Frostsol

For en herlig dag! Jeg våknet til grått og kaldt vær og ble skuffet fordi avisene har lovt oss sommervær denne helgen. Heldigvis kom det etterhvert, og nå har jeg vært ute i hagen i flere timer. Jeg har raka, rydda og kasta, samt klatra over kasser og søppelsekker og rot på låven for å hente ned hagemøblene våre. De har jeg vaska rene og plassert randomly på plenen. Møblene er fryktelig stygge og plenen er humpete - så alt i alt ser det bare teit ut. Men noe må man ha å sitte på inntil plenen er fin og rotting-møblene er kjøpt. (Ergo, en stund til.) Og så har jeg selvsagt tatt bilder. Jeg fikk lov til å ha med pus på et bilde denne gangen. Som du ser, så var hun ikke kjempefornøyd, men hun følte seg i det rause hjørnet i dag. Jeg ser forøvrig også litt rar ut på dette bildet, "Hei det er da ikke meg" tenkte jeg da jeg så det, men så kom jeg på at det er det jo. "Nå er det nok", sa pus og overlot meg til meg selv. Mens vi holdt på med vegger og panel og riving ...

I dag våknet jeg til SNØ på alle kanter. Jeg tror jeg stod i ti sekunder og bare stirret ut av vinduet, med halvåpne øyne og munnen på vidt gap, før jeg skjønte hva det hvite på plenen var. Skein ikke sola plagsomt inn vinduet i går da? Jeg synes huske det var langt unna snøgrader da jeg gikk og la meg. Heldigvis brukte sola like lang tid på å smelte det, som det tok meg å vaske ansikt, få på fjeset, stappe inn linser og rette ut håret. Det er dog inmari kaldt i stua i dag, og siden jeg har rydda bort vedposen og nekter å gå ut og hente den igjen, har jeg heller skrudd opp ovnen og henta pleddet. Det er dessverre så mange hull i pleddet mitt at det ikke varmer stort. I dag har jeg laget middag selv. Hvilken bragd, tenker du kanskje mens du himler med øynene. Problemet er bare at jeg nok en gang eksperimenterte, det vil si at jeg lagde mat uten noen konkret plan og uten noen oversikt over ingredienser. Jeg har et annet handicap når det gjelder matlaging, det er at jeg aldri...

Hei alle sammen. Har dere hatt en fin lørdag så langt? Jeg h ar nettopp kommet hjem fr a jobb og  e n ganske sliten. Me n jeg akter ikke å gjenta gårsdagens f eil, da jeg "bare" skulle slappe av "l i tt" på sofae n en "liten stund" og endte opp med å sove i to timer samt b l i så slapp og rar at jeg ble i sofaen hele kvelden. Så straks skal jeg ta på meg en genser og et par st ø vler* og d r a ut for å rake plen. Brøytebilen har nemlig etterlatt et teppe av grus på halve plenen. Kjempegøy å plukke opp, men alternativet er å ø d elegge gr a ssklipperen - så det er e g entlig ingen alternativer. * *Bukse har jeg allerede på. *Finner du den skjulte beskjeden?

Nok en fantastisk vårdag med 21 varmegrader og herlig sol. Jeg har bestemt meg for å late som det er sommer allerede nå, for på den måten blir sommeren ekstra lang. Vi er ikke akkurat bortskjemt med sol og sommer, vi som er født i dette landet, så da må vi ta det vi får. Det er heller ingen garanti for at juni og juli skjenker oss sol, så vi får nyte det når vi har det. I dag har jeg tilbrakt noen timer i skogen, sammen med min far. Vi gikk litt oppover og litt innover og endte opp ved en foss. Ikke helt inntil, for snøen ligger fortsatt flere steder, men så langt at vi hvertfall kunne se den. Det var lett å gå, og formen er ikke så dårlig som jeg hadde frykta. Ikke var det avskrekkende langt heller, så viljen fulgte meg hele veien. Nå er jeg hos min mor, og vi skal innta litt middag. Jeg kjenner lukta av hjemmelagde kjøttkaker og kålstuing - herlig. Litt senere skal jeg sette meg i bilen og kjøre til fjells, for der venter trivelig selskap samt en kortstokk...

Etter skrivende stund sitter jeg på en veranda i hjembygda som mer enn noe minner om en solvegg i langt varmere land enn Norge. Eller hvertfall i en langt varmere måned enn april. Buksa er bretta opp, solbrillene er på - og jeg diskuterer med meg selv hvorvidt jeg skal tørre å bytte fra tskjorte til singlet. Jeg kjenner nemlig landet mitt, og vet den er en stor luring som sender de varme solstrålene sammen med en trekk som minner oss om vinteren bak oss. Jeg gidder ikke å bli syk, så tskjorte får være vågalt nok. Det er dårlig med bilder å hoste frem på fremmed PC, så denne lille hilsenen fra meg får illustreres med en enkel stadfesting.

Plantasjen selger påskeliljer (jeg tror hvertfall det er det) for 10 kroner stykket. Så til tross for at jeg har avlyst Prosjekt hage 2011, så dro jeg og kjøpte to stykker i dag. Det tror jeg reisebudsjettet mitt vil tåle. Dette er visst blomster som tåler frost og som igrunnen ikke forventer seg noe som helst.  Sånt liker en grønn hageeier (to' du an, grønn som i grønn og ikke grønne fingre.) Så får vi bare håpe frosten holder seg unna likevel, for KRUKKA tåler ikke frost. Den lille pip-pipen kan lett bli offer for bad taste-diskusjonen, men jeg slår igjennom først som sist og røper at i min hage vil du finne både pip-pipper, kålormer, sommerfugler og andre små figurer. Jeg elsker dem! Dette er vannkanna mi og jeg skoggler høyt hver gang jeg vanner med den. Den ble kjøpt som "accessoire", men etter at jeg oppdaget at den samler regnvann når den har stått lenge nok i blomsterbedet, ble den omgjort fra pyntegjenstand til bruksgjenstand.  Og den gjør jobben sin...

Jeg stod opp ganske tidlig i dag, for pus skulle til dyrlegen og få vaksine. Ettersom hun hadde vært ute hele natta, så tenkte jeg det var greit å ha god tid på meg - til å lete etter en pus som sikkert ikke ville inn. Det var nok ikke så dumt, for først ti minutter før vi var nødt til å sette oss i bilen, fant jeg henne - sovende i sagflisen. Der lå hun og glippet med øynene og påstod hun ikke hadde hørt meg rope og bære meg den siste timen. Men til tross for sjarmforsøket - vaksinen måtte tas. Pus røyta nok bort all vinterpelsen de få minuttene vi var der, hun trives ikke hos dyrlegen. Men hun var frisk som en fisk og plutselig var vi hjemme i Moberget igjen. Pus har fått seg en beiler, da. En svart katt med hvit ring rundt det ene øyet. Han er såpass pen at jeg absolutt godtar det. Jeg ser de rett som det er sitte og titte på hverandre, han staut og kjekk mens pus viser sine mest feminine bevegelser for å vise at selv om hun dessverre ikke lenger er noe avls-tema, s...

Tror jeg må innse at jeg overvurderer meg selv når jeg planlegger å dra å trene ETTER en lang senvakt med påfølgende foreldremøte. Da er jeg igrunnen både sliten og lei, og det eneste som frister er å komme seg innenfor hjemmets fire, varme vegger. Våknet til den koselige lyden av regn i dag. Helt til jeg kom på at jeg hadde hengt ut alle vinterjakkene og dressene på klessnora dagen i forveien. Jeg vurderte å spurte ut og forsøke å redde restene, men bedageligheten min klarte å overbevise meg om at skaden sannsynligvis allerede hadde skjedd - så jeg snudde meg rundt og sov litt til. Nå har derimot regnet blitt omgjort til snø, og det var rene julestemningen her tidligere. Det føles veldig urettferdig at regnet ikke klarer å holde seg som regn her oppe, for bare noen meter nede i bakken er snøen så og si borte. Vi har som regel våren tre-fire uker senere enn de som bor i sentrum. Men så setter vi enda større pris på den da. Eller noe.

* Advarsel. Under følger et utrolig uinteressant og kjedelig innlegg. Her om dagen hadde jeg den store sko-dagen. Det innebar å hive alle skopar som lå og slang i gangen ut på trappa, støvsuge de, pusse de og impregnere de. "Støvsuge", sier du? Ja. Når man har Leonberger, så må det meste støvsuges med gjevne mellomrom. Duker. Pledd. Jakker. Gardiner. Og sko. Skoene på bildet er ikke av det eksklusive slaget. Noen skisko, noen vitersko, noen fjellsko, et par Nesna-lobber - og min manns militærsko. Hvis du ser nøye etter, så er hans skopar de eneste jeg ikke har rørt. Klok av tidligere skade kommer jeg aldri mer til å røre hans arbeidsutstyr. Sist jeg forsøkte å vaske ei av jakkene hans, glemte jeg å ta av noen av merkene - og det holdt på å bli katastrofe. Typisk meg haddde akkurat den impregneringa jeg bruker endt opp med å farge skoene hans rosa. Så derfor lot jeg skoene hans være. (Men de ble støvsugd.)

Nå nærmer det seg vår og sommer, så da var det vel på tide å endre litt på designet her på bloggen. Nå ble det veldig grønt, men det får duge enn så lenge. I dag har jeg gjort noe jeg aldri har gjort før, jeg har nemlig vært på radio. I forbindelse med jobben, vel og merke. Jeg fikk en telefon fra NRK Hedmark og Oppland, hvor programlederen for formiddagssendinga lurte på om jeg kunne komme og snakke om gutter og lesing. Hun hadde hørt meg på et foreldremøte en gang, og syntes jeg hadde noen fine tips til bøker som passer for nettopp gutter. Privat er jeg både pessimistisk og negativ, men i jobbsammenheng er jeg et eneste stort "ja" - så jeg sa selvfølgelig ja til også dette. Det var kjempegøy, og selv om jeg var veldig nervøs i starten, så gikk det bra - og jeg håper jeg klarte å inspirere noen til å dra på biblioteket. Jeg har hørt sendinga nå i etterkant og jeg slås av hvor rar stemmen min høres ut. Jeg pynter liksom litt på både dialekt og tonefall. Men dommen fra d...

Denne søndagen går nok over i historien som en av mange jeg aldri kommer til å huske. Men det er greit - jeg har vært ute og sett spor av våren! Snøen smelter så fort at man skulle tro den hadde et bedre sted å være. Og dermed avdukes slikt som hører våren og sommeren til. Tørt og bart treverk.   Gress, steiner og vann.   Smeltende is.   Ei låvebro som snart er bar!   Bart rundt huset - når minusgradene garantert er borte skal jeg plante noe her. Tips til hva?   Sol på tørre, varme husvegger.   - men fortsatt mye snø.

15 varmegrader i dag! Det feira jeg med en liten Bergene Melk - verdens beste sjokolade. Egentlig liker jeg ikke sjokolade noe særlig, men denne går uproblematisk ned. Deretter kjørte jeg hjem og polerte bilen. Mer om dette senere.

Det er fortsatt en stund til våren kommer på låvebroa. Men når den først kommer, er dette favorittplassen min på hele eiendommen. Buffy er veldig glad for at det fortsatt er masse snø!

Et fantastisk bilde av et fantastisk fenomen. Nemlig fenomenet som heter Tørr Trapp fordi Sola skinner! Jeg forsøkte å gjøre rumpa mi så liten at den fikk plass på en av flekkene, men det gikk dessverre dårlig. Jeg tror heller jeg skal la sola gjøre ferdig arbeidet sitt. Men jeg gleder meg storveis til å ta den kaffen jeg ikke drikker, med meg ut på trappa og ikke drikke den der for første gang! Ingenting slår det. Og da jeg stod inne på kjøkkenet i dag, bøyd over søppelbøtta fordi jeg skulle ta ut den fulle søppelposen (interessante detaljer), så kjente jeg liksom noe som varma meg på ryggen. Jeg bare "hva ER det som gjør det så sinnsykt varmt på ryggen?!" før jeg bare "Sooola!!". Ja. Så dere skjønner nok hvor mye dette solskinnet betyr for meg. Nå skal jeg dra på meg noe annet enn Hello Kitty-buksene mine (jeg lover at jeg vasker de avogtil) og kjøre ned til sentrum. Det er full fest der denne helgen, marknadshelg som det er, så jeg regner med det er masse h...

Var det noen som sa vår?

Lite folk på jobb i dag, lite folk i byen generelt. Har så vidt fått med meg at det arrangeres noe greier i Oslo for tiden, så det spørs om alle var der - analogt eller digitalt. Jeg har lite til ingenting spennende å fortelle, ingen kriser og ingen planer. Jeg er hjemme og hører på vinden terrorisere trærne der ute. Den går hvertfall inn for å blåse bort vinteren, det skal den ha! Nå skal jeg bruke litt tid på å bestemme meg for hva jeg skal gjøre. Skal jeg 1) støvsuge 2) vaske opp 3) spise eller none of the above. Vet ikke, og bryr meg ikke. Da min mann kom hjem fra Sverige, fikk jeg en god, svensk klem. (Og en norsk en, selvsagt.)

Livet leker når sola skinner, sola må være tidenes lykkepille! Sola gir håp og frie luftveier! Livet våkner og mørket dør! Tilogmed jeg blir full av optimisme, positivisme og andre ismer når sola finner veien til mitt skue. Sola skinner og gradestokken viste for første gang på mange, mange måneder PLUSSgrader. En hel plussgrad. Fuglene kvitrer og snøen på taket smelter og drypper ned på neser og nakker. Jeg har tilogmed tatt årets første skritt på tørr asfalt i dag. Og jeg har blitt ny på håret: (Jeg blunder for å illustrere at jeg liksom soler meg.) Som om det ikke var nok, har jeg fått gladmelding om at min gubbe kommer hjem en dag tidligere enn planlagt - ENDELIG får jeg litt selskap oppi skauen av andre enn den ekstremt annoyinge katten Jeg-vil-ut-nei-inn-nei-ut-nei-inn og frøken Skal-vi-ikke-gå-lang-tur-i-dag-plis-plis-plis-Buffy. Denne dagen er virkelig perfekt. I tillegg har jeg kjips.

Våknet til en nydelig dag! Jeg er frisk og sola skinner. Men to dager uten mat har visst hatt effekt på kroppen. Da jeg kjempa meg gjennom snøen for å komme fram til mine to epletrær (som jeg tenkte jeg skulle beskjære), ble jeg helt utslitt, svimmel og måtte krabbe meg inn igjen på sofaen. Så jeg får gi meg selv litt mer tid før jeg går løs på huset, som virkelig ikke ser ut etter to dagers forfall. Buffy ser ut til å nyte sola og vårstemningen.

"Når vinteren kommer, kan da våren være langt unna?"