Frostsol

Det er valg i morra. Jeg stemte i dag, etter å ha vært usikker på parti helt fram til i går. Det er vel ikke som om jeg føler jeg har funnet perfeksjonpartiet, men jeg har hvertfall funnet veien og sida jeg foretrekker. Interessant, egentlig, for jeg har vært innom nesten alle partiene på veien. Jeg har innsett hvor lett det er å la seg smitte av andres meninger når man ikke har tenkt seg så nøye om selv. Det er enklere å si "ja" og "mm" enn å si "njææ jeg tror ikke jeg er enig med deg der". Hvertfall hvis man ikke har et argument å slå i bordet med, bare en følelse. Så jeg innrømmer det glatt; jeg har gått rundt og trodd jeg mente noe helt annet enn det viser seg at jeg mener. Fordi når jeg har blitt tvunget til å argumentere, så ender jeg alltid på samme sted. Og det hjalp meg å ta valget. Så nå kan jeg legge meg med en god følelse. Bare synd jeg tok en titt på "Åndenes makt" først, fordi den overskygga det gode og jeg er nå fylt av "det...

Jeg våkna av en lyd i natt. Det var en svak, svak lyd, men den var helt klart av noe levende. Først tenkte jeg det var ei mus, for den var sånn uregelmessig i lydene sine som mus pleier å være. Krafs, krafs - og så stille lenge. Jeg holdt pusten og lytta med begge ørene, for det var nesten som om den var inne i rommet? Hva spiste den på? Plasten inni veggene? Min mann? Jeg lå sånn lenge og lærte meg ett og annet om å lytte. Først og fremst at det er lurt å ta ut øreproppene. Så, at du hører bedre hvis du har øynene åpne. Og etterhvert fikk jeg mer og mer følelsen av at lyden kom utenfra, rett utenfor vinduet vårt som stod oppe. Jeg tenkte at det måtte være et dyr som spiste på noe, kanskje på en søppelpose eller noe den hadde dratt utover. Og så begynte jeg å tenke på at det kunne være et menneske, kanskje et som akkurat nå forsøkte å klatre opp brannstigen til babyjenta. Det gjorde at jeg bestemte meg for å kikke ut, selv om det strider mot alt i hele meg - da er nemlig risikoen for ...