Frostsol

Er det noen som ikke husker hvor de var i dag for ti år siden? Jeg husker det veldig godt. Jeg satt i mitt lille, grønne hus og spiste svært sen frokost mens jeg så noe på TV som jeg trodde var en utrolig merkelig ulykke. Et fly hadde flydd inn i en skyskraper i New York. Og mens jeg satt der som et spørsmålstegn, kom det jammen meg ett fly til. Jeg lurer på hva som hadde skjedd dersom USA hadde valgt å svare på terror med kjærlighet. Er det mulig for et land å snu det andre kinnet til i en slik situasjon? Kunne de latt være å svare med krig. Dersom de hadde latt være, kunne antallet drepte forblitt de grusomme 3000 fra World Trade Center og ikke den millionen som skal være drept i Irak etter USAs invasjon? Hva hadde vi i Norge gjort, dersom det viste seg at terroraksjonen 22. juli var begått av en islamistisk gruppe og ikke en psycho blondine fra Norge. Hadde vi da bytta ut rosene med slagord og krav til regjeringa om å foreta seg noe? I dag regner det igjen. Tåka ligger l...

Det er vanskelig å få fram hvor fantastisk det er å være hjemme i Norge igjen uten at det høres ut som om vi ikke har hatt det topp i New York - men det er fantastisk å være hjemme igjen. Norge er enkelthetens land, det er et land for oss som liker å klare oss sjøl, ordne opp. Det er for oss som liker stillhet og som forstår at vi alle er en del av en helhet, og at vi ikke kan tute oss fram i verden. Etter en lang reise i vonde flyseter var vi framme på Gardermoen tidlig om morgenen i følge norsk klokke, men svært seint i følge våre amerikaniserte kropper. Allerede trøtte fikk vi kjempet oss gjennom 9 grader og regn (vi smilte hele veien) fram til en bil som tålmodig hadde ventet på oss i 3 uker. Turen gikk dog ikke nordover til myk sofa, men sørover for å hente en katt som også har ventet tålmodig i 3 uker. Deretter nordover igjen for å hente en hund som sannsynligvis ikke har sjenket oss mange tankene. Ni timer etter at flyet landet i vårt lille land stod vi i huset jeg f...

På en kokvarm, stappfull og fuktig t-banestasjon i New York sa det stopp for undertegnede, som med ett ble kjempe-gravid. Kvalm, svimmel og på grensen til panisk måtte jeg innse at det ikke ble noen tur til Central Park på meg. Tilbake på hotellet, aircondition satt til 18 grader og hodet på ei pute - jeg tror det er dette som blir min lørdag. Så mens jeg hviler hormonene mine, tenkte jeg å fortelle litt om de to hotellene vi har bodd på mens vi har vært her. Først ut er The New York Palace  som ligger i et pent strøk i Midtown. Det er et såkalt luksus-hotell med 4,5 stjerner. Lobbyen gav ikke preg av luksus. Det var pent der, men de ansatte gjorde ikke noe ut av sine gjester og det krydde av turister. Rommet var fint, men det var så mye bråk fra gata at vi ba om å få bytte rom. Det fikk vi, og det var mye bedre. Gode senger og veldig god plass. Vi bodde der 3 netter og spiste ikke frokost der - så bortsett fra rommet var det ikke mye vi brukte hotellet. Men alt var rent og...

Etter snart 18 dager i det store Eplet, føler jeg at jeg kan si dette: Ja, du leste riktig. Jeg er kanskje en av få som ikke kommer hjem fra denne verdens hovedstad med stjerner i øynene og planer om en ny tur så fort lommeboka har vokst på nytt. Mine drømmer og forventninger kolliderte totalt med meg selv - jeg ER en bonde i byen, jeg liker stillhet og god plass og jeg misliker sterk varme. Jeg har faktisk også et gen jeg ikke visste jeg hadde - nemlig det genet som blir lei av shopping. Who knew. Nå tenker du kanskje at negativiteten min virkelig har nådd sin absolutte høyde. Da må jeg derimot skuffe deg, for jeg har hatt snart 18 fantastiske dager i New York. Jeg har nemlig vært her med min aller beste venn, og vi har det utrolig gøy uansett hvor vi er. Vi ler oss skakke over hvor utrolig latterlige amerikanere i trafikken er, hvor meningsløse sikkerhetssjekker av vesker og køsystem her er og hvor elendige TV-reklamene er. For oss har det vært utrolig underholdende å innse hvor ...

Til tross for alt det forferdelige som har skjedd i Norge de siste dagene, forsøker vi å kose oss her i New York. Vi følger med på nyhetene og diverse sosiale medier, og får med oss grusomme historier og provoserende uttalelser fra en massemorder som har misforstått verden så totalt at det er vanskelig å forstå. Umulig å forstå. På mange måter skulle jeg ønske vi var hjemme, slik at vi kan vise vår støtte og ta del i  markeringene som er rundt omkring i landet. Det føles til tider meningsløst å vandre rundt i en travel by og forsøke å være munter, når hodet er fullt av bilder fra det man har lest i avisene. Vi blir hele tiden minnet på det, ved synet av en politimann, en actionfilm eller når det ekle trynet til he-who-must-not-be-named dukker opp i avisa til sidemannen på metroen. Men til tross for alt har vi hatt noen fine dager i New York. Det er dog hetebølge her, noe som passer dårlig for ei jente som får panikk så fort kroppstemperaturen stiger en halv grad, men ma...

God morgen, klokken er litt over åtte en torsdag morgen i Richmond, Virginia. Kroppen min er fortsatt  i Norge-modus, og derfor er jeg ganske våken ettersom norsk tid er omtrent litt over to. Nå er jeg her, dere! Og selv om vi ikke er i New York enda, så er det en opplevelse å være her nede også. Ettersom min mann er kledd i grønt, så befinner vi oss på et nokså militært område. Og dersom noen har sett TV-serien "Army wives" så kan jeg bekrefte at det er svært likt i virkeligheten. Her er amerikanske flagg og patriotisme så langt øyet kan se. Konene kjører rundt i usedvanlig flotte, skinnende og store biler mens mennene marsjerer syngende og i takt langs veiene. Det er dog ikke lov å ta bilder her, så selv om jeg kanskje har gjort det likevel (host) så kommer det ingen hit. Men vi kan jo snakke om flyturen over hit, da. Flyturhistorier er alltid morsomme. Spesielt når de er så lange og kjedelige som denne. Jeg dro fra Norge halv åtte på morgenen, flyet gikk elleve - og klok...

Jeg tar meg sommerferie! Så her blir det stille en god stund. New York nærmer seg med stormskritt, og etter så lang ventetid virker det nesten utrolig at jeg skal dit. Handlelista er klar, kofferten er pakka (så og si tom) - its time! God sommer alle sammen!

Å klippe plenen i 18 klamme, overskyede grader - når gresset er altfor langt og til dels fuktig, og tusen fluer surrer rundt deg og lander i øregangen og på leppene dine..... Trenger jeg å si mer. Slikt får meg til å koke av raseri. Men jeg lot verken gressklipperen, som til stadighet daua, eller fluene stoppe meg og plenen er atter halvveis presentabel. I et tidligere innlegg var jeg raus og gav den norske sommeren en ny sjanse. Nå kan den derimot drite i å tro den kan gjøre det godt igjen med sol, for juni og begynnelsen på juli har vært så latterlig at det har gått over til tragisk. Skal tro om det er slutt på den gammeldagse, norske sommeren? Har klimaendringene gjort Norge til et eneste stort Nord-Norge? I dag har jeg også brukt endel tid på å sortere og notere alt jeg har lyst til å se i New York. Mye av det er nok ganske jentete (shopping), så vi får se hvor mye jeg må stryke av lista når min bedre halvdel får se den. Meatpacking district og SoHo samt en haug med avenuer...

I dag har det vært sommer i Moberget. Jeg sier har vært fordi det nå regner og tordenskyene er på vei. Jeg har akkurat redda klesvasken fra snora. Men noen timer på solsenga har jeg fått, og hva er vel bedre som mellommåltid enn en "liten" skål med jordbær og fløte*? Bortsett fra sol og jordbær har dagen vært utrolig kjedelig. Nå vil jeg spise jordbær i Central Park! Ikke helt hva jeg tenkte på, men minnesmerket for John Lennons død skal uansett besøkes. * ingenting.

Jeg våknet opp i Moberget i dag også. Jeg skulle ønske jeg heller våknet opp i Richmond, Virginia, og at det bare var et par dager til vi skulle dra til New York. (Bilder hentet fra weheartit.com) Men jeg våknet altså opp i Moberget. Sola og fuglene har stått opp, men noe sier meg at det bare er timer til de går og legger seg igjen. De har nemlig lurt oss daglig nå en god stund. Lover gull og grønne skoger, men gir oss gråstein og klissvått gress.

Vi har fortsatt ikke optimalt Internett hjemme, så jeg sitter med min lille Packard Bell 8 tommer samt Telenors mobile nett, og forsøker å ikke rive meg i håret mens den bruker fire minutter på å laste opp hver eneste side. Det gjør det ikke særlig gøy å være på nett. Og helt umulig å laste opp og ned og redigere bilder. Forhåpentligvis kommer den greia vi trenger, i posten på mandag. Føler meg sjelden så handicapet som når jeg ikke har nett. Og bortsett fra å rive meg i håret på grunn av nettet, river jeg meg i håret av vulkanutbruddet som sannsynligvis kom KUN for å gjøre meg stresset. Jeg løper som en galning mellom radionyhetene, TVnyhetene og nettnyhetene. Enn så lenge har den ikke skapt noen problemer for andre enn de som skal til Island - og de gidder vi jo ikke bry oss om. Snakkes når nettet vårt er oppe igjen.

Å reise fra pus for noen dager går helt fint, hvertfall på sommeren. Men å reise fra pus i tre uker er umulig. I teorien hadde det sikkert gått bra. Hun klarer seg fint selv, fanger både mus og fugl og går ned i bekken og drikker vann. Men jeg er av den oppfatning at når man skaffer seg et dyr, så har man ansvar for å passe på de. Hva hvis hun blir skada og ingen er her for å sjekke til henne? Det tok henne bare en natt å nesten få klort ut øyet sitt i fjor sommer. Og siden vi ikke har noen som kan se til henne, og heller ikke har råd (eller hjerte) til å sette henne på et kattehotell så lenge - så har vi rett og slett bygd et hus til henne. Huset er på 10 kvadratmeter, nesten like mye plass som jeg hadde å boltre meg på mine tre år som student. Det har masse soveplasser innendørs, og morsomme klatresaker utendørs. Hun kan velge helt selv om hun vil ut eller inn, og hun har flott utsikt over elva som veldig ofte huser både kanadagjess og elg. Hun har sin egen private tjener som tø...