Status: lei.

Etter sol kommer regn.

Våknet til den koselige lyden av regn på taket (som man nesten ikke kan høre pga. herlig nytt tak samt en ekstremt godt isolert andre etasje), så jeg fant ut at det var helt greit å snu seg rundt og sove litt til.

Jeg har eksperimentert med salat igjen, denne gangen med soltørkede tomater. Det høres jo så flott og fancy ut, og jeg erindrer at det er svært godt i diverse matretter. Det jeg ikke hadde kalkulert med var at de jeg kjøpte var tørre, altså ja tørkede men også tørre, så de skulle ligge i bløt i 15 minutter. Jeg skulle være tøff, og la de til bløt i en oljeblanding istedet for i vann - og i følge Internettet skulle det bli bra. Men jeg syntes de var skumle å tygge på. Litt ekle, liksom. Så det var ingen høydare. 

Angående bloggen så er jeg i ferd med å bli lei. Det er nemlig slik at når man skriver blogg, så deler man litt av seg selv. I min blogg skriver jeg generelt lite om meg selv som person, men ganske mye om de små og store detaljene i livet. Og så tar jeg mye bilder som jeg igjen bruker lang tid på å redigere. Det som er litt fancy med en slik bloggportal som blogspot, er at man kan følge statistikker og se hvor mange og hvor ofte bloggen blir besøkt. Derfor vet jeg at det er noen som leser bloggen, det vet jeg fordi jeg ser det og fordi jeg blir det fortalt. Men det føles som om ingen leser den. Jeg er mye alene, både fordi jeg har halv stilling og fordi min mann har en kravstor jobb. Derfor bruker jeg mye tid i mitt eget selskap. Jeg snakker nok med meg selv som det er, jeg trenger igrunnen ikke å skrive til meg selv også.

Nuvel, vi får se hva det blir til med bloggen. Jeg synes merkelig nok det er gøy å publisere uinteressante anekdoter fra livet mitt, samt overredigerte bilder av folk og fe. Så jeg vil tro jeg fortsetter. Men akkurat nå er jeg, som man sier der jeg kommer fra, LAIDE. Det kan altså hende det er litt stille her noen dager.