeg begynner å ane hvordan den skal slutte, men jeg håper jeg blir skikkelig overraska - det er så digg. Hæ? Den lille sukkerklumpen (...) sover søtt i senga si. Hu er litt forkjøla, så det hender hu våkner med tett nese og et vræl i babycallen. Jeg hater å gi nesedråper, nemlig fordi hu hater det. Hu blir helt panisk og jeg føler meg som en barnemishandler. Derfor overlater jeg det til mannen. Jeg håper hun en dag ser sammenhengen mellom nesedråper og den gode følelsen etterpå, når snørret blir borte og søvnen kommer...

I går var jeg to meter unna å bli flat som ei pannekake, da en løk i BMW trodde det var greit med en forbikjøring i et kryss med avkjøringsfil. Foten min var klar på pedalen, og jeg kasta bare et random blikk til venstre da jeg praktisk talt kjente svosjet i det han passerte meg. Jeg ble bare sittende i bilen og gape, og vissheten om at jeg ville bli truffet av en bil i 90 km/t hvis jeg ikke hadde kasta det ekstra blikket var utrolig ubehagelig. En ting er det at jeg ville vært død. Sannsynligvis ganske most. En annen ting er at babisen min ville vært uten en mor. Akkurat det poenget gjør at jeg angrer på jeg ikke la meg på hjul etter jævelen.

Jeg får alltid mest inspirasjon på høsten, når verden er i ferd med å pakke sammen sommeren og forberede seg på en vinter i dvale. Det er som å rydde opp etter en fest, energinivået går ned, antiklimakset er der og du føler deg litt tom. Når du kjenner at du må ha en god pause før du begynner planleggingen av neste fest. Jeg er født på høsten, så kanskje det er derfor jeg får inspirasjon av denne nedpakkingen. Naturen råtner og dør, fuglene jobber frenetisk med å forberede seg på vinteren og sola kjemper mot kulda i en allerede avgjort kamp. Herregud, jeg blir jo så lyrisk at det nesten er flaut. Men jeg hører visst hjemme i høsten. Når frostsola skinner. Tiden har gått siden mitt siste innlegg. Vi har fått ei lita jente, og jeg elsker å være mor. Jeg har lett etter meningen med livet mitt helt fram til nå, og jeg er lei for å si det, men klisjeene stemmer. Å være mor, eller mamma, er det det handler om. Jeg mener ikke at man ikke kan være lykkelig uten barn. Jeg mener bare at jeg ...