Frostsol

Jeg befinner meg akkurat nå i verdens stusseligste by, nemlig Oslo. Ute sludder og snør det om hverandre, og det er plutselig lite som minner om vår. Jeg dro fra Moberget klokken 05.30, og da jeg ankom Oslo hadde jeg nøyaktig tyve minutter på meg til å forflytte meg fra buss-stasjonen og opp til Høyskolen, for hensikten med besøket denne gangen er kurs med jobben. Etter 28 år og x antall besøk i hovedstaden, kan jeg fortsatt bare lokalisere Oslo S og Karl Johan. Jeg har etterhvert fått med meg hvor Stortinget er - og Slottet kan man strengt tatt ikke unngå å se. (Aker brygge har jeg også etterhvert lært hvor er, og jeg tror tilogmed jeg kan klare å komme meg dit på egenhånd nå, etter vår fadese for noen uker siden hvor vi havnet på Akershus festning istedet .) Så tanken på å skulle komme meg til Høyskolen helt alene var ganske stressende. Selv med god instruksjon om hvilken trikk jeg skulle ta, hvor trikken skulle stoppe og hvilken knapp jeg skulle trykke...

For ikke så lenge siden traff jeg igjen ei jente jeg gikk i klasse med for fire år siden. Vi har ikke snakket sammen siden, og vi pleide igrunnen ikke å snakke så mye sammen den gangen heller. Men det lille vi snakket om, satte tydeligvis spor. For det første hun nevner når vi treffes, er noe jeg sa til henne (sannsynligvis i lystig lag) en gang back then. Jeg er en del år eldre enn henne, og var av de eldste i klassen på den tiden. Derfor tok jeg lett rollen som den gamle og vise. Og det jeg hadde fortalt henne, eller nærmere advart henne om, var at hun kom til å få en identitetskrise ved 22-års alderen. "Og vet du hva, det fikk jeg!" Gah, jeg er så klok!!

Det er kjipt å ha en bok man har skikkelig lyst til å lese, men som man ikke tørr å lese fordi det er mørkt ute og man er alene hjemme.  Jeg fikk den anbefalt av en bekjent som sa den var "uhyggelig". Og deretter kom flere adjektiv som "makaber" og "ekkel". Da var jo jeg solgt. Så jeg har begynt på den, men da en kollega i dag spurte om jeg har "kommet til der hvor det ekle skjer" mens det gikk tydelige grøsninger gjennom henne, så har jeg ikke turt å lese videre. Får vente til sola skinner og mannen sitter ved siden av meg.

I går var jeg og Buffy på tur med Kongen. Kongen er en snor med en gummiball i enden. Merket er "Kong". Altså, Kongen. Kongen er topp, synes Buffy. Den spretter når du kaster den og den er skikkelig gøy å snurre rundt og rundt. Dessuten er det veldig morro å bære den. Derfor dro vi på tur alle tre. Buffy med Kongen i munnen, og jeg med kamera i hånda. Stolt og viktig hund:  Se på meg'a!   Noen småpauser for å gnage litt. Hun bar den med seg hele veien.  Helt til..... Nuvel, innimellom dukka det opp mer spennende ting langs veien. Men stort sett bar hun den hele veien. Det er en fin måte å få hunden til å bruke hodet på når hun må "jobbe" med å bære på noe. Ho var merkbart mer sliten da vi kom hjem fra turen enn hun pleier å være.

Jeg snakka med en fyr på jobb i dag. Han: "Så, er dere ferdige med huset?" Jeg: "Nei, vi har nok masse igjen fortsatt!" Han: "Åh, det var godt å høre. Da er vi i samme båt!" Jeg: "Jaha, hvor lenge har dere holdt på å pusse opp?" Han: "Femten år." Så til alle dere som lurer på om vi snart er ferdige med huset: om, tja, en tolv års tid - så nærmer vi oss kanskje.

Nok en dag nærmer seg slutten, kulda har krøpet tilbake og vinden har stilnet. Jeg har fyrt i ovnen og slapper av med "gullrekka" på TV. Hvorfor det kalles gullrekke er for meg et mysterium, det er jo så klein underholdning at jeg er glad jeg har Internettet å gjemme meg bak avogtil. Katten driver meg til vanvidd for tiden. Hun har våknet like brått som våren og sørger for å gi meg trening fjorten ganger om dagen når hun må slippes inn og ut. Det værste er at hun har blitt vant til å starte dagen noe tidligere enn meg - sånn ca. klokken 04.00. Da vræler hun uten stans, og ingen ørepropp eller pute over hodet kan holde lyden ute. Hver morgen sier jeg til meg selv at "i natt SKAL hun være ute!", men når kvelden kommer og den malende lille pelsdotten ligger sammenkrøllet i stolen og gløtter på meg med trøtte øyne - så får jeg meg selvsagt ikke til å hive henne ut. Og så må jeg stå opp klokken fire igjen. Nå skal jeg avslutte dagen med å se på "Ari og Per som ...

I dag har jeg gjort det utrolige, nemlig trent. På morgenen. Jeg ville aldri kommet på å gjøre det, hadde jeg ikke hatt en avtale med en av instruktørene på treningsstudioet jeg bruker. Vi snakket litt om hvordan jeg skal trene for å få best mulig resultat (sekspakning på magen og åttetall på armene og sånn), jeg er jo så svak at jeg tryner hvis du blåser på meg. Han sa igrunnen ikke noe jeg ikke visste fra før, men jeg la ansiktet i slike "jaha" og "mhm"-rynker og jogget ivrig opp til treningsapparatene etterpå. Mitt største problem når det gjelder trening er at jeg ikke liker å svette. Jeg liker heller ikke å.. liksom.. streve. Derfor løfter jeg sjelden vekter som går under betegnelsen "tungt". Så å forvente noen voldsomme resultater da, er jo ganske urealistisk. Men i dag la jeg på 10-15 kilo ekstra og jeg er ganske sikker på at jeg i hvertfall ble, om ikke rød, så lyserosa i ansiktet. Jeg peste og hveste ikke slik som den løken med magebelte og så-st...

Lukk øynene, len deg tilbake og lytt.

Dette skjer hver kveld klokken åtte: Buffy begynner å pipe. Deretter begynner hun å vandre rundt på kjøkkenet, før hun målretta går bort til sofaen eller hvor jeg måtte befinne meg. Hun går helt inntil meg, brøyter seg gjerne plass mellom bordet og sofaen, og legger hodet på fanget mitt. Så løfter hun på øynene og ser rett på meg. Hun smatter gjerne litt og sukker høylydt. Deretter tar hun noen steg bakover og piper mens hun ser meg inn i øynene. Avogtil reiser jeg meg så, enten for å hente en bok, gå på badet en tur - eller hente meg et glass vann på kjøkkenet. Da er det som om jeg setter i gang en kjede av reaksjoner, for da snur hun på bakbeina og flyr inn på kjøkkenet mens hun piper enda høyere. Jeg forstår jo etterhvert hva som er i ferd med å skje, så jeg sier "nei, ikke enda". Det som møter meg da, er en synkende hale, et hode på skakke og et par øyne som lyser av skuffelse. Så ser jeg på klokka og sier "det er en hel time til, Buffy!". Hvorpå hun demonstra...

Drømmer om sommer...

Ute stormer det, og mens jeg sitter inne og forsøker å holde fast veggene*, ligger Buffy ute og nyter alle luktene som følger vinden. Og langhåra som ho er, ser det litt morsomt ut : * Faktisk trenger jeg ikke holde fast veggene, det knirker ikke engang i disse veggene - sterkere og mer solid hus skal du faktisk lete lenge etter.

Dagen i dag har stått i bilens tegn. Så i dag tenkte jeg at tiden var inne for å vaske vidunderet mitt, den har nemlig ikke sett skumbørsten på over ett år. Så jeg kjørte ned til det eneste stedet jeg vet om som har selv-vask og stilte meg i køen av bilister som tenkte det samme som meg. Med 15 varmegrader var det virkelig dagen for å vaske bil. Litt avfetting, såpe og høytrykk senere så kjørte jeg fornøyd videre, med Biltema som neste mål. Der kjøpte jeg poleringsutstyr. Deretter kjørte jeg hjem mens jeg forbannet alle møtende biler som ikke tok hensyn til min nyvaskede bil. Jeg kjørte sikksakk mellom vanndammene, det kunne godt de gjort også. Å polere bil er noe av det kjedeligste jeg gjør. Og ganske fort innså jeg at bilen min faktisk ble styggere etter polering enn den var før. Jeg leste bruksanvisningen litt for sent. Det stod at man skulle smøre et "jevnt og tynt lag". Mitt lag var verken jevnt eller tynt, og resultatet ble deretter. Først vurderte jeg å ikke ...

15 varmegrader i dag! Det feira jeg med en liten Bergene Melk - verdens beste sjokolade. Egentlig liker jeg ikke sjokolade noe særlig, men denne går uproblematisk ned. Deretter kjørte jeg hjem og polerte bilen. Mer om dette senere.

"Virgin state of mind" - K's choice.

"Wild horses" - The sundays

På billetten stod det at konserten skulle begynne 19.30, så vi troppet veloppdragne opp klokken 19.00. Vi fant plassene våre, og så på et glissent Spektrum. Vi begynte nesten å bekymre oss da klokken ble 19.30 og ikke en fjerdedel av hallen var full (føles både pinlig og kjedelig å ta imot en superstjerne i tom hall). Men det viste seg jo at vi ikke trengte å bekymre oss. Spektrum var utsolgt, og klokken 21.00 var hallen full - og konserten begynte. Da hadde vi sitti der i to timer og fått med oss to mindre bra oppvarmingsband og observert blondine-rekka forran oss gå inn og ut (og irritere livet av sidemennene sine) for å kjøpe drikkevarer, ut på do, kjøpe drikkevarer osv. Nuvel, konserten begynte med et heftig epileptisk lysshow og fortsatte med en hyperaktiv Robyn med tilsvarende hyperaktive dansebevegelser. Til tider føltes det som om vi overvar hennes egen lille, private aerobictime mens andre ganger så det ut som om rytmene holdt på å ødelegge den spede kroppen. Misfors...

Vi var i Oslo, vet du, og da kommer man ofte hjem med litt av hvert. Tilfeldighetene ville det slik at jeg kom hjem med 3 nye ting, og alle var tilfeldigvis kjemperosa. - En stekepanne, som bare er min (ingen fare, min mann vil ikke bli sett levende mens han steker biff på/i/med denne). - En skarp kniv, som er perfekt til å kutte agurk for eksempel. - Og leselys, så kan jeg lese på senga med litt lys, istedet for masse lys, så får min mann sove godt og uforstyrra. For de som lurer: jeg leser om "Norges konger" - en kjempespennende barnebok som har en side pr. konge - genialt!  Jeg har lært masse morro, som at Magnus Berrføtt fikk et spyd gjennom begge lårene en gang, men da bare brakk han håndtaket tvers av og lo høyt. Men så fikk han et øksehugg i halsen og falt død om. Da lo han nok ikke lenger.  Norske konger levde altså ikke særlig lenge fordi de stort sett ble drept, for eksempel av broren sin.

Hvorfor jeg bestemte meg for å smake sushi er fortsatt litt uvisst, ettersom jeg ikke liker sjømat, men for noen måneder siden bestemte jeg meg likevel for det. Den hippe restauranten var nesten full, men vi fikk bord og vi fikk meny. Jeg skjønte ingenting av menyen, så jeg lot selskapet mitt bestille. Det som kom på bordet, var et fat med fiskebiter og noe rare greier. Jeg må ha vært i en form for rus, eller så var det påvirkningskraften fra hele stedet, eller hjernevasken diverse bloggere har påført meg om at sushi er så "heerlig" og "deilig" - jeg heiv nemlig i meg en av de rå fiskestykkene. Ett av de fiskestykkene UTEN ris eller annet tilbehør. Ergo, rå ubehandla (ukjent) fisk. Den biten vokste seg større og større inni munnen og med tårer i øynene begynte jeg å grue meg til resten av måltidet. Men jeg forsøkte meg også på disse rullene med ris rundt, og selv om det var litt ubehagelig å ikke vite hva som befant seg inni (sannsynligvis krabbe eller reke el...

I morgen får vi oppleve Robyn live i Oslo Spektrum! Jeg har ingen forventninger annet enn at jeg tror det blir mye lyd, mye liv og mye fascinerende sceneshow - og at vi sannsynligvis er superslitne når konserten er over. Og min favoritt:

I kveld har man vært ute og spist sammen med jobben, og på Steinbua har de nå fått en gresk kokk/eier, så i dag spiste vi gresk nesten alle sammen! Jeg synes huske jeg spiste Kleftiko da jeg var på Kreta for noen år siden, så det bestilte jeg. Usannsynlig godt - selv om jeg syntes det var litt snålt å få det innpakket i "matpakke-papir" - men det er visst slik det gjøres. Jeg skal garantert tilbake dit og smake flere av rettene, blant annet hørtes forretten "Frityrstekt jalapenos fylt med ost, servert med salat og salsa" fryktelig spennende ut. Kleftiko. Lam bakt i ovnen m ed poteter og feta ost, servert med salat.   Tilbake i Moberget står nå tur-med-hund på planen. Det er muligens det siste jeg har lyst til akkurat nå, men må man så må man. Snart skal hun på overnattingsbesøk igjen, men denne gangen til et sted hun kjenner. Forhåpentligvis er det masse andre, spennende hunder der så hun får lekt og kost seg litt. 

Cherrytomater Rødløk Oliven Fetaost = kjeMpegod minisalat!

God morgen! Jeg skal ikke på jobb før om lenge, så jeg har god tid nå på morgenen. Sola skinner, gradestokken varmes opp og jeg tenkte jeg skulle benytte denne ledige stunden til å ta en morgentur innover skogen. Hehe ja særlig. Jeg har laget meg stoOor salat til lunsj, smurt meg skiver til lunsj2 og er snart klar for å bevege meg ned til min supre arbeidsplass. I dag må jeg bruke tid på å forberede et kurs jeg skal holde for mine kollegaer i morra. Jeg liker å si det: "...et KURS jeg skal holde..". Det føles liksom så voksent og viktig. Vi får se hvor voksen og viktig jeg føler meg i morra. Da jeg var på badet og gjorde meg klar for dagen i dag, kastet jeg tilfeldigvis et blikk ut baderomsdøra. Jeg fikk total panikk da jeg så utgangsdøra stod på vidt gap, og hunden var borte. Med håndkle på hodet fikk jeg hivd på meg en morgenkåpe, noen støvler og løp så ut på tunet mens jeg brølte "Buffy!". Ingen hund i sikte, og tidenes tristeste film for gjennom hodet mitt...

Jeg skrudde på hodelykta, veiva med armene og forberedte tordentalen. Dama som stoppa, åpna vinduet og sa hei. Jeg bestemte meg for å ta mildversjonen først, og heller øke trykket dersom det ble nødvendig. "Hei, er det du som lufter hundene dine her?" "Ja, hvordan det?" "Kunne jeg bedt deg om å la være?" "Hvorfor det?" "Jo, fordi vi går tur med hunden vår her hver kveld, og vi synes det er ubehagelig å møte deg når du lufter flokken på 5-6 hunder, løse, mens du kjører bil, når vi ikke kjenner verken deg eller hundene, og hunden vår får veldig lyst til å løpe med, pluss at vi helst ikke vil at dine hunder skal omringe vår når du kjører femti meter forran de og på ingen måte kan ha full kontroll - i tillegg er jeg personlig redd for hunder. Kunne du ha funnet et annet sted å lufte hundene dine?" "Jada, det kan jeg godt!" Og dermed kunne jeg plassere tordentalen min på hylla sammen med alle mine andre ubrukte tordentaler....

Nytt garn er kjøpt, denne gangen i fargene rødt, rødere og litt svart. Så da er det bare å legge opp 120 masker og strikke i vei. Denne gangen skal jeg gjøre som jeg fikk tips om, nemlig legge opp maskene på to pinner slik at jeg slipper at det blir så stramt som forrige gang. Hurra, dette er gøy!

Jeg: "Åh, skal vi ikke kjøpe kjøkken gjennom Selma kjøkken??" Mann: "Jaha, hva er det?" Jeg: "Det er et sånt sted hvor man får skreddersydde kjøkken!" Mann: "Det får man jo alle steder". Jeg: "Nei, her får man ett som er spesiallaga akkurat for oss, som vi designer selv! Ikke sånn som på Ikea." Mann: "Men vennen, det er jo akkurat sånn man gjør på Ikea også.." Jeg: "...." Nuvel, jeg tenkte jeg skulle tegne kjøkken bare for gøy, gjennom Selma kjøkken , bare for å se hvordan kjøkkenet vårt kunne bli hvis vi hadde masse penger. Så jeg gikk inn på hjemmesiden demmes og åpna tegneprogrammet. Det første de måtte vite var hvor stort kjøkkenet er. Først tenkte jeg å bare dikte opp en size, men så fant jeg ut at jeg skulle gjøre det "ordentlig". Så jeg henta tommestokken til mannen og begynte å måle. Jeg fant målene, gikk tilbake til sofaen og la de inn i tabellen. Men så skulle de vite hvor høyt det er und...

Det er fortsatt en stund til våren kommer på låvebroa. Men når den først kommer, er dette favorittplassen min på hele eiendommen. Buffy er veldig glad for at det fortsatt er masse snø!

Dette kommer jeg aldri til å glemme. Å sitte under Eiffeltårnet i Paris, en varm dag i april, og spise lunsj sammen med min aller beste venn. Ferskt, grovt brød med mini-banan og friske jordbær. Maule på saftige og søte cherrytomater til dessert. Jeg vil tilbake!

To gamlinger ligger i hver sin sofa og stol med trøtte øyne og slitne kropper. Man er ikke lenger 16 år, heller ikke 18 - eller 20. Nattas festligheter tar på når man ikke er vant til denslags. Men hyggelig var det, og tanken på at det sikkert er lenge til neste gang - er helt grei. Buffy overnattet hos min kollega, og de hadde visst ikke sovet så godt de heller. En stor hundekropp med et engstelig hjerte hadde gått og lett etter oss nesten hele natta. Heldigvis ble de sjarmert av hennes gode vesen, så vi får håpe de ikke ble altfor skremt. Nå ligger hun og sover på plassen sin, sannsynligvis sliten etter nattas festligheter hun også. Det er dog god trening for henne å avogtil være på fremmede plasser, for det er ikke alle steder og alle anledninger som like lett inkluderer en stor Leonberger. Nå skal jeg lukke igjen øynene og tillate meg selv noen minutter på sofaputa. Deretter blir det middag - i dag tror jeg vi skal nøye oss med spaghetti med hjemmelaget saus. Passer godt på e...

I kveld skal jeg og mannen på fest. Slikt skjer kanskje en gang hvert fjerde år, så det er en ganske spesiell begivenhet. Siden vi blir borte over natta har vi ordnet barnevakt for Buffy - hos en kollega av meg. Jeg er sikker på at det kommer til å gå bra, men man er jo litt nervøs for at ho skal lage problemer i fremmed hus! Vi husker jo alle hva som skjedde da vi bodde noen dager i min fars hus... Jeg har iallefall børsta henne godt, slik at den verste røytinga kanskje holder seg unna. Men det er nok stor fare for at de må støvsuge huset i morra. Jeg satser på at det blir en fin kveld og natt for både oss og dyret. Pus skal få lov til å velge om hun vil være ute eller inne mens vi er borte. Priviligert sånn. Jeg skal derimot foreta et vanskelig valg, nemlig hva jeg skal ha på meg. Men aller først - skal jeg støvsuge.

Jeg kjøpte forøvrig dette skiltet her om dagen. Jeg syntes teksten var ganske slående. Min mann synes jeg skal henge det opp de dagene hvor teksten passer. Jeg tenker at det godt kan henge oppe hele tiden. ;)

Et fantastisk bilde av et fantastisk fenomen. Nemlig fenomenet som heter Tørr Trapp fordi Sola skinner! Jeg forsøkte å gjøre rumpa mi så liten at den fikk plass på en av flekkene, men det gikk dessverre dårlig. Jeg tror heller jeg skal la sola gjøre ferdig arbeidet sitt. Men jeg gleder meg storveis til å ta den kaffen jeg ikke drikker, med meg ut på trappa og ikke drikke den der for første gang! Ingenting slår det. Og da jeg stod inne på kjøkkenet i dag, bøyd over søppelbøtta fordi jeg skulle ta ut den fulle søppelposen (interessante detaljer), så kjente jeg liksom noe som varma meg på ryggen. Jeg bare "hva ER det som gjør det så sinnsykt varmt på ryggen?!" før jeg bare "Sooola!!". Ja. Så dere skjønner nok hvor mye dette solskinnet betyr for meg. Nå skal jeg dra på meg noe annet enn Hello Kitty-buksene mine (jeg lover at jeg vasker de avogtil) og kjøre ned til sentrum. Det er full fest der denne helgen, marknadshelg som det er, så jeg regner med det er masse h...