Hjemme.

Så er jeg tilbake i Hedmarks skoger. Det var godt å komme inn døra, etter noen timer på reisefot. Selv om turen ble adskillig kortere enn vanlig siden jeg valgte tog og fly framfor bil, så ble jeg visst sliten likevel. Man blir det av å løpe med tung bag over skuldra for å rekke det flyet og det toget man vet man har god tid til å nå, men som man er redd for å miste likevel. I tillegg skal man følge med på beskjeder som både skrives på skjermer og ropes på høyttalere.
Hjemturen gikk dog på skinner, om jeg får lov å bruke den klisjeen. Både fly og tog var i rute, det var lite folk og ingen kø. Og etter å ha gravd fram bilen min på Hamar, gikk det radig hjemover. Nå er det hverken plussgrader eller minusgrader, og jeg frykter at det blir samme tilstander her som på vestlandet, med regn og flom. Selv om jeg igrunnen tviler på det. Vestlandet er jo helt ekstrem når det gjelder regn.

(Dette er et bilde som ikke har noe med noe å gjøre, men jeg hadde ikke noe mer passende at the moment).

Vel, jeg er trøtt og ganske uinteressant nå merker jeg. Jeg tror jeg skal ta en tidlig kveld for å være opplagt til jobb i morra. Døgnet har jeg klart å snu på hodet i løpet av denne helga, så det blir nok hardt å stå opp.
Ha en fin-fin dag!