Frostsol

I går var jeg og så den beste filmen jeg tror jeg noen sinne har sett, nemlig Lars von Triers "Melancholia". Det er en katastrofefilm om jordas undergang, samt om depresjon. Det er visstnok von Triers egen depresjon som skildres, og det på en fantastisk måte av Kirsten Dunst. Jeg visste ikke noe mer enn dette da jeg gikk for å se den, og hadde derfor ikke store forventninger om verken det ene eller det andre. Kanskje det var derfor det ble slik en stor opplevelse å se filmen. Jeg kan ikke sette fingeren på noe som kunne vært annerledes, og det er sjelden. Og sluttscenen etterlot meg mer eller mindre gispende etter luft. Jeg ikke bare anbefaler filmen, jeg befaler dere til å gå og se den. På kino. Nå.

Jeg våknet opp i Moberget i dag også. Jeg skulle ønske jeg heller våknet opp i Richmond, Virginia, og at det bare var et par dager til vi skulle dra til New York. (Bilder hentet fra weheartit.com) Men jeg våknet altså opp i Moberget. Sola og fuglene har stått opp, men noe sier meg at det bare er timer til de går og legger seg igjen. De har nemlig lurt oss daglig nå en god stund. Lover gull og grønne skoger, men gir oss gråstein og klissvått gress.

Da plenen var klipt, hunden var børsta og maten var spist, begynte det å regne igjen. Det kom ikke som noen overraskelse. Den sola som skinner utenfor vinduet akkurat nå, velger jeg å tolke som en slags luftspeiling. Nå er tiden kommet til å kjøpe klesskap til soverommet. Siden han-som-kan-med-sånt er på den andre siden av evigheten, måtte jeg frem med tommestokken og ta mål. Med mitt hullete, men varme pledd rundt skuldrene, gikk jeg opp i andre etasje for å måle høyde og lengde. Men å bruke en tommestokk krever ferdigheter, faktisk. Det er kjempevanskelig, faktisk. Det er ikke så gærnt å måle lengder, for da legger du bare stokken på gulvet. Utfordringen er når du skal måle høyde. For når du har funnet ut hvor to meter er (som er så lang tommestokken er), så gjenstår det ofte bare noen få centimeter før du treffer gulvet (eller taket, alt ettersom hvor du begynner). Og da står du der, med pleddet på snei, en finger på veggen, klemt inn bak en kommode du ikke tok deg tid til å flytt...

Jeg har fått internett-dingsen i posten. Men jeg har fortsatt ikke nett. Det som skulle være enkelt å montere, viser seg å være totalt uforståelig. Og jeg tenker at det avogtil er greit å bo midt i skogen uten naboer - for de ederne og den gallen jeg har utsondret mens jeg har forsøkt å få kontakt med den hersens ruteren, har ikke vært pene. Dersom blodtrykket mitt har kommet uskadet fra det, er det et mirakel. Nå har jeg dog kapitulert, og innser at internettleverandøren må komme på besøk. Jeg håper bare at de også innser det, så jeg slipper å hisse meg opp flere ganger. I Moberget har det regnet i flere dager. Jeg har til nå følt meg ganske avslappet i forhold til det, jeg mener, vi bor i Norge og her er det som det er. Dessuten har vi jo hatt en over gjennomsnittet fin vår til nå. Men ettersom juni nærmer seg, og det fortsatt er rundt 10 grader og til tider både styrtregn og storm i kastene, så har innstillingen min endret seg. Nå er jeg LEI av regn. Jeg er lei av at plenen vokse...

Et litt cheesy bilde av meg og pus. Men det var en fin stund. Internett-dingsen har ikke kommet enda. Men det er ikke så rart, for da jeg ringte for å høre hva som tok så lang tid, viste det seg at ingen hadde sendt den til oss uansett. Det er bra jeg er så utrolig tålmodig. Nå lager jeg middag, noe jeg venta med til jeg var skrubbsulten, så derfor blir det bare ferdig-fisk med poteter. Å lage middag til en person er kjempekjedelig - å lage middag generelt er kjempekjedelig. Men uten mat og drikke... Min mann har reist på tur og blir borte lenge, så endel av oppussings-ansvaret er lagt over på meg. Det er helt sant. Jeg fikk nemlig i oppgave å hente en masse materiale på byggvareforretningen, så SNEKKEREN som kommer til uka har noe å jobbe med. Og vi snakker ikke en eske med spiker, nei vi snakker mange lengder (lengder=meter) med lister og beslag (beslag er ikke sånn jernting faktisk, men sånn man har rundt (inni?) vinduer og dører). I tillegg skulle jeg returnere noen dårlige list...

Nå er tiden kommet for å vise noen nyere bilder av andre etasje, for de som måtte være interessert (hei, mamma). Status er slik at kontoret og gangen er ferdig gulvlagt, taket er på og veggene er oppe. Det som mangler er lister rundt vinduer og dører og selvsagt langs tak/gulv. Det rakk ikke min mann å gjøre før han dro ut på ekspedisjon, så det skal snekkeren få lov til å gjøre så fort han har tid. De tre dørene som leder inn til toalett, soverom, soverom. Toalettet og soveromet i midten er ikke ferdige, og vil ikke bli det på lenge heller. Det er i denne kroken kontoret skal være. Siden vi valgte å droppe å sette opp soverom nr. 3 her enda, har vi en flott ballsal å leke oss i. (For de pirkete: ja, pipa skal også fikses somehow. Trolig bare males og rettes litt på.) Siden vi ikke får vindu på toalettet, har vi satt opp en liten stripe med glassbyggesten, for å gi litt ekstra lys samt følelsen av "rom". Eller noe. Det ble uansett veldig kult synes jeg - her mangler det d...

Denne dagen har inneholdt alle typer vær og alle typer humør. Dagen begynte med sol, men nå har slusene åpna seg. Internett-dingsen kom ikke i dag heller, så jeg har brukt store deler av dagen på å vente på nettsider. Dagens nyheter har stått i fare for å bli gamle innen jeg har fått lest dem, og klær har blitt utsolgt innen jeg har fått klikket meg dem hjem. Hvilket kanskje er like greit. Til tross for regnvær, dårlig nett samt ustabilt humør - i dag har vi hatt snekker på besøk! Jeg vil vel nesten gå så langt som å kalle min mann snekker også nå, så mye erfaring han har fått, men i dag hadde vi en ekte, licensed snekker her. Ettersom min mann straks forlater meg til fordel for det store Utland, har det vært litt hast å få ferdig andre etasje. Derfor fikk snekkeren lov til å liste ferdig soverommet - og det ble så fint! Jeg skal vise bilder etterhvert. ( http://www.weheartit.com/ )  Selv om det har regnet, har jeg selvsagt gått en tur med Buffy. I dag var det ...

Vi har fortsatt ikke optimalt Internett hjemme, så jeg sitter med min lille Packard Bell 8 tommer samt Telenors mobile nett, og forsøker å ikke rive meg i håret mens den bruker fire minutter på å laste opp hver eneste side. Det gjør det ikke særlig gøy å være på nett. Og helt umulig å laste opp og ned og redigere bilder. Forhåpentligvis kommer den greia vi trenger, i posten på mandag. Føler meg sjelden så handicapet som når jeg ikke har nett. Og bortsett fra å rive meg i håret på grunn av nettet, river jeg meg i håret av vulkanutbruddet som sannsynligvis kom KUN for å gjøre meg stresset. Jeg løper som en galning mellom radionyhetene, TVnyhetene og nettnyhetene. Enn så lenge har den ikke skapt noen problemer for andre enn de som skal til Island - og de gidder vi jo ikke bry oss om. Snakkes når nettet vårt er oppe igjen.

I dag har Buffy vært hos dyrlegene og blitt sjekket for HD og AD (hofte og albue-dysplasi). Det gjøres ved hjelp av røntgen, og siden man ikke kan be et dyr om å ligge helt stille, må man nødt til å dope de ned. Buffy fikk ei sprøyte i rumpa, og så gikk det rundt fem minutter før hun sov som en stein. Det var nesten litt fælt å se på. Deretter løftet to sterke dyrleger henne opp på et bord, hvor de plasserte henne i mange ulike stillinger for å få gode nok bilder av skjelettet. Hele undersøkelsen tok omtrent et kvarter. Jeg trodde de kunne fortelle meg resultatet med en gang, men bildene skal sendes inn til Norsk Kennelklubb for at de skal studere dem. Dyrlegen kunne dog si at han syntes det så helt fint ut. Jeg håper virkelig det, en hund med masse vondter er ikke noe hyggelig - verken for hund eller eier. Etter undersøkelsen fikk hun ei ny sprøyte i rumpa - for å vekke henne opp fra Tornerosesøvnen sin. Jeg satt og så på henne, minuttene gikk, det rykka litt i øynene, litt i den...

Siden jeg likevel ikke gjør noe fornuftig i dag, kan jeg like gjerne gjøre noe skikkelig ufornuftig. Som å tipse om to av de smarteste kjøkkenredskapene vi har. Nemlig dingsen som åpner alle slags lokk når man selv er for svak i klypa til å gjøre det. (Ved at den slipper inn litt luft under lokket og gjør det dermed enklere å åpne.) Og dingsen som lager et lite hull i enden på egget, slik at det ikke sprekker når man koker det. Bort med sikkerhetsnåler, knappenåler - eller i mitt tilfelle, en pin jeg ødela for formålet - fort gjort, enkelt og veldig, veldig morro. "Tusen takk for tipset!" "Jo værsegod."

Sola skinner, men det blåser og skyer til. Jeg tror det hinter om at det blir regn i dag også. Jeg hadde egentlig tenkt til å klippe plenen, som er i ferd med å bli lang, men det kan se ut som om jeg slipper det i dag også. I dag er en slik dag hvor jeg føler jeg har tusen ting å gjøre, men så klarer jeg ikke å gjøre noe som helst. Jeg tror jeg skal skrive en liste over alt jeg må, skal og vil gjøre - da er det lettere å begynne fra en kant. For eksempel øverst. En ting som skal stå på lista, er å kjøpe gardinoppheng og gardiner til soverommet. Fargene på vegger og tak er jo hvit'ish, mens gulvet er litt grålig. Derfor tror jeg at jeg vil ha slike grå gardinoppheng og kanskje noen litt halvtykke gråbrune gardiner. I lin. Og så må vi ha svarte rullegardiner. I mitt hode ser det allerede ganske flott ut, men jeg er ingen interiørarkitekt så tiden vil vise. Hva tror dere? En annen ting som står på dagens to-do-list er at Buffy skal til dyrlegen og røntge kroppen sin. Nå sk...

Nå er det snart 4 år siden vi kjøpte småbruket vårt, og vi har pusset på det fra dag en. I retrospekt har vi gjort enormt mye på disse fire årene, når man tenker på at vi ikke har leid inn folk til å hjelpe oss i det hele tatt, men gjort alt selv (foruten rørlegger og elektriker selvsagt). Vi har drenert rundt huset, puttet strømkabelen ned i jorda istedet for i lufta, bytta ut hele el-systemet i huset, rivd taket og bygd ny andre etasje, rivd og skiftet isolasjon og panel på hele huset, flytta den innvendige trappa, bygd helt nytt bad og gang, pussa og malt stua - samt en hel haug med småting. Det har vært fire forferdelige år og jeg hadde ikke gjort det om igjen om jeg så hadde fått penger for det. Det er ikke mye jeg har bidratt med av fysisk arbeid, det må jeg innrømme. Jeg har slått inn en symbolsk spiker her og der, men min jobb har stort sett vært å holde ut samt bidra med mas og bekymring. En ting har jeg dog tatt ansvaret for, og det er dokumentasjonen av arbeidet. D...

Å reise fra pus for noen dager går helt fint, hvertfall på sommeren. Men å reise fra pus i tre uker er umulig. I teorien hadde det sikkert gått bra. Hun klarer seg fint selv, fanger både mus og fugl og går ned i bekken og drikker vann. Men jeg er av den oppfatning at når man skaffer seg et dyr, så har man ansvar for å passe på de. Hva hvis hun blir skada og ingen er her for å sjekke til henne? Det tok henne bare en natt å nesten få klort ut øyet sitt i fjor sommer. Og siden vi ikke har noen som kan se til henne, og heller ikke har råd (eller hjerte) til å sette henne på et kattehotell så lenge - så har vi rett og slett bygd et hus til henne. Huset er på 10 kvadratmeter, nesten like mye plass som jeg hadde å boltre meg på mine tre år som student. Det har masse soveplasser innendørs, og morsomme klatresaker utendørs. Hun kan velge helt selv om hun vil ut eller inn, og hun har flott utsikt over elva som veldig ofte huser både kanadagjess og elg. Hun har sin egen private tjener som tø...

Jeg har vært i farlig terreng. Gått sikksakk blant miner, bøyd meg for snubletråder i trærne og holdt et øye med fiendene forran meg og fiendene bak meg. Jeg holdt meg i live lenge. Men i et uoppmerksomt øyeblikk kom det noen fra venstre og skjøt meg i foten. Jeg hadde flaks denne gangen også, det var ikke hjertet. Jeg ble skadet, men ikke verre enn at jeg kunne halte meg bort og lege såret uten annen medisinsk hjelp enn mitt eget førstehjelpsskrin. Nå skal jeg slikke sårene og samle liv og krefter - så er jeg klar for farlig terreng igjen.

Taket på soverommet skal opp i dag! Vi har bestemt oss for å ha fake panel i hele andre etasje (fake: smartpanel), for vi (les:jeg) hater levende tre som puster og peser slik at malingen sprekker og fuginga går opp i sømmene. Smartpanel er minst like fint som vanlig panel, men det er ferdig malt og som sagt slipper man at det endrer seg. Vanlig panel kan man nemlig ikke male før det har gått mange år - hvor kjedelig er ikke det, da. Så i dag har jeg altså fått beskjed av arbeidsleder at jeg skal være med å skru tak. Derfor har vi stått opp kjempetidlig, og jeg sitter med arbeidsklærne på og venter på videre beskjed. Sjefen har gitt meg 10 minutters pause selv før vi har begynt, så dette lover bra. Dette er 4 år siden. Da forsøkte jeg fortsatt å late som om jeg syntes oppussing var gøy, spesielt det å pusse ned, sparkle, pusse igjen, fuge, pusse, grunne og male panel. Det var ikke like gøy lenger da det tok veggene EN vinter å røre på seg. Heretter skal jeg ALDRI se ut som ...

Da er jeg tilbake etter noen dager på tur, og jeg har fått masse ny inspirasjon til å skrive blogg så nå er det bare velstand. Blogspot har hatt oppdateringer disse dagene også, så bloggen har vært nede, og noen av innleggene har kommet og gått. Det meste er tilbake nå - men ikke kommentarene på forrige innlegg ( Status:lei ). Det er faktisk kjempedumt, for der kom min aller første kommentar fra en "fremmed" leser - som fikk meg til å føle meg som en ekte blogger. ;) Før vi dro på tur, kom regnværet til Moberget. Det rant store elver ned fra takrennene, blomstene bøyde seg under de tunge dråpene - og så kom tordenværet. Jeg har alltid elsket tordenvær, så jeg må alltid ut. Det lynte og tordnet så tett at jeg knapt rakk å telle mellom dem. Det varte dessverre ikke så lenge, men tydeligvis lenge nok til at det rakk å gjøre skade. Routeren vår tok kvelden. Det vil si ingen nett-tilgang annet enn mitt mobile, håpløse Telenornett som bryter fjorten ganger i timen og tester tålmo...

Blogspot driver med oppdatering, derfor er bloggen til tider borte, og det nyeste innlegget er også borte. Det skal etter sigende komme tilbake etterhvert, det samme gjelder kommentarer. Det er altså ikke jeg som har sletta det. ;)

Etter sol kommer regn. Våknet til den koselige lyden av regn på taket (som man nesten ikke kan høre pga. herlig nytt tak samt en ekstremt godt isolert andre etasje), så jeg fant ut at det var helt greit å snu seg rundt og sove litt til. Jeg har eksperimentert med salat igjen, denne gangen med soltørkede tomater. Det høres jo så flott og fancy ut, og jeg erindrer at det er svært godt i diverse matretter. Det jeg ikke hadde kalkulert med var at de jeg kjøpte var tørre, altså ja tørkede men også tørre, så de skulle ligge i bløt i 15 minutter. Jeg skulle være tøff, og la de til bløt i en oljeblanding istedet for i vann - og i følge Internettet skulle det bli bra. Men jeg syntes de var skumle å tygge på. Litt ekle, liksom. Så det var ingen høydare.  Angående bloggen så er jeg i ferd med å bli lei. Det er nemlig slik at når man skriver blogg, så deler man litt av seg selv. I min blogg skriver jeg generelt lite om meg selv som person, men ganske mye om de små og store detaljene i live...

Som jeg skrev i forrige innlegg, har jeg og Buffy begynt å trene Agility. Leonbergeren er nok ingen utpreget agility-rase, siden den er stor og tung og liker å ta livet litt med ro. Men den er veldig lærenem og liker å gjøre sånne ting som tydeligvis gjør deg glad og tydeligvis fører med seg en godbit. Leonbergeren er også kjent for å gjøre ting i sitt tempo. "Komme nå? vent litt, jeg er ikke helt ferdig med å lukte på denne gresstusten enda". "Sitte nå? hm vent litt, det må jeg tenke litt på." I de aller fleste tilfeller er dette fryktelig IRRITERENDE, spesielt når det er -30 grader ute, du skal bare lufte hunden "sånn kjapt" før du skal legge deg så du går ut i bare morgenkåpe, og hunden akkurat da fant noe ekstra spennende å snuse på. Eller når hunden ser på deg med et spørrende uttrykk når du ber henne sitte før ho skal få mat - når det har vært samme prosedyre to ganger om dagen i to år allerede.  Men avogtil ser ho så søt ut også, at det er vansk...

Sola skinner og jeg har tilbrakt de siste dagene på plenen i min underbare solstol. Jeg har lest bok og jeg har akkompagnert fuglenes flotte sang med Spotifyens livlige rytmer. Det kunne jeg aldri gjort dersom vi bodde i et byggefelt, da ville jeg følt at jeg forstyrra naboenes hagefred. Mens her, i skogen, er det ingen andre enn elgen som blir irritert - og forhåpentligvis bjørnen som er på vandring i området for tiden. Buffy og jeg har vært hjemme alene en stund, og da må vi jo finne på aktivitetene selv. Derfor har jeg bestemt at hun skal bli en kløpper i Agility. Buffy er veldig lærenem, men ho er fryktelig treig, så det er ingen perfekt sport for meg som er glad i Instant results . Men, det går fremover, og jeg tenkte å vise dere hvordan det går til når Buffy skal kjøre slalom. Her er hensikten at hun skal gå mellom pinnene, helst kjempefort. Jeg bruker godbit, og jeg mistenker at hun ikke helt har kobla sammenhengen mellom det ho gjør og det at ho får godbit enda. Men jeg har...

If yo can't go to the restorante, let the restorante come to yo!

Jeg har forøvrig hatt god tid i dag. Jeg har ofte god tid, og noen ganger bruker jeg tiden fornuftig og noen ganger bruker jeg tiden svært ufornuftig. I dag brukte jeg litt av tiden sånn ufornuftig. Nemlig ved å krølle håret mitt. Jeg kjøpte krølltang en gang, og var veldig glad og fornøyd. Endelig var det min tur til å få lange, lyse lokker som glitrer i sola. Inntil jeg prøvde den og innså at det tar tusen år bare å krølle den ene siden av hodet, at det er umulig å krølle baksiden av hodet alene OG at resultatet ble skikkelig, skikkelig dårlig. Så tanga har blitt liggende. Og liggende. Inntil i dag! Det tok fortsatt tusen år, det var fortsatt umulig å nå bakhodet OG resultatet ble fortsatt skikkelig dårlig. Hvordan får man lange, lyse lokker som skinner av gull og glitrende diamanter egentlig?? Høysåte 1. Høysåte 2. Selv om det dog faktisk glitrer litt.

Har tatt på meg shorts og singlet og lagt meg på solsenga. Jeg kommer garantert til å bli syk. Det blåser kaldt, men sola varmer for mye mellom kastene til å la være. Jeg tvinger meg selv til å bli liggende, det er jo godt! Bare man passer på å ligge skikkelig flatt slik at vinden flyr over deg og ikke støyter borti. Nå har nemlig prosjekt "bli-brun" startet - jeg er alltid den som flau vandrer rundt med likbleke ben blant underlig brune jenter, i år skal jeg forsøke å i det minste ikke være oppsiktsvekkende blek. Bilde følger virkelig ikke.

Uansett hvor lenge man har vært borte - for Buffy er det både julaften, nyttårsaften og bursdag hver eneste gang vi kommer hjem. Leonbergeren er kjent for å være dårlige bjeffere, og Buffy er intet unntak. Hun prøver så godt hun kan (og en sjelden gang får hun det til), men som regel blir det bare spede forsøk som høres utrolig dumme ut. I videoen under har jeg nettopp kommet hjem fra jobb, og Buffy er glad. Det skal dog sies at kameraet nok gjorde henne litt sjenert, for hun er bare en brøkdel av så gærn som hun bruker å være.

1. Hvorfor begynte du å blogge? Fordi jeg alltid har likt å skrive, fordi jeg har mye tid til overs og for å dele litt av hverdagen min med venner og familie - siden vi bor så langt unna hverandre alle mann. 2. Hvilke blogger følger du? Et flertall svenske og noen norske. Få som egentlig skriver så interessant, men som Ida Wulff  sier så leser ikke folk blogger lenger, de ser på. Det gjør nok jeg og, og de jeg ser på har ofte fine bilder. 3. Favoritt makeup? Elizabeth Arden mineral foundation og maybelline mascara. Tjohei. 4. Favoritt klesmerke? Hm jeg er svært lite merkebevisst, gitt. Ser jeg noe jeg liker, så betyr det ikke så mye hvilket merke det er. Så her har jeg igrunnen ikke peiling. 5. Favorittfarge? Ser du i klesskapet mitt og i huset mitt, så vil du se mest jordfarger. 6. Favorittparfyme? Jeg er parfyme-geek! Elsker for tiden Vera Wang sin "Princess" som jeg synes lukter kake. Og så elsker jeg Versace sin "Bright crystal", som på en måte...

For en herlig dag! Jeg våknet til grått og kaldt vær og ble skuffet fordi avisene har lovt oss sommervær denne helgen. Heldigvis kom det etterhvert, og nå har jeg vært ute i hagen i flere timer. Jeg har raka, rydda og kasta, samt klatra over kasser og søppelsekker og rot på låven for å hente ned hagemøblene våre. De har jeg vaska rene og plassert randomly på plenen. Møblene er fryktelig stygge og plenen er humpete - så alt i alt ser det bare teit ut. Men noe må man ha å sitte på inntil plenen er fin og rotting-møblene er kjøpt. (Ergo, en stund til.) Og så har jeg selvsagt tatt bilder. Jeg fikk lov til å ha med pus på et bilde denne gangen. Som du ser, så var hun ikke kjempefornøyd, men hun følte seg i det rause hjørnet i dag. Jeg ser forøvrig også litt rar ut på dette bildet, "Hei det er da ikke meg" tenkte jeg da jeg så det, men så kom jeg på at det er det jo. "Nå er det nok", sa pus og overlot meg til meg selv. Mens vi holdt på med vegger og panel og riving ...

Så langt i dag har jeg gjort et par ærender i byen, samt trent. Jeg trener ca. to ganger i uka, men i dag innså jeg at jeg begynner å kjede meg litt med styrketreningen min. Jeg har kommet til et 0-punkt, hvis man kan si det sånn. Jeg har ikke noe motivasjon til å løfte tyngre og sykle/løpe lengre, så jeg gjør bare det samme gang på gang. Jeg tror det er på tide å endre på rutinene. Det eneste spørsmålet er bare: hvordan i huleste gjør man det. Nå har jeg spist salaten min, og skal straks ta med det store dyret ut på tur. Jeg tror også hun skal få en omgang med børsten, selv om det ikke hjelper stort. Deretter skal jeg sitte i sofaen et par timer, før jeg skal på kino og se "Tomorrow when the war began". Premiere i dag. Basert på en bokserie av John Marsden med samme navn, som er usannsynlig spennende. Gleder meg til å se om filmen er blitt like bra. Sannsynligvis ikke. Så der har dere dagen min. Salaten min! Det eneste jeg er god på å eksperimentere med. Inneholder: -...

Dette var utsikten fra kjøkkenvinduet da jeg stod opp i dag. Det er lenge siden jeg har sett elg her, selv om jeg hører de omtrent hver dag. Da vi nettopp hadde flyttet hit, så kunne vi se de på jordene våre hele tiden. Nå bråker vi vel så mye både med biler, hund og oppussing at de helst holder seg innenfor skogslinjen. Jeg husker første sommeren her, da lå jeg og solte meg på låvebroa mens jeg betrakta to elg som beita bare tretti meter lenger borte. Det var gøy. Disse elgene forsvant så fort jeg åpnet døra og gikk ut med Buffy for å sette ho i båndet sitt. Ho skjønte nemlig ikke at vi måtte være stille. Det var vel for mye forlangt, kanskje.

I dag er det den store vaske-dagen. Jeg hadde håpet på sol slik at jeg kunne henge klær til tørk ute og sånn, men det regner innimellom solstrålene så det gidder jeg ikke ta sjansen på. Regnvær er dog også et fint vær å vaske hus i, så mens hunden ligger ute og blir bløt spiller jeg Robyn og vasker kjøkken og bad til den store gullmeldalje. Etterpå kommer turen til gangen og stua, og jeg sukker allerede ved tanken. I morra omtrent på denne tiden vil begge deler nemlig se like fæle ut som nå. Buffy er søt og alt det der, men dersom noen hadde SAGT til meg hvor mye en Leonberger faktisk røyter (dvs. de måtte sagt det mens de slo meg i hodet med noe hardt, for folk forsøkte faktisk å si det til meg) så hadde jeg nok seriøst vurdert å kjøpe puddel* i stedet for. Hundehårene er overalt, og når man tror gulvet er rent og fritt for hår så er det bare å løfte blikket til veggene - der er det også hår. Når DE er frie for hår er det bare å se nedover på seg selv. For mens håre...