Snø?!
I dag våknet jeg til SNØ på alle kanter. Jeg tror jeg stod i ti sekunder og bare stirret ut av vinduet, med halvåpne øyne og munnen på vidt gap, før jeg skjønte hva det hvite på plenen var. Skein ikke sola plagsomt inn vinduet i går da? Jeg synes huske det var langt unna snøgrader da jeg gikk og la meg. Heldigvis brukte sola like lang tid på å smelte det, som det tok meg å vaske ansikt, få på fjeset, stappe inn linser og rette ut håret.
Det er dog inmari kaldt i stua i dag, og siden jeg har rydda bort vedposen og nekter å gå ut og hente den igjen, har jeg heller skrudd opp ovnen og henta pleddet. Det er dessverre så mange hull i pleddet mitt at det ikke varmer stort.
I dag har jeg laget middag selv. Hvilken bragd, tenker du kanskje mens du himler med øynene. Problemet er bare at jeg nok en gang eksperimenterte, det vil si at jeg lagde mat uten noen konkret plan og uten noen oversikt over ingredienser. Jeg har et annet handicap når det gjelder matlaging, det er at jeg aldri "smaker det til". Jeg har aldri skjønt hvordan man "smaker det til", for man vet jo sjelden hvordan det skal smake før man har smakt det!? Derfor pleier jeg å lage krydder-coctail og satse på det beste. I dag fant jeg tilogmed litt fløte i kjøleskapet. Resultatet var noe som så ut som spaghetti og kjøttsaus, bortsett fra at vi var tom for spaghetti så det ble makaroni, og kjøttsausen smakte KUN av den desiliteren med vann jeg hadde oppi til slutt - og ikke av all krydderet. Ketchupen klarte ikke engang å redde måltidet.
Når det gjelder meg og matlaging så er det altså en ting som gjelder: oppskrift.
Bortsett fra all denne klagingen over snø og kulde og dårlig mat - livet er godt som muldvarp. Nå venter jeg bare på at energien atter skal strømme gjennom meg slik at jeg får vaska huset og rydda litt i hagen. Jeg har dog innsett, etter mange år som meg, at min energi ikke kan tvinges frem. Så i mellomtiden tar jeg meg et eple mens jeg venter.
Det er dog inmari kaldt i stua i dag, og siden jeg har rydda bort vedposen og nekter å gå ut og hente den igjen, har jeg heller skrudd opp ovnen og henta pleddet. Det er dessverre så mange hull i pleddet mitt at det ikke varmer stort.
I dag har jeg laget middag selv. Hvilken bragd, tenker du kanskje mens du himler med øynene. Problemet er bare at jeg nok en gang eksperimenterte, det vil si at jeg lagde mat uten noen konkret plan og uten noen oversikt over ingredienser. Jeg har et annet handicap når det gjelder matlaging, det er at jeg aldri "smaker det til". Jeg har aldri skjønt hvordan man "smaker det til", for man vet jo sjelden hvordan det skal smake før man har smakt det!? Derfor pleier jeg å lage krydder-coctail og satse på det beste. I dag fant jeg tilogmed litt fløte i kjøleskapet. Resultatet var noe som så ut som spaghetti og kjøttsaus, bortsett fra at vi var tom for spaghetti så det ble makaroni, og kjøttsausen smakte KUN av den desiliteren med vann jeg hadde oppi til slutt - og ikke av all krydderet. Ketchupen klarte ikke engang å redde måltidet.
Når det gjelder meg og matlaging så er det altså en ting som gjelder: oppskrift.
Bortsett fra all denne klagingen over snø og kulde og dårlig mat - livet er godt som muldvarp. Nå venter jeg bare på at energien atter skal strømme gjennom meg slik at jeg får vaska huset og rydda litt i hagen. Jeg har dog innsett, etter mange år som meg, at min energi ikke kan tvinges frem. Så i mellomtiden tar jeg meg et eple mens jeg venter.
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)