Frostsol

När vaknade du imorse? Ca. 08.50 - i tide for å gi hunden mat. Vad var det första du tänkte när du vaknade? Skal tro hva klokka er? Har du ringt nån imorse, vem och vad sa ni? Nei, jeg ringer svært sjelden noen. Ever. Vilket humör är du på? Likegyldig. Vad har du på dig just nu? Dassebukse og dassetopp + stygge briller. Har du ont någonstans? I ryggen. Og føler meg generelt som crap. Om du fick välja vad som helst att äta just nu, vad är du då sugen på? All mat gjør meg kvalm, så: ingenting. Kanskje litt mer cola. Hur mycket var din senaste lön på? Det er totalt uinteressant, men selvsagt altfor lite ;) Vad köpte du när du drog ditt kort senast? Kan knapt huske sist jeg var utenfor døra... Men tror det var, jo, det var to hundeben. Vilken var den första hemsidan du gick in på på internet? I dag? Facebook selvsagt. Vad ska du göra idag och ikväll? Nå nærmer det seg leggetid, så jeg skal få tiden til å gå frem til i morra med å sove. Vilken är den första ...

Nå har jeg stirra i taket i snart 3 dager, og jeg er i ferd med å bli sprø! Alt jeg får ut av den aktiviteten, er å legge merke til detaljer som irriterer meg. Som feks. denne spikeren som har kommet ut igjen en eller annen gang i løpet av tak/vegg/gulv-rivingen i 2 etg. Jeg forsøkte å være aktiv i dag, men jeg får ikke lov til å gå mange meterne før bena fører meg tilbake i sofaen. Jeg håper dog at morgendagen blir enda bedre slik at jeg kan komme meg på jobb og fungere som et normalt vesen. Hører forresten rykter om at det er "hug a librarian"-day i morra. Et lite tips: ikke klem meg. Fremmede som plutselig skal klemme vil sannsynligvis skremme livet av meg. I tillegg er jeg smittsom. Så det så.

Våknet til en nydelig dag! Jeg er frisk og sola skinner. Men to dager uten mat har visst hatt effekt på kroppen. Da jeg kjempa meg gjennom snøen for å komme fram til mine to epletrær (som jeg tenkte jeg skulle beskjære), ble jeg helt utslitt, svimmel og måtte krabbe meg inn igjen på sofaen. Så jeg får gi meg selv litt mer tid før jeg går løs på huset, som virkelig ikke ser ut etter to dagers forfall. Buffy ser ut til å nyte sola og vårstemningen.

Jeg har vært dødssyk i natt, så syk at jeg vurderte å krabbe ned til naboen og spørre om han kunne være så snill å slå meg i hodet med noe hardt sånn at jeg i det minste kunne få lov å være bevisstløs mens det holdt på. Men som den stille lidende jeg jo er, så led jeg videre - i min ensomhet. Nå er det dagen derpå og formen er betraktelig bedre, men kroppen min roper "SOFA!" av full hals, og jeg adlyder så gjerne. Dyne, pyjamas og "Frustrerte fruer" i reprise for n'te gang - slik må det bli i dag. Ha en fin dag alle sammen!

"Tussi, det gamle grå eselet, stod helt alene i et tistlete hjørne av Skogen - med forbena langt fra hverandre, og hodet på skakke. Han stod og tenkte over tingene. Av og til tenkte han trist for seg selv: Hvorfor? - og noen ganger tenkte han: Hvorledes? - og andre ganger tenkte han: Hvordan? - og noen ganger visste han ikke riktig hva det var han tenkte på." (Ole Brumm)

Kan man abonnere på bare A-magasinet, tro? Resten av avisa er totalt uinteressant, men magasinet er ganske bra. Det er det samme med VG og Dagbladet - kjempekjedelige aviser, men magasinene er veldig bra. Jeg stemmer for en framtid med nettaviser, og ukesaviser i papirformat. Med inngående og lange artikler, med godt journalistisk arbeid bak. Dypdykk og avsløringer.

Post et bilde der du føler du er deg selv: Post et bilde fra en tid du savner:   Post et bilde fra en tid du ikke savner:   Post et bilde der du er sammen med folk du er glad i: Post et bilde som viser hvordan du vil ha det hver dag: Post et bilde som viser noe som er typisk deg: Post et bilde av en person som alltid får deg til å smile: Post et bilde av deg selv for to år siden:

Ett av mine største mareritt er brann, spesielt hvis dyrene våre skulle være inne og ikke vi. Derfor har jeg kjøpt dette klistermerket fra Dyrebeskyttelsen som kan festes på døra eller et vindu. Jeg vet at brannmenn ikke vil risikere sitt eget liv for å redde dyr og jeg vet at de vil prioritere mennesker og å slukke, men jeg kan ikke skjønne annet enn at et slikt merke hvertfall får dem til å se litt ekstra nøye inne i huset. Kjøpes her .

I går satte jeg på oppvaskmaskina på kort-program. Oppvasken ble ikke ren, men brønnen ble heller ikke tom. Og i dag dusjet jeg nesten som normalt, samt at jeg - i glemselen - fylte Imsdalflaska mi med springvann istedet for fra de 10 literne med kjøpevann jeg har, og brønnen er fortsatt ikke tom. Jeg tror denne historien ender bra, jeg. Nettopp inne fra en milelang skitur med hunden. Neida, det var muligens bare en kilometer eller to, men hjemturen føltes som en ekspedisjon. Det snør og blåser, det var iskaldt i ansiktet og jeg går fortsatt på ski som om skiene sitter på armene - så det var skikkelig tungt. I tillegg føler jeg at jeg er i ferd med å bli syk, jeg kan praktisk talt kjenne hvordan kroppen er angrepet av FI - fienden (militærspråk hø hø). Jeg håper at kroppen min reagerer som den vanligvis gjør - med et voldsomt forsvar - og at det har gått over til i morra. Nå har tiden kommet til dagens aller kjedeligste øyeblikk, nemlig middagstid. Det føles totalt meningsløst å l...

Nok vann i brønnen til en dusj, hvertfall, fornøyd så langt! Men når kan man sette på en oppvaskmaskin? En klesvask? Noen som gidder å ta en titt nedi brønnen vår? Anyone?

Jeg lå våken i natt og tenkte på vann. Jeg lå og forsøkte å psyke meg opp til den påfølgende dagen. En dag jeg var overbevist om at ville inneholde ikke så mye mer enn vann. Eller mangel på sådan. Jeg forsøkte å forberede meg på det faktum at jeg sannsynligvis ville måtte kave meg hundre meter gjennom to meter snø, lete etter brønnen og grave meg ned gjennom vinterens mange lag med tung og hard snø. Deretter så jeg for meg at jeg måtte hakke opp brønnens provisoriske "lokk" for så å, liggende på magen, bruke mine siste krefter på å dra det av. Det neste jeg så for meg var at jeg kom til å falle nedi brønnen. Det ville vært så typisk meg å gjøre nettopp det. Så i natt har jeg gispet etter luft og øvd meg på å rope (neida) etter hjelp - hvilket jeg allerede da innså at var nyttesløst ettersom jeg er alene i skauen. Jeg så for meg at jeg ville ende opp som den jenta i "The Ring" - og deretter fortsatte tankene over på den filmen, og så var det gjort. Jeg sov...

Tar meg en dusj, jeg. ..Ånei.

Et familiemedlem opplevde noe, for meg, forferdelig her tidligere i vinter. De gikk nemlig tom for vann. Brønnen var tom, i tillegg var det iskaldt og de hadde verken snø å smelte eller mildvær i sikte. Jeg husker jeg tenkte at dersom det noen gang skjer her, så flytter jeg. Som dere sikkert vet, så har jeg hata hele oppussingsfasen. Jeg innser at jeg hater å ha det kummerlig, bo ukomfortabelt, rotete og skittent. Jeg har hata å være tidvis uten stikkontakter, snuble i skjøteledninger og ordne sikringer som ryker. Da vi fikk vannlekkasje vurderte jeg å aldri stå opp fra senga igjen. Da det flytta fugler og mus inn i 2 etg., tenkte jeg at jeg like gjerne kunne flytte ut i telt og ha det koseligere der. Vi har vært uten strøm, uten nettdekning, vannet har frosset og vannpumpa har røke to ganger. Men nå tror jeg bunnen er nådd. Nå skal jeg, i følge meg selv, flytte. Vi er tomme for vann! Jeg har levd i 24-25 år med kommunalt vann, jeg har lagt meg til vaner som passer for F...

God morgen! Og takk til mine 3 trofaste lesere, jeg er redd veien til total blogg-herredømme fortsatt er lang, men kortere enn i går! Dagen min skal brukes til å få orden på hus og hjem, jeg har liggi som et dødt dyr på sofaen i flere dager nå. Energien min har begrenset seg til nødvendige ting som å spise, sove, sove og slike ting som kan utføres fra sofakroken. Jeg vil ikke påstå at energien er på topp i dag heller, men i morgen får jeg fint-fremmed på besøk så da bør det skinne av alle overflater. Ute snør det tettere og tettere, og selvsagt begynte det samme dag som min bedre halvdel har forlatt meg for noen dagers øvelse i nabolandet. Ergo blir måkingen overlatt til meg. Hurra. Jeg har jo fortsatt ingen muskler  å skryte av, så ett spadetak er nok til at jeg ligger pesende i snøfonna og forbanner hele verden. Så vi får nå se hvor mye "måking" det blir. He he. Nuvel, jeg får karre meg opp av sofaen. Fram med støvkluten, på med Spotify og skru på smilet - her sk...

I dag har Buffy vært hos frisøren, der har hun blitt klipt og børsta og blitt fri for tugger og unødvendig lang pels enkelte steder. Ber om unnskyldning til eventuelle rase-hysterikere, men Buffy har nå noe kortere rumpe-pels og ørene er også trimmet. Vi synes det er bedre enn å lugge henne hver gang ho får tugger og de må børstes ut. Buffy er en usedvanlig eksemplarisk hund når det gjelder det meste, også pelspleie. Ho står til vi er ferdige og lar seg flytte til alle kanter. Men dere! Jeg trenger litt hjelp. Jeg har nemlig store planer om å bli Norges nye blogg-dronning - jeg er jo på god vei, mener jeg - problemet er bare at det som ofte kjennetegner blogg-dronninger er at de har rundt 2-300 kommentarer pr. innlegg! Jeg må jo innrømme at jeg ikke er i nærheten av det enda, på de siste 10 innleggene mine har jeg fått 0 kommentarer, men jeg har fortsatt troa. Så vær så snill, legg igjen en kommentar da! Mine fremtidige Louboutin (??)-sko og Chanel-drakter avhenger av ...

Jeg begynner å bli reisesyk, og jeg merker at det hadde vært fint med en liten helgetur på vårparten, sånn en gang før vi drar til USA.. Men tilogmed jeg skjønner at 2011 står i USAs tegn, og at alle penger og midler må spares til den tid. Så jeg får heller drømme meg bort i bildene fra turene våre i 2010, feks. da vi var i Paris i april.

Foto: Anita B. Svaler - redigert av meg. Jeg har oppdaget picasa bilderedigeringsprogram! Jeg har brukt picasa nettalbum i noen år allerede, men ikke kommet på å undersøke alle de mulighetene som faktisk er der. Jeg har tenkt at det eneste som duger er PhotoShop, og grått mine modige tårer fordi det koster 10 000 kr. og jeg aldri i verden vil få råd til det. Men for rundt 200 kr. i året har jeg nå fått Picasa/picnik, med en haug morsomme og bra effekter for en nybegynner som meg. Hurra!

Jeg har fått et møkkings HULL i pleddet mitt! Aner ikke hvordan det skjedde, men det gjør meg så sur at jeg får lyst til å kaste hele skiten. Ikke vet jeg åssen man fikser det heller. Møkk.

...nytt synet av mine vakre roser.  ...strikka på pleddet mitt med en sovende pus ved siden av.  ...laget, og spist, ovnsbakt laks med sopp, løk, gulrotstrimler, rosenkål og poteter + en dæsj kesam. 

Dette må være noe av det stiligste jeg har sett (det slår tilogmed  dette  hotellet), Nemlig  Treehotel  i Harads, Nord-Sverige. Hit MÅ jeg en gang, tenk å bo i en UFO midt i skogen...  ...eller i dette speilrommet som knapt synes i landskapet.. ...eller i et svært fuglereir! Dette er bare noen av de utrolige hotellrommene man kan bo i. Det er bare ett problem, og det er de latterlig høye prisene.. Skal du bo i reiret må du betale 3800 kr., for en natt.. Spør du meg er det rett og slett for dumt. Men jeg håper likevel jeg får muligheten til å overnatte i et fuglereir (...), og må jeg betale noen kroner så gjør jeg nok det :p

Status for oppussingen er som følger: Alt innvendig er ferdig isolert, taket er ferdig plastet. Nå er det mange deilige varmegrader i 2 etg., noe som virkelig merkes nede. Nå skal gulvet gjøres klart for parkett, så det skal legges sponplater over det hele. Så skal veggene plastes (mulig dette skal gjøres før gulvet, what do I know), og så skal rommene deles inn med vegger og sånn, og så skal det panel på i taket og veggene (aner ikke i hvilken rekkefølge) - og til slutt skal parketten legges. Tror jeg. Det eneste jeg egentlig bryr meg om, er at det lett kan gå FORT framover nå!  Jeg er superstolt over mannen min som er så FLINK til å bygge hus, og at han faktisk gidder å bygge hus til en masehøne som meg. Det finnes mange menn der ute som hadde blitt mere frista av godstolen enn det tonnet med arbeid som har hengt over oss i noen år nå, men ikke min mann - han har en ståpåvilje som ikke ligner grisen! Dette kommer til å bli kontorhjørnet vårt. Her skal vi ha et hjørnebo...

Da jeg stod på badet og fikset hår og sminke i dag tidlig, fikk jeg en følelse av at noe var på gang på kjøkkenet. Det var noe med de tassende hundeføttene og den påfølgende stillheten. Av erfaring visste jeg at Buffy sannsynligvis var i matfatet til pus - som nettopp hadde fått deilig våtfor. Pus er en slik som liker å spare, så hun hadde ikke spist opp alt. Vi begynner å bli lei av at Buffy spiser pus' mat, men det virker ikke som om hun bryr seg om våre strenge "Nei!" de gangene vi rekker å ferske henne. Så jeg tenkte at jeg VIRKELIG skulle si fra. Jeg listet meg opp bak henne der hun intetanende og lydløst slikket i seg godbitene, og så skremte jeg henne ved å brøle "NEI!" samtidig som jeg berørte baken hennes. Hun skvatt, selvsagt, og sluttet øyeblikkelig å spise. Men da hun hadde gått og lagt seg, etter å ha slikket seg grundig om munnen, kunne jeg se at hun tenkte: "Totally worth it".

Nå trenger jeg SERIØST større garnkorg.

Gjett hva jeg skal strikke? Pledd (eller enormt skjerf)! Dette garnnøstet skal rekke til et helt pledd og jeg gleder meg til å strikke fram og tilbake helt til påske. (Men note to self: når du har kjøpt et skikkelig usamarbeidsvillig garn og skal legge opp 120 masker: IKKE lag de så stramme!! Gaah!)

Det er noe underlig tilfredsstillende med ren oppvask.. Selv om jeg misliker STERKT å være uten oppvaskmaskin, så er det noe beroligende og meditativt ved å vaske opp for hånd. Ikke minst elsker jeg synet av ren oppvask stablet risikabelt på denne måten - jeg kunne latt det stå slik i dagesvis. Hva betyr det, tro?

Buffy 12 uker:  Buffy 1 år og 10 mnd.:

Enhver blogg med respekt for seg selv skal ha med ei liste over "ting du ikke visste om meg" fra tid til annen. Ettersom denne bloggen virkelig respekterer seg selv, skal jeg bidra til bloggfelleskapet. 10 ting du ikke visste om meg: - Jeg blir gærn av å miste ting på gulvet. Det er nesten på førsteplass av irriterende ting. - Jeg må alltid ha håndkle på badegulvet etter dusj/bad fordi jeg ble fortalt, da jeg var liten og gikk på familiebading i det kommunale bassenget, at man kunne få fotsopp av å gå på samme gulv som andre. - Jeg har panikk for puls og kan ligge våken en hel natt hvis jeg kjenner pulsen eller hører mitt eget hjerte banke. - Jeg er litt opphengt i rette vinkler. Ting skal helst ligge på linje. Mulig jeg er litt sprø akkurat der. - Jeg har sjekkliste i hodet hver gang jeg forlater hjemmet ("har jeg skrudd av plater, blåst ut lyst, lukket vinduer"... osv.) - Jeg digger Trond Viggo Torgersen og synes han er den morsomste mannen i Norge....

I dag våknet jeg til at sola skein inn på soverommet. Men gradestokken viste -15, så det var ikke lenger vårstemning. Kulda har holdt seg hele dagen, og når jeg nå gikk tur (SKI-tur..) med hunden, var det -13 og sola har gått ned. Man burde greit overleve -13 når det tidligere i vinter var helt nede på -30, men etter flere dager (uker?) med mildvær og rundt 0 grader, så føltes det fryktelig kaldt. Mannen er oppe og bygger hus, jeg hører han romsterer, banker, banner - og synger. Avogtil går jeg opp med en skive eller to, det er jo viktig at man får i seg mat når man jobber så hardt! Jeg har ordna i huset. Vasket klær, vasket opp (ettersom oppvaskmaskina vår ikke har fungert på en måned - long story, men Sentralverkstedet sucks), støvsugd, støvtørka - og generelt forsøkt å holde støvet og hundehårene på et minimum. Hvilket er en heldagsjobb i seg selv. Nå nærmer det seg lørdagskosetid, og jeg tenkte jeg skulle forsøke å lage middag. Hva med litt tacosuppe? Latterlig enkelt og latter...