Pus og Ari Behn.

Nok en dag nærmer seg slutten, kulda har krøpet tilbake og vinden har stilnet. Jeg har fyrt i ovnen og slapper av med "gullrekka" på TV. Hvorfor det kalles gullrekke er for meg et mysterium, det er jo så klein underholdning at jeg er glad jeg har Internettet å gjemme meg bak avogtil.

Katten driver meg til vanvidd for tiden. Hun har våknet like brått som våren og sørger for å gi meg trening fjorten ganger om dagen når hun må slippes inn og ut. Det værste er at hun har blitt vant til å starte dagen noe tidligere enn meg - sånn ca. klokken 04.00. Da vræler hun uten stans, og ingen ørepropp eller pute over hodet kan holde lyden ute. Hver morgen sier jeg til meg selv at "i natt SKAL hun være ute!", men når kvelden kommer og den malende lille pelsdotten ligger sammenkrøllet i stolen og gløtter på meg med trøtte øyne - så får jeg meg selvsagt ikke til å hive henne ut. Og så må jeg stå opp klokken fire igjen.

Nå skal jeg avslutte dagen med å se på "Ari og Per som Snakker med de døde". Jeg er vel den eneste personen i verden som sier det, men jeg liker Ari Behn. Jeg synes han er snål og sjarmerende og jeg tror han er en liten raring. Han virker som en snobbete liten sossegutt, men han kan snakke for seg og han kan formulere seg, både skriftlig og muntlig, og det synes jeg er morsomt. En fargeklatt med blærete s'er. I tillegg synes jeg det er søtt at han vil støtte sin kone ved å late som om han får kontakt med sin døde bestefar.

Ha en flott helg alle sammen - og god natt.