Frostsol

Det var natt og mørkt i rommet. Klokka var altfor mye og søvnen hadde enda ikke kommet til meg. Jeg følte meg med ett litt ensom og alene, så jeg tok meg selv i hendene. Den ene hånda holdt i den andre, to hender som til tross for at de henger på samme kropp sjelden er i kontakt med hverandre. "Jeg kommer alltid til å være her for deg", sa den ene hånda til den andre, og gav den et lite trykk. "Og jeg kommer alltid til å være her for deg", sa den andre. "Men ikke trykk så hardt, husk at jeg har ring".

Gjorde du något 2012 som du aldrig gjort förut? Jeg fødte et menneske! Og ble automatisk mor. Det var ganske stilig. Blev någon/några av dina vänner föräldrar i år? Nei, de har blitt det for lenge siden, jeg henger litt etter. Dog någon som stod dig nära? Nei, men døden har vært i nærheten og det er alltid trist. Vilka länder besökte du? Flertall, du gitt. Holdt meg i vakre Norge, med unntak av en tur til Bergen. Är det något du saknar år 2012 som du vill ha år 2013? Lomma full av penger? Muskler! Vilket datum från år 2012 kommer du alltid att minnas? 27. januar. Da ble jeg som nevnt mor. En helt vill opplevelse. Vad var din största framgång 2012? Jeg ble et bedre menneske! Största misstaget? Slutta å trene og begynte å spise og ble tjukk og lat.  Bästa köpet? En Hilfinger-genser som jeg kunne bodd i hvis det var sosialt akseptert. Vad spenderade du mest pengar på? Babyen! Utrolig mye man "må" ha altså.  Gjorde någonting dig riktigt...

Ja så nærmer jula seg, noen vil kanskje si den er her allerede - jeg er en av de - og vil man ha jul etter at man fylte voksenår så må man lage den selv. Og er man av de som er vokst opp med husNEDvask og syv sorter kaker, har man mye å leve opp til for å skape den jula man hadde som liten. Prestasjonsangsten min er aldri så høy som i jula og stressnivået blinker ofte faretruende. Og alle velmente ord om at den eneste som skaper de høye forventningene er en selv, faller som en død spurv til jorden. Derfor er det ingenting annet å gjøre enn å brette opp ermene, drikke en Red bull og skride til verket.  Jeg har laga risboller. Jeg har laga serinakaker. Jeg har laga mintkuler med sjokolade -og kokostrekk. Og jeg har brygga tomtebrygg. Alt er nøysommelig dokumentert og publisert på diverse sosiale medier. Syv sorter er det kanskje ikke, men det er likevel et udiskuterbart bevis på at jeg nærmer meg mine egne forventninger. Nå gjenstår bar...

I dag ble jeg vekt av en fyr med hodelykt som sa at vi måtte dra om tyve minutt. Fyren viste seg å være min mann, og han hadde helt rett. Vekkeklokka mi hadde ikke ringt. Eller, det er mulig den ringte. Det er bare ikke sikkert fuglekvitter var nok til å vekke meg klokka 04.40. Så med den umulige fristen på tyve minutter spratt jeg superforvirra opp og gav klar beskjed om at det aldri i hele verden kom til å gå. Men det gikk, og jeg vil for alltid lure på hvorfor jeg gidder å stå opp en time før jeg må dra heretter. Og, ja, vi stod opp så tidlig fordi jeg måtte kjøre han til flyet bla bla bla. Uinteressant. Resultatet av den tidlige exiten har vist seg med jevne mellomrom i hele dag. På et tidspunkt er jeg sikker på jeg satt smilende og sov i sofaen mens baby stolt viste meg hvor flink hun er til å rive i stykker blader. Det skal ikke stå på responsen, selv hvor trøtt (sovende) jeg er. Nå er det kveld og den lille sover. Skuldrene mine er blytunge av vissheten om alt jeg må gjø...

Jeg har tenkt og tenkt og lett etter inspirasjon til å skrive noe - hva som helst - her. Jeg har bladd meg gjennom weheartit uten å finne annet enn fjortis-quotes om hvor hardt livet er og bilder av Justin Bieber. Jeg har vridd hjernen min etter relevant informasjon å dele med dere, en eller annen historie - en anekdote, en observasjon. Noe morsomt, noe sint eller noe dypt. Det ENESTE jeg klarer å tenke på, det eneste som gjentar seg i det lille hodet mitt, den eneste setningen som bryter seg gjennom Bruce Springsteens Devil's Arcade og forstyrrer ethvert forsøk på å formulere noe vettugt er: Jeg vil sove! Så jeg går og legger meg. God natt.