Frostsol

Det er utrolig kjipt å se så dårlig at man passerer kjentfolk på gata uten å legge merke til det. Eller når noen sier "åh, se, det løper en elefant over veien!" - og så ser man det ikke. Eller når mannen får latterkrampe av noe på TV'n og sier at jeg må se - innen jeg har fått på brillene er øyeblikket over. Og det er kjipt å stå midt i veien og nistirre på et punkt inni skogen, mysende og glanende, og være usikker på om det er en bjørn eller en maurtue. Så nå har jeg fått meg linser! Fra nå av ser jeg bra i alle situasjoner, og det blir fantastisk! Slik blir jeg seende ut fra nå av:

Jeg overrasket min mann med det som viste seg å bli et skikkelig tenåringsjente-tema-bursdagselskap i går - for han hadde bursdag og ble enda eldre enn han allerede er. Det ble serpentiner i døra og serpentiner på bordet, i fargene rosa og lilla. Bursdagsgavene hans var pakket inn i glitrende sølvpapir med vakre snøfnugg, sugerørene var rosa og jeg toppet det hele med sjokoladetrekte jordbær og nøttebunnskake med bær. Ettersom han jobbet til sene natta, ble det bare kveldsmat, og jeg lagde omelett for første gang i hele mitt liv. Jeg trodde et øyeblikk at det ble skikkelig mislykka, for det var helt vått på toppen veldig lenge, men heldigvis ble mannen forsinka og dermed ble også omeletten ferdig. Den ble usedvanlig god. I tillegg råstekte jeg noen poteter sånn at det ble nesten som kjips - nam. Så koste vi oss med masse kalorier mens vi snakket om dagen som hadde gått, og vi var enige om at det aller beste med dagen - var kvelden.