Frostsol

Jeg har gått inn i vente-modus. Jeg enser at det snør ute, at det føyker tilogmed, jeg enser at det er kaldt - minus atten i går, og at bilene kjører av veien i hopetall på grunn av svært glatte veier. Men jeg aner knapt hvilken dag det er eller hva klokka er. Jeg går kun og tenker på å hvile, sove, spise, samle energi og skjerpe sansene. Og alt skjer helt av seg selv, det er ikke noe jeg har planlagt. Jeg har verken tid eller rom for annet enn meg selv og oss akkurat nå, det tok meg tre kvelder å bestemme meg for at det var greit å dra på kino. Aller helst vil jeg sitte i kroken min og forberede meg, på det som kan skje når som helst, men som sannsynligvis ikke skjer på lenge enda. Og det er kroppen min som styrer showet helt på egenhånd, jeg gjør bare som jeg blir fortalt. Det er utrolig fascinerende.

Tidlig i januar, og jeg lengter allerede mot sommeren. I dag har det vært kaldt, minus syv og snøhvitt overalt. Da er det godt med ullpledd og en myk sofakrok. Og varme drømmer. Nå drømmer jeg om vår første ferietur som en familie på tre. Danmark, kanskje. Kjøre bil og leie et feriehus ved stranda. Dyppe bena i et iskaldt hav og ha piknik på stranda, med en ustø liten krabat som vralter omkring. Jeg gleder meg. We all have our time machines. Some take us back, they're called memories. Some take us forward, they're called dreams.

Jeg har fått noe så kjedelig som en jordmor uten humor! Hun er en svært erfaren og dyktig jordmor som tar både meg og min mann på alvor, men min fremgangsmåte når noe er nytt og ukjent og litt skummelt, er å lage så mye fjas rundt det at det nesten blir borte i bare tull og tøys. Noen ganger er det godt når folk ser gjennom humoren og fanger opp alvoret, mens andre ganger - når man snakker om kleine ting - så er det fint om vi kan le det bort så fort som mulig. Men jeg har fått en slik jordmor som synes alt er så vakkert og naturlig. Som ser på meg med store, sårede øyne når jeg forsøker meg på en spøk med moder jords største underverk. Greit nok at det meste er naturlig, men det er jaggu meg ikke alt som er vakkert! Nå har jeg gått inn i graviditetens siste fase. Den fasen hvor alt skjer, og alt kan skje. Plutselig teller jeg enda flere dobbelthaker enn før, og føler meg andpusten når jeg står rett opp og ned. Å sove er en kunst i seg selv, og kn...

"Oi, så stor du har blitt!" På hvilken måte tror folk at denne kommentaren er noe hyggeligere når man er gravid enn når man ikke er det? Og hva er det forventa svaret egentlig? "Ja, jeg er blitt kjempestor - skal tro om det er noe jeg har spist?", "Ja, jeg går og ruger på en kjempe", "Oi, sier du det, da skal jeg be ungen om å ikke trives så godt at den vokser så fort, og jeg skal jaggu be kroppen om å slutte å produsere vann også, for ikke å snakke om at jeg skal slutte å spise." "Oi oi ikke så sint nå, pass på hormonene". Selv om man er gravid så er det ikke slik at ens normale reaksjonsmønster forsvinner , det en før ville blitt sint av blir man sannsynligvis fortsatt sint av. Og gravide er fortsatt i stand til å tenke med hjernen i situasjoner hvor man er uenige, i situasjoner hvor det kanskje oppstår krangel eller argumentasjon, det er ikke slik at hormonene tar over plassen til hjernecellene - hormoner er ikke et tenkende ves...

Bilsete: check Barnevogn : check Stelleveske: check Vognpose: check Regntrekk og myggnetting: check Vugge, kurv eller sprinkelseng: check Stellebord eller stellematte: check Ammepute: check Vippestol : check Bæresele, bæresjal eller bæreslynge: check Da gjenstår det bare... 38 punkt på lista. Jeg tror jeg skal begynne med babyutstyrutsalg. Det må jo være en garantert inntektskilde.

Enn så lenge har ingen direkte spurt meg om jeg er gravid. Kjipt. - " Åh, er du gravid!" - "Gravid?? Eh, nei?!" Haha hillarious.

Å være gravid er dritlett. De sier at man skal "lytte til kroppen sin", så jeg forsøker å lytte til kroppen min. Den sier "sov på sofaen i to timer", og jeg sover på sofaen i to timer. Den sier "spis kjempemasse", og jeg spiser kjempemasse. Den sier "du er gravid, fisk har lov til å være ekkelt", og fisk er underlig nok ekkelt. Den sier "du trenger ikke løfte den der", og jeg løfter ikke den der. Den sier "vent med å klargjøre gangen til i morra", og jeg venter med å klargjøre gangen til i morra.* Den sier "vent en dag til før du klargjør gangen", og jeg venter enda en dag. Den sier "du kan fikse gangen til helga", og jeg venter til helga med å fikse den. Dritlett! Og faktisk ikke så ulikt sånn det var før. Visste du forresten at en unge kan være  så liten?!  Sykt.  *Jeg skal pusse opp gangen..

For de spesielt interesserte: vi endte opp med å kjøpe denne vogna, en Bugaboo Cameleon. Etter en intens jakt i vogn-helvete fant vi, med god hjelp, ei vogn som ser ut til å dekke de behovene vi har. Hurra! Kjøpte den brukt gjennom Finn.no fra noen som bor her i byen, så vi dro og kikka på den først. Så nå er hvertfall noe klart til den lille jenta kommer i vinter en gang! :D Og ps, angående forrige innlegg, jeg var egentlig ikke så sint. Det bara balla litterært på seg.

Jeg kan ganske mye om katter. Jeg har lest mye om de og jeg har studert dem der de selvsikkert spankulerer gjennom verden som om ingenting betydde noe. Jeg kan ganske mye om hester, jeg har holdt på med hest hele livet og gjort meg mange erfaringer både om dyrets adferd og hvordan man på best mulig måte skal stelle det for at det skal ha det bra. Jeg kan rimelig mye om hunder også, både om hvordan de tenker, men også om hvordan man oppdrar dem for å bli gode familiemedlemmer. Jeg vet ingenting om babyer. Hva spiser de, hva vil de, hva trenger de, hvor mye tåler de, hvor fort vokser de, hva mener de?! Så når jeg nå forsøker å få en oversikt over hva vi bør kjøpe av utstyr før det gjør sin ankomst så er det som å famle inn i en verden jeg overhodet ikke har noen kunnskap om. Omtrent som med biler. Eller båter. Eller håndarbeid. Internettet er min eneste støttespiller, og internettet er i ferd med å bli min største fiende. For har jeg endelig funnet en vogn som ser fin ut, så roper ...