Frostsol

Jeg og Buffy har vært på skogstur. Vi satte oss i bilen, kjørte noen minutter innover skogsbilveien og parkerte ved en sidevei jeg ikke har gått før. Da jeg gikk ut av bilen og så meg rundt, kom jeg på bjørnen. Vi var nemlig langt unna allfarvei, og terrenget var typisk bjørnete innbilte jeg meg. Her hvor vi bor er det mye bjørn. Nå er det ca. 500 bjørn i Norge, og de aller fleste er i dette området. For bare en ukes tid siden ble det observert en bjørn som skremte hestene til en bonde som bor tre kilometer fra huset vårt. For enda noen dager siden løp en bjørn over veien og skremte en gutt på vei til skolen, bare en snau mil herfra. Derfor er det ikke usannsynlig at det er bjørn i skogen vår. (fra google) Jeg føler meg dog ganske trygg på bjørnen. Da vi flyttet hit, leste jeg mye om den. Jeg lærte meg hvordan jeg skal gjenkjenne spor, ekskrementer - og hva man skal gjøre hvis man møter en. Så da jeg og Buffy gikk innover den dype skogen, var jeg ikke særlig redd. J...

For en herlig dag! Jeg våknet til grått og kaldt vær og ble skuffet fordi avisene har lovt oss sommervær denne helgen. Heldigvis kom det etterhvert, og nå har jeg vært ute i hagen i flere timer. Jeg har raka, rydda og kasta, samt klatra over kasser og søppelsekker og rot på låven for å hente ned hagemøblene våre. De har jeg vaska rene og plassert randomly på plenen. Møblene er fryktelig stygge og plenen er humpete - så alt i alt ser det bare teit ut. Men noe må man ha å sitte på inntil plenen er fin og rotting-møblene er kjøpt. (Ergo, en stund til.) Og så har jeg selvsagt tatt bilder. Jeg fikk lov til å ha med pus på et bilde denne gangen. Som du ser, så var hun ikke kjempefornøyd, men hun følte seg i det rause hjørnet i dag. Jeg ser forøvrig også litt rar ut på dette bildet, "Hei det er da ikke meg" tenkte jeg da jeg så det, men så kom jeg på at det er det jo. "Nå er det nok", sa pus og overlot meg til meg selv. Mens vi holdt på med vegger og panel og riving ...

Dette var utsikten fra kjøkkenvinduet da jeg stod opp i dag. Det er lenge siden jeg har sett elg her, selv om jeg hører de omtrent hver dag. Da vi nettopp hadde flyttet hit, så kunne vi se de på jordene våre hele tiden. Nå bråker vi vel så mye både med biler, hund og oppussing at de helst holder seg innenfor skogslinjen. Jeg husker første sommeren her, da lå jeg og solte meg på låvebroa mens jeg betrakta to elg som beita bare tretti meter lenger borte. Det var gøy. Disse elgene forsvant så fort jeg åpnet døra og gikk ut med Buffy for å sette ho i båndet sitt. Ho skjønte nemlig ikke at vi måtte være stille. Det var vel for mye forlangt, kanskje.