Frostsol

Vi har muligheten til å bli hva vi vil, gjøre hva vi vil, bo hvor vi vil. Vi er så heldige at vi knapt merker det. Jeg tror ikke det er mange barn i Norge som vokser opp og tror de kan bli noe uten en utdannelse lenger. Utdannelse er på mange måter det som holder et samfunn oppe. Når vi snakker om de mindre heldigstilte landene i verden, snakker vi ofte om utdannelse. Hvordan de må få mulighetene, både jenter og gutter, til å heve kunnskapsnivået og sørge for et mer "dannet" samfunn. I Norge velger vi utdannelse etter hva vi har lyst til å bli. Finnes faget, så må jo også jobben og deretter pengene, lønna finnes der. Og det gjør den stort sett. I Norge kan man bli akkurat hva man vil. Og skulle det vise seg at man velger feil, er det ingenting i veien for å prøve på nytt. Jeg tok akkurat den utdannelsen jeg hadde lyst til. Jeg valgte ikke noe høyt lønna yrke, men et yrke som appellerer til den personen jeg er. Jeg synes dog det er interessant å tenke på hvorvidt jeg kunne...

Tror jeg må innse at jeg overvurderer meg selv når jeg planlegger å dra å trene ETTER en lang senvakt med påfølgende foreldremøte. Da er jeg igrunnen både sliten og lei, og det eneste som frister er å komme seg innenfor hjemmets fire, varme vegger. Våknet til den koselige lyden av regn i dag. Helt til jeg kom på at jeg hadde hengt ut alle vinterjakkene og dressene på klessnora dagen i forveien. Jeg vurderte å spurte ut og forsøke å redde restene, men bedageligheten min klarte å overbevise meg om at skaden sannsynligvis allerede hadde skjedd - så jeg snudde meg rundt og sov litt til. Nå har derimot regnet blitt omgjort til snø, og det var rene julestemningen her tidligere. Det føles veldig urettferdig at regnet ikke klarer å holde seg som regn her oppe, for bare noen meter nede i bakken er snøen så og si borte. Vi har som regel våren tre-fire uker senere enn de som bor i sentrum. Men så setter vi enda større pris på den da. Eller noe.

Nå nærmer det seg vår og sommer, så da var det vel på tide å endre litt på designet her på bloggen. Nå ble det veldig grønt, men det får duge enn så lenge. I dag har jeg gjort noe jeg aldri har gjort før, jeg har nemlig vært på radio. I forbindelse med jobben, vel og merke. Jeg fikk en telefon fra NRK Hedmark og Oppland, hvor programlederen for formiddagssendinga lurte på om jeg kunne komme og snakke om gutter og lesing. Hun hadde hørt meg på et foreldremøte en gang, og syntes jeg hadde noen fine tips til bøker som passer for nettopp gutter. Privat er jeg både pessimistisk og negativ, men i jobbsammenheng er jeg et eneste stort "ja" - så jeg sa selvfølgelig ja til også dette. Det var kjempegøy, og selv om jeg var veldig nervøs i starten, så gikk det bra - og jeg håper jeg klarte å inspirere noen til å dra på biblioteket. Jeg har hørt sendinga nå i etterkant og jeg slås av hvor rar stemmen min høres ut. Jeg pynter liksom litt på både dialekt og tonefall. Men dommen fra d...

Jeg befinner meg akkurat nå i verdens stusseligste by, nemlig Oslo. Ute sludder og snør det om hverandre, og det er plutselig lite som minner om vår. Jeg dro fra Moberget klokken 05.30, og da jeg ankom Oslo hadde jeg nøyaktig tyve minutter på meg til å forflytte meg fra buss-stasjonen og opp til Høyskolen, for hensikten med besøket denne gangen er kurs med jobben. Etter 28 år og x antall besøk i hovedstaden, kan jeg fortsatt bare lokalisere Oslo S og Karl Johan. Jeg har etterhvert fått med meg hvor Stortinget er - og Slottet kan man strengt tatt ikke unngå å se. (Aker brygge har jeg også etterhvert lært hvor er, og jeg tror tilogmed jeg kan klare å komme meg dit på egenhånd nå, etter vår fadese for noen uker siden hvor vi havnet på Akershus festning istedet .) Så tanken på å skulle komme meg til Høyskolen helt alene var ganske stressende. Selv med god instruksjon om hvilken trikk jeg skulle ta, hvor trikken skulle stoppe og hvilken knapp jeg skulle trykke...

I kveld har man vært ute og spist sammen med jobben, og på Steinbua har de nå fått en gresk kokk/eier, så i dag spiste vi gresk nesten alle sammen! Jeg synes huske jeg spiste Kleftiko da jeg var på Kreta for noen år siden, så det bestilte jeg. Usannsynlig godt - selv om jeg syntes det var litt snålt å få det innpakket i "matpakke-papir" - men det er visst slik det gjøres. Jeg skal garantert tilbake dit og smake flere av rettene, blant annet hørtes forretten "Frityrstekt jalapenos fylt med ost, servert med salat og salsa" fryktelig spennende ut. Kleftiko. Lam bakt i ovnen m ed poteter og feta ost, servert med salat.   Tilbake i Moberget står nå tur-med-hund på planen. Det er muligens det siste jeg har lyst til akkurat nå, men må man så må man. Snart skal hun på overnattingsbesøk igjen, men denne gangen til et sted hun kjenner. Forhåpentligvis er det masse andre, spennende hunder der så hun får lekt og kost seg litt. 

God morgen! Jeg skal ikke på jobb før om lenge, så jeg har god tid nå på morgenen. Sola skinner, gradestokken varmes opp og jeg tenkte jeg skulle benytte denne ledige stunden til å ta en morgentur innover skogen. Hehe ja særlig. Jeg har laget meg stoOor salat til lunsj, smurt meg skiver til lunsj2 og er snart klar for å bevege meg ned til min supre arbeidsplass. I dag må jeg bruke tid på å forberede et kurs jeg skal holde for mine kollegaer i morra. Jeg liker å si det: "...et KURS jeg skal holde..". Det føles liksom så voksent og viktig. Vi får se hvor voksen og viktig jeg føler meg i morra. Da jeg var på badet og gjorde meg klar for dagen i dag, kastet jeg tilfeldigvis et blikk ut baderomsdøra. Jeg fikk total panikk da jeg så utgangsdøra stod på vidt gap, og hunden var borte. Med håndkle på hodet fikk jeg hivd på meg en morgenkåpe, noen støvler og løp så ut på tunet mens jeg brølte "Buffy!". Ingen hund i sikte, og tidenes tristeste film for gjennom hodet mitt...

All ære til lærere. I dag har jeg snakket i to timer om det jeg kan, nemlig bøker, og jeg er utslitt. Det er utrolig morro og lærerikt å snakke med elevene, og jeg blir overraska over hvor flotte og høflige de aller fleste er, men sliten blir man. Fokuset, oppmerksomheten, konsentrasjonen og intensiteten må være på topp hele tiden - ellers mister man de. Så jeg er virkelig imponert over lærere som klarer det hver eneste dag. Landet vårt herjes av vind for tiden, og også her svaier trærne godt. Jeg misliker vind, det er både skummelt og irriterende, så jeg håper ikke det varer så lenge. Hadde tenkt meg en tur til hovedstaden i disse dager også, så jeg håper det er forbigående (type raskt). Mannen er i andre etasje og monterer lufterør (?), nok en detalj jeg ikke var klar over at et hus må ha. Jeg er utrolig glad for at han vet alle disse tingene. (Det er sannsynligvis derfor det er han som snekrer hus og ikke jeg.) Hunden ligger på gulvet og grynter, og katten ligger og sover et...

Herlig dag på min herlige jobb. Jeg har sovet i fire dager og vært syk i tre av dem, så å få komme på jobb og bruke hodet litt har igrunnen vært ganske ..herlig. Fri kan være herlig det også, men en lett og god blanding er herligere. Mhm da har vi brukt opp det ordet også. Et litt rart bilde. Jeg kjører gangsta-style med cinemascope. Litt morro å være rar også avogtil.  ("avogtil")

Nå har jeg stirra i taket i snart 3 dager, og jeg er i ferd med å bli sprø! Alt jeg får ut av den aktiviteten, er å legge merke til detaljer som irriterer meg. Som feks. denne spikeren som har kommet ut igjen en eller annen gang i løpet av tak/vegg/gulv-rivingen i 2 etg. Jeg forsøkte å være aktiv i dag, men jeg får ikke lov til å gå mange meterne før bena fører meg tilbake i sofaen. Jeg håper dog at morgendagen blir enda bedre slik at jeg kan komme meg på jobb og fungere som et normalt vesen. Hører forresten rykter om at det er "hug a librarian"-day i morra. Et lite tips: ikke klem meg. Fremmede som plutselig skal klemme vil sannsynligvis skremme livet av meg. I tillegg er jeg smittsom. Så det så.

Det er mange ting jeg elsker ved jobben min, jeg føler meg heldig som endelig har funnet meg en jobb som gir meg både glede og utfordringer. Og en av de tingene som gjør arbeidsdagen min spesiell, er når jeg går på hylla og finner en bok som denne. Vi har satt i gang et stort kasserings-prosjekt (kaste, selge, gi bort bøker som ikke er utlånt eller som er stygge), og på barneavdelingen (som er min) kommer jeg avogtil over bøker som sender meg rett tilbake til min egen barndom. Det skal ikke mer til enn et bilde, en tegning, så setter det igang en million følelser innvendig.. Og denne boka her, den må jeg ha vært borti mange ganger da jeg var liten. Bildet på forsiden, og ikke minst tegningen av denne akrobaten, må ha gjort inntrykk på meg, for dette husker jeg. Det skal altså ikke mere til enn et dypdykk inn i ei barnebokhylle før jeg befinner meg kanskje 20 år tilbake i tid. Herlig! (Så denne boken er foreløpig ikke kassert..)

Så er jeg tilbake i Hedmarks skoger. Det var godt å komme inn døra, etter noen timer på reisefot. Selv om turen ble adskillig kortere enn vanlig siden jeg valgte tog og fly framfor bil, så ble jeg visst sliten likevel. Man blir det av å løpe med tung bag over skuldra for å rekke det flyet og det toget man vet man har god tid til å nå, men som man er redd for å miste likevel. I tillegg skal man følge med på beskjeder som både skrives på skjermer og ropes på høyttalere. Hjemturen gikk dog på skinner, om jeg får lov å bruke den klisjeen. Både fly og tog var i rute, det var lite folk og ingen kø. Og etter å ha gravd fram bilen min på Hamar, gikk det radig hjemover. Nå er det hverken plussgrader eller minusgrader, og jeg frykter at det blir samme tilstander her som på vestlandet, med regn og flom. Selv om jeg igrunnen tviler på det. Vestlandet er jo helt ekstrem når det gjelder regn. (Dette er et bilde som ikke har noe med noe å gjøre, men jeg hadde ikke noe mer passende at the momen...

Mørket, varmen og roen har senket seg over vårt lille hus i Moberget. Mannen har kommet hjem fra jobb og har laget middag (jada bestemor, jeg vet jeg burde ha maten klar når han kommer hjem fra jobb, shame on me). Så snart blir det en episode eller to med "House" og fiskeboller i hvit karrisaus. I morgen, derimot, blir det alt annet enn ro. Da skal jeg nemlig på julehandel - for real denne gangen. Handlelista er nesten ferdig og visa'n ligger klar. Men mest av alt gleder jeg meg til å dra på åpningen av Norsk Skogmuseums årlige Julebutikk! For noen år siden jobbet jeg der selv, og har vært med på å lage julebutikk noen ganger. Det er en utrolig prosess. Flere måneder i forveien brukes på å finne inspirasjon, planlegge, tegne, samle rekvisitter - og så endelig: bygge. Butikk-arealet mer enn dobles, og fram kommer sleder, utstoppede reinsdyr, kjerrehjul, antikke bokhyller og andre ting fra samlingen for å skape julestemning. Og så selvsagt alle varene da. Ukesvis blir br...

Outfit: bukse - aner ikke genser - aner ikke genser - aner ikke sko - ECCO! Helgen min ble forskyvet fordi jeg har byttet to arbeidsdager, derfor har jeg hatt fri i dag. Jeg vil påstå at 50 % stilling er behagelig, men til tider kjedelig - og veldig lite innbringende økonomisk. Ideelt sett hadde jeg hatt en liten jobb ved siden av, men der har jeg blitt svært kresen på mine eldre dager. Jeg har hatt en haug med jobber i mitt liv, alle fine på sin måte, men noen hadde jeg vel kunna vært foruten.. Men nå er det snart jul, dere! Vi skal ikke feire jula i Moberget, men i Valle - i barndomsheimen. Det gleder vi oss til, både tobente og firbente. Både hund og katt skal være med, og det blir spennende å se hvordan pus vil trives i fremmed hus. Hun får ikke lov til å gå ut, men må holde seg i kjelleren de dagene vi er der. Det blir nok ikke så spennende for henne, men alternativet er et fremmed kattehotell - noe vi har prøvd en gang. Det likte ikke pus. Så det blir nok bedre for henne å...

Fram og tilbake, rundt og rundt. Slik har arbeidsdagen min vært i dag. Dro rundt til barnehagene i kommunen for å henge opp plakat om Bamsedagen jeg arrangerer neste uke. Jeg tror Elverum har rundt 25 barnehager, så det ble noen stopp. Kjørte totalt 5,2 mil og var borte i 3 timer. Så fra å vite hvor 3 barnehager befinner seg, vet jeg nå hvor alle er! I tillegg fikk jeg sett meg rundt i en by jeg vet lite om.. Var morro. Det er den Internasjonale bamsedagen neste onsdag, til ære for Theodor(Teddy) Roosevelt som for 106 år siden nektet å skyte en bjørneunge under bjørnejakten. Det ble stor oppmerksomhet rundt det, og alle leketøys-bjørner ble fra da av kalt Teddy-bear (Teddybjørner). På Elverum bibliotek blir det litt ekstra teddy-stas med utstillinger, tegning, ballonger, godteri og diplom-utdeling. Og selvsagt litt eventyr. Så det blir jo morro! ;) Men for å snakke om noe annet. Jeg vil ha klatreplante! Den ene veggen på huset er litt kjedelig, så jeg tenkte at det kunne være kul...

Jeg er jo barnebibliotekar, og størstedelen av jobben min er formidling til klasser og på foreldremøte. Det er utrolig morro, og ekstra morsomt er det når jeg får formidla gode bøker som folk ellers aldri ville lest. Som "Tonje Glimmerdal" av Maria Parr. Elverum er en bokmål-kommune, og den gjengse oppfatning blandt foreldre er at nynorsk er latterlig, vanskelig og helt unødvendig. Sier jeg at ei bok er på nynorsk, ser jeg tyve blikk begynne å vandre og oppmerksomheten dale. Men "Tonje Glimmerdal" har jeg tydeligvis klart å formidle bra likevel, for nå er alle 3 eksemplar utlånt OG vi har 2 på venteliste! :p Slikt synes en liten formidler er veldig morsomt! Og når man begynner å snakke med foreldre om nettopp nynorsk, kommer den ene historien etter den andre. Hvordan ei ikke hadde oppdaget at boka var på nynorsk før etter flere sider. At ei har ei datter som leser nynorsk bedre enn bokmål. Hvordan en har slukt hele "Skammar"-serien uten å føle at den e...

Da har jeg fått stadfesta at jeg har et par lesere - det er hyggelig! :D I dag har jeg lesedag hjemme. Egentlig har jeg fri, men det har vært så hektisk på jobb at jeg ikke har fått tid til å forberede meg på klassebesøket jeg skal på i neste uke. Da skal jeg snakke med intet mindre enn 1-7 klasse - så det betyr at jeg må ha bøker for alle klassetrinn. Og siden jeg synes det er kjedelig å snakke om de samme bøkene gang på gang, liker jeg å ha med noe nytt hver gang. Men det betyr jo også at jeg må lese alt nytt som kommer! Og det hoper seg fort opp, gitt...! Har nettopp lest "Marlena Evensen" av Ingunn Aamodt - en skikkelig jentebok for de yngste tenåringene:) Gleder meg masse til å dra til Budapest - synd det er så lenge til bare. Men før den tid, skal jeg og min kjære en tur til Paris! Da skal vi bo på Hotel Banke, som ligger midt i byen! Vet ikke om jeg har nevnt det, men jeg er en slags hotell-nerd ;) Elsker hoteller! Det er halve opplevelsen ofte, synes jeg. Akkurat dett...