Frostsol

Begynte året slik som dere ønsket? Tre dager ut i det nye året, og jeg kan røpe at mitt foreløpig ligner mistenkelig på det forrige. Rart med det. Det snør ute, gradestokken viser rundt en minus og jeg forsøker å fyre i ovnen. Jeg sier forsøker, fordi jeg etter tre forsøk fortsatt ikke har fått flammene til å omfavne de helsikas vedkubbene. Jeg aner ikke hva som er galt, jeg pleier å være en kløpper på å fyre. Fire tennbriketter, og jeg har fyr i ovnen til jeg ligger og svetter om ønskelig. Men ikke i dag. Typ femten tennbriketter og x antall omrokkeringer på stokkene - og fortsatt ingen flamme. Så vidt jeg forstår er veden tørr og fin, så det må være noen høyere (eller lavere) makter som ønsker å ødelegge for meg. Men det er greit det, jeg tar bare på meg en ekstra genser og noen tykke sokker - se om jeg bryr meg. Nå har jeg noen timer å slå i stykker før jeg skal ordne mat til husbonden kommer hjem. Jeg forsøker å være en dyktig husmor, en slik som har maten klar på tallerkenen n...

Har aldri skjønt hvorfor alt skal skje på en gang, og hvorfor dager som er fulle av pes og stress alltid havner på de dagene hvor jeg ikke er klar for pes og stress. Rart med det. Det er lørdag, da, og det i seg selv åpner for noe positivitet. I kjøleskapet ligger to kakestykker og venter på kvelden, en sjokoladekake og en 'suksekake' (seriøst, det var slik butikken hadde stavet det). Vi får sloss om hvem som skal ha hvilken, men jeg føler meg diplomatisk idag og kommer til å foreslå deling. I forkant av disse sukkerbombene/kaloribombene skal vi spise Stroganoffgryte. Den skal jeg lage, og nå kom jeg akkurat på at vi skulle kjøpt slik gele til å ha ved siden av. Eller tyttebærsyltetøy. Eller så blander jeg muligens med sånn finnbiffgryte. Uansett. Det er alltid noe. Jeg ønsket magen min god morgen i dag tidlig og fikk et spark tilbake. Innser at det kanskje er like greit å venne seg til det? Ellers har jeg begynt å tenke på julegaver. Jeg elsker å kjøpe julegaver, men jeg...

Forrige gang jeg bakte boller brukte jeg en hel dag. Deigen jeg lagde ble altfor stor, og det tok evigheter å heve faenskapet. Da bollene endelig ble tatt ut av ovnen og det morsomme - spisingen - kunne starte, viste det seg at de var harde som stein og smakte deretter. Hele sulamitten gikk i søpla, og jeg har brukt seks år på å slikke sårene. I dag bakte jeg boller igjen, og de ble perfekte. Løsningen? Ferdigblanding fra Meny. Egentlig forstår jeg ikke hvorfor det blir sett på som "mindre husmorlig" å lage boller på den måten. Posen inneholder jo bare de ingrediensene du likevel hadde blanda selv (mel, sukker og whatnot) - du må fortsatt ordne med vann og gjær selv. Rullinga og penslinga og blandinga må du også fortsatt gjøre på gamlemåten. Klissete deig mellom fingrene får du med andre ord også med ferdigposen, hvilket jo er et viktig mål i seg selv med den husmorlige bakefølelsen. Tre kvarters heving på badet, pensling med egg du har knekt selv og ti minutter i ovnen. ...

I dag har vi gått en liten tur i skogen. Ettersom det er jegere gjemt bak enhver busk som skyter på alt som beveger seg fordi nervene er litt frynsete etter gårsdagens fyll, er det ikke så trivelig å traske rundt i deres territorium. Derfor gadd vi ikke gå så langt. Hvertfall ikke etter å ha møtt på tre biler stappfulle av skyteglade karer som i tillegg så ut til å lete etter en grunn til å kjefte på oss fordi vi var der. Men vi fikk innhalert litt frisk luft og krydra øynene våre med vakre høstfarger før vi snudde snuta hjem igjen til vårt lille, uferdige hus. Dersom noen skulle reagere på bekledningen min, så vil jeg bare si at det er helt greit. Her i skogen bryr vi oss ikke om hvordan vi ser ut. Dessuten kan vel aldri rosa genser, dassebukse, poncho, palestinaskjerf'ish, fingervanter OG ørevarmere bli feil?? Noe mer spennende har jeg ikke å fortelle om dagens hendelser. Håper dere har et mer spennende liv enn det jeg har, slik at dere får deres underholdning annetstedsfra....

Selv om jeg ikke skal male det siste strøket i taket i gangen, er det ikke som om jeg ikke kan gjøre andre ting. Som å fuge, for eksempel. Jeg tror jeg lovte meg selv å aldri røre en fugemaskin (?) igjen, da vi var ferdige med å fuge hele stua (tak og vegger) samt kjøkkenet (tak og vegger), men løfter er som kjent til for å brytes. Å fuge den lille biten med vegg i gangen var ikke så ille faktisk (det var tyngre da jeg tok taket i gangen). Det er ganske tilfredsstillende å se hvordan de stygge sprekkene blir glatte og tette. Når veggen så blir malt i samme farge som stua, så kommer det til å bli kjempefint. Jeg har et håp om at trappa skal bli ferdig i løpet av denne måneden. Ellers er det nok en regntung dag på denne valgdagen. Jeg har forhåndsstemt og gjort min plikt. Så mye mer interessert i valget utover det, er jeg nok ikke. Synes likevel alle har en plikt til å gi sin stemme, selv om man ikke har satt seg inn i absolutt alle punktene til partiene. Jeg velger ...

Den følelsen, når du våkner etter en drøm du bare så vidt klarer å huske. Når du ligger og bare ønsker du kunne dra inn igjen i den samme drømmen, for å finne ut mer om dette huset som plutselig var uten både elektrisitet og strøm, og det var midt på kaldeste vinteren, og det løp ville islandshester utenfor. Når du likevel innser at du må stå opp fordi det er på høy tid å fore dyret i første etasje. Når du velter deg ut av senga og går i halvblinde ned den stupbratte trappa. Når du skal spise frokost og innser at det er tomt for melk, og du må drikke appelsinjuice, som du virkelig ikke liker å drikke på morgenen. Og de snakker om terrorisme på radioen og ingenting spennende har skjedd på Internettet. Den følelsen. (Foto: Anita B. Svaler)

I dag begynte jeg å gjøre hagen klar for høst og vinter, noe sier meg at den kommer tidlig i år. Plenen er klipt og diverse hageting er tatt inn. Bedene har fått fjerna sine døde blomster, samt siste rest av ugress. På grunn av den fuktige sommeren har mosen kommer smygende tilbake, så jeg har også kasta på litt mosedreper. Men mens jeg var inne for å spise lunsj, med det i tankene å ut igjen og kantklippe, så begynte det å regne. Og det slutta aldri. Så resten av dagen tilbrakte jeg innendørs, sammen med min gode mann og våre to late dyr. Da jeg lagde lapskaus her om dagen, ble det igjen en del hodekål. Så i dag forsøkte jeg meg på en annen tradisjonell rett, nemlig kålstuing. Jeg fikk det jammen meg til, og det smakte nesten akkurat som hjemme hos mor. Vakke hjemmelaga kjøttkaker da, men.. Og sånn bortsett fra det, så er vi stadig i sving med å gjøre det fint og praktisk i andre etasje, det er herlig hvordan vi etterhvert også kan ta den etasjen i bruk. En tur...

I dag har jeg spist en fantastisk middag hos noen bekjente som er inmari gode på å lage mat. Vi grilla, og det jeg fikk servert var en herlig salat, råstekte poteter, potetsalat, supertynne marinerte svinefileter og ikke minst - grillspyd med scampi! Det er andre gang jeg smaker scampi, og jeg kan vel nå si at jeg er overbevist. Det var usannsynlig godt! Det skal garantert bestilles dersom det dukker opp på en New York meny. Pus og Buffy ligger og sover - Buffy sliten etter en lang dag med mye inntrykk, blant annet nærkontakt med en harepus som hoppa forbi, og pus er vel sliten etter en lang dag til fots. Jeg skal også snart trekke meg tilbake til min mørke hule, hvor jeg skal fordype meg i en utrolig spennende bok som heter "Alle sjelers natt" av Deborah Harkness. Om hekser, vampyrer og demoner - samt engelske herskapshus, Oxford bibliotek og franske slott. Til nå minner den meg om intet mindre enn en vampyr-chick-lit, med litterære kvaliteter ala "Historikeren"...

God lørdagsmorgen. Jeg har sovet lenge og drømt underlige ting. Humøret mitt blir ofte farga av hva jeg drømmer, så i dag føler jeg meg .. underlig. Dagen i dag er ganske åpen, jeg har ingen andre planer enn at jeg må til byen for å fylle opp kjøleskapet mitt. Det er selvsagt ikke sol i dag heller, så nå har jeg offisielt avlyst den norske sommeren. Heldigvis er det tropevarme i New York når jeg skal dit, så jeg har planer om å spare singleten og shortsen til da. Folk som skriver blogg er ofte flinkere til å skrive enn til å prate. Jeg er skikkelig dårlig til å prate. Jeg bruker ord som "greie" og "dings" og "liksom", forter meg så med å fortelle en historie at den alltid ender opp med å bli dårlig - samt stokker om på alle ord når jeg forsøker å argumentere og diskutere. For ikke å snakke om når jeg gjerne skulle sagt noen noen sanningens ord.  Så når man er i en sitasjon hvor tankene er opptatt med slikt man verken kan prate ELLER skrive o...

Moberget i kveld.

Nå sier jeg meg fornøyd med det nye bloggdesignet. Det grønne og sommerslige designet jeg hadde før, hånet sommeren vi er i akkurat nå. Jeg synes det passer bedre slik. Siden sist har jeg vært turist i egen by. På bildet over er jeg omringet av to fryktelig sinte bjørner. Den ene er fra alaska, og den andre fra Kambodsja (?). Heldigvis har de vært døde en stund - faktisk helt siden jeg var svært liten, fordi jeg husker den venstre bjørnen fra da jeg besøkte det samme museet for kanskje 20 år siden. (Correct me if Im wrong.) Ønsker alle en flott dag i det håpløse været.

Jeg og Buffy kjeder oss for tiden. Det hjelper ikke at værgudene har gått lei av det fine været og skrudd på både regn og torden heller. Det eneste det fører med seg, er mygg og strømstans. Jeg har altså ikke så mye spennende å meddele, annet enn irritasjon over tømmerbiler midt i veien og maur i blomsterbedet. Men irritasjon fører sjelden noe godt med seg, så jeg forsøker å ikke irritere meg. Det er vanskelig. Nå skal jeg og Buffy straks ta farvel med denne tirsdagen. Buffy er forøvrig også irritert for tiden. Hun har nemlig aua i ørene sine, og blir rasende når jeg forsøker å hjelpe henne ved å dryppe dråper i dem. Jeg måtte seriøst godsnakke med henne en halvtime før hun i det hele tatt ville se på meg etter hendelsen. Ha en fin tirsdagskveld.

Dagen i dag har vært ganske lik dagen i går. Men siden det har blåst litt i dag, og dermed ikke vært like godt å ligge på solsenga, har jeg brukt litt tid innendørs med å rydde i stua. Problemet er bare at jeg ikke har noe sted å legge alle de tingene jeg har rydda vekk, fordi vi ikke har NOEN møbler i andre etasje enda. Jeg endte derfor opp som en noe frustrert frøken, og gikk derfor ut i vinden for å gå løs på det som tidligere var en jordbær"åker". Den skal bort. Master of distruction strikes again. Til middag stekte jeg meg en liten pizza som jeg tok med meg ut i hagen - denne pizzaen er farlig god! Sammen med et kaldt glass cola zero, var jeg i himmelen en liten stund.  Solseng-lektyren er for tiden boka "Anne fra Bjørkely" - en herlig barnebok av Lucy M. Montgomery. Sikkert mange som har minner fra denne boka/filmen/serien. Om det munnrappe barnehjemsbarnet Anne som endelig får en ny familie i byen Avonlea. Hun er ei jente som stadig havner i trøbbel på ...

Jeg våknet opp i Moberget i dag også. Jeg skulle ønske jeg heller våknet opp i Richmond, Virginia, og at det bare var et par dager til vi skulle dra til New York. (Bilder hentet fra weheartit.com) Men jeg våknet altså opp i Moberget. Sola og fuglene har stått opp, men noe sier meg at det bare er timer til de går og legger seg igjen. De har nemlig lurt oss daglig nå en god stund. Lover gull og grønne skoger, men gir oss gråstein og klissvått gress.

Jeg har fått internett-dingsen i posten. Men jeg har fortsatt ikke nett. Det som skulle være enkelt å montere, viser seg å være totalt uforståelig. Og jeg tenker at det avogtil er greit å bo midt i skogen uten naboer - for de ederne og den gallen jeg har utsondret mens jeg har forsøkt å få kontakt med den hersens ruteren, har ikke vært pene. Dersom blodtrykket mitt har kommet uskadet fra det, er det et mirakel. Nå har jeg dog kapitulert, og innser at internettleverandøren må komme på besøk. Jeg håper bare at de også innser det, så jeg slipper å hisse meg opp flere ganger. I Moberget har det regnet i flere dager. Jeg har til nå følt meg ganske avslappet i forhold til det, jeg mener, vi bor i Norge og her er det som det er. Dessuten har vi jo hatt en over gjennomsnittet fin vår til nå. Men ettersom juni nærmer seg, og det fortsatt er rundt 10 grader og til tider både styrtregn og storm i kastene, så har innstillingen min endret seg. Nå er jeg LEI av regn. Jeg er lei av at plenen vokse...

Sola skinner, men det blåser og skyer til. Jeg tror det hinter om at det blir regn i dag også. Jeg hadde egentlig tenkt til å klippe plenen, som er i ferd med å bli lang, men det kan se ut som om jeg slipper det i dag også. I dag er en slik dag hvor jeg føler jeg har tusen ting å gjøre, men så klarer jeg ikke å gjøre noe som helst. Jeg tror jeg skal skrive en liste over alt jeg må, skal og vil gjøre - da er det lettere å begynne fra en kant. For eksempel øverst. En ting som skal stå på lista, er å kjøpe gardinoppheng og gardiner til soverommet. Fargene på vegger og tak er jo hvit'ish, mens gulvet er litt grålig. Derfor tror jeg at jeg vil ha slike grå gardinoppheng og kanskje noen litt halvtykke gråbrune gardiner. I lin. Og så må vi ha svarte rullegardiner. I mitt hode ser det allerede ganske flott ut, men jeg er ingen interiørarkitekt så tiden vil vise. Hva tror dere? En annen ting som står på dagens to-do-list er at Buffy skal til dyrlegen og røntge kroppen sin. Nå sk...

Da er jeg tilbake etter noen dager på tur, og jeg har fått masse ny inspirasjon til å skrive blogg så nå er det bare velstand. Blogspot har hatt oppdateringer disse dagene også, så bloggen har vært nede, og noen av innleggene har kommet og gått. Det meste er tilbake nå - men ikke kommentarene på forrige innlegg ( Status:lei ). Det er faktisk kjempedumt, for der kom min aller første kommentar fra en "fremmed" leser - som fikk meg til å føle meg som en ekte blogger. ;) Før vi dro på tur, kom regnværet til Moberget. Det rant store elver ned fra takrennene, blomstene bøyde seg under de tunge dråpene - og så kom tordenværet. Jeg har alltid elsket tordenvær, så jeg må alltid ut. Det lynte og tordnet så tett at jeg knapt rakk å telle mellom dem. Det varte dessverre ikke så lenge, men tydeligvis lenge nok til at det rakk å gjøre skade. Routeren vår tok kvelden. Det vil si ingen nett-tilgang annet enn mitt mobile, håpløse Telenornett som bryter fjorten ganger i timen og tester tålmo...

Etter sol kommer regn. Våknet til den koselige lyden av regn på taket (som man nesten ikke kan høre pga. herlig nytt tak samt en ekstremt godt isolert andre etasje), så jeg fant ut at det var helt greit å snu seg rundt og sove litt til. Jeg har eksperimentert med salat igjen, denne gangen med soltørkede tomater. Det høres jo så flott og fancy ut, og jeg erindrer at det er svært godt i diverse matretter. Det jeg ikke hadde kalkulert med var at de jeg kjøpte var tørre, altså ja tørkede men også tørre, så de skulle ligge i bløt i 15 minutter. Jeg skulle være tøff, og la de til bløt i en oljeblanding istedet for i vann - og i følge Internettet skulle det bli bra. Men jeg syntes de var skumle å tygge på. Litt ekle, liksom. Så det var ingen høydare.  Angående bloggen så er jeg i ferd med å bli lei. Det er nemlig slik at når man skriver blogg, så deler man litt av seg selv. I min blogg skriver jeg generelt lite om meg selv som person, men ganske mye om de små og store detaljene i live...

If yo can't go to the restorante, let the restorante come to yo!

Dette var utsikten fra kjøkkenvinduet da jeg stod opp i dag. Det er lenge siden jeg har sett elg her, selv om jeg hører de omtrent hver dag. Da vi nettopp hadde flyttet hit, så kunne vi se de på jordene våre hele tiden. Nå bråker vi vel så mye både med biler, hund og oppussing at de helst holder seg innenfor skogslinjen. Jeg husker første sommeren her, da lå jeg og solte meg på låvebroa mens jeg betrakta to elg som beita bare tretti meter lenger borte. Det var gøy. Disse elgene forsvant så fort jeg åpnet døra og gikk ut med Buffy for å sette ho i båndet sitt. Ho skjønte nemlig ikke at vi måtte være stille. Det var vel for mye forlangt, kanskje.