Katastrofen.
Etter en crappy natt våknet jeg til dagens forferdelige nyheter. Jordskjelv og tsunami utenfor Japan, største i historien, forventninger om store ødeleggelser og død. Og med et etterhvert ekstremt utbygd massemedie/sosiale medier-nett så får man løpende oppdaterte bilder, videoklipp og tall på omkomne. Det føles sykt å sitte i en teit sofa i skauen, spise brødskive og se på hvordan hele byer blir utsletta et annet sted på planeten. Det føles enda verre når man kjenner flere som er på ferie i akkurat de områdene, akkurat nå.
Man har ingenting å stille opp med mot naturkreftene, og vann er vel den mest nådeløse. Jeg hørte de sa at en slik tsunami drar med seg mennesker tilbake til havet med en fart på 100 kilometer i timen, og at man er helt sjanseløs skulle noe slikt skje. Etter tsunamien i Thailand for noen år siden forsvant mange ut på havet og ble aldri funnet igjen.
Som om ikke jordskjelv og tsunami var nok, frykter de nå Tsjernobyl-lignende tilstander på grunn av brann i et kjernekraftverk.
Var det noen som hvisket Dommedag?
Så i dag har jeg sitti og sett nyhetene gå i reprise gang på gang, og forsøkt å forstå det jeg ser. Man kan jo bare håpe at varslingssystemer og evakueringer har fungert så godt som mulig, slik at antall omkomne er lavere enn man frykter. Mine tanker går til alle som har blitt ramma av katastrofen. Jeg føler meg bitteliten i min teite sofa her i skauen.
Man har ingenting å stille opp med mot naturkreftene, og vann er vel den mest nådeløse. Jeg hørte de sa at en slik tsunami drar med seg mennesker tilbake til havet med en fart på 100 kilometer i timen, og at man er helt sjanseløs skulle noe slikt skje. Etter tsunamien i Thailand for noen år siden forsvant mange ut på havet og ble aldri funnet igjen.
Som om ikke jordskjelv og tsunami var nok, frykter de nå Tsjernobyl-lignende tilstander på grunn av brann i et kjernekraftverk.
Var det noen som hvisket Dommedag?
Så i dag har jeg sitti og sett nyhetene gå i reprise gang på gang, og forsøkt å forstå det jeg ser. Man kan jo bare håpe at varslingssystemer og evakueringer har fungert så godt som mulig, slik at antall omkomne er lavere enn man frykter. Mine tanker går til alle som har blitt ramma av katastrofen. Jeg føler meg bitteliten i min teite sofa her i skauen.
(Bilde fra Dagbladet)
Det er helt sprøtt, det som skjer! Man føler seg ganske liten og patetisk når noe sånt skjer. Det vi klager over blir bare bagateller i forhold!
SvarSlett