Frostsol

I dag har det vært sommer i Moberget. Jeg sier har vært fordi det nå regner og tordenskyene er på vei. Jeg har akkurat redda klesvasken fra snora. Men noen timer på solsenga har jeg fått, og hva er vel bedre som mellommåltid enn en "liten" skål med jordbær og fløte*? Bortsett fra sol og jordbær har dagen vært utrolig kjedelig. Nå vil jeg spise jordbær i Central Park! Ikke helt hva jeg tenkte på, men minnesmerket for John Lennons død skal uansett besøkes. * ingenting.

Jeg og Buffy har hatt besøk i det siste. (Pus har dog vært uhøflig og knapt vist snuta si.) Det er koselig å gå tur i skogen, men enda koseligere når man har noen å gå sammen med. Vi møtte verken bjørn eller ulv denne gangen heller, men derimot ganske mye mygg. Myggen er store som småfugler, fulle av blod og stikker som med kniv. Jeg reagerer ikke normalt på de heller, men får myggstikk på størrelse med golfballer. Derfor rømmer jeg fort innendørs for tiden. Håper på sol og LITT varmere enn det er nå (det har liggi på 10-13 grader i det siste) slik at myggen flyr til kaldere strøk. Og selvfølgelig fordi det er sommer og ikke skal være 10-13 grader!

De siste dagene har det vært ekstremvær i Moberget. Og resten av Norge. Her om dagen stod vi på jobb og stirret ut på et regnvær ut av en annen verden. Først tordnet det litt, så begynte det forsiktig å regne - og så satte det i gang å hagle. Haglene var på størrelse med erter, og smalt nok godt mot alle de bare lårene som løp for å finne dekning i gatene. Etterhvert ble det til regn, en slik type regn som braker så hardt i bakken at det spretter like høyt opp igjen. Gatene ble fulle av vann på få minutter, bilene bråbremset i flere centimeter høyt vann - og de stakkars kumlokkene fungerte som fontener. Været har holdt seg slik. Sol, tordenvær og pøsregn. TV-signalene faller ut, nettet (som jeg endelig har fått tilbake) kan ikke brukes (i fare for å miste det igjen) - og enhver utendørs aktivitet blir stadig avbrutt. I går tok jeg og Buffy sjansen på en luftetur da det så ut til å stabiliseres. Vi kom hundre meter før det angrep oss fra alle kanter. Jeg hadde paraply, men den hold...

Jeg våknet opp i Moberget i dag også. Jeg skulle ønske jeg heller våknet opp i Richmond, Virginia, og at det bare var et par dager til vi skulle dra til New York. (Bilder hentet fra weheartit.com) Men jeg våknet altså opp i Moberget. Sola og fuglene har stått opp, men noe sier meg at det bare er timer til de går og legger seg igjen. De har nemlig lurt oss daglig nå en god stund. Lover gull og grønne skoger, men gir oss gråstein og klissvått gress.

Jeg har fått internett-dingsen i posten. Men jeg har fortsatt ikke nett. Det som skulle være enkelt å montere, viser seg å være totalt uforståelig. Og jeg tenker at det avogtil er greit å bo midt i skogen uten naboer - for de ederne og den gallen jeg har utsondret mens jeg har forsøkt å få kontakt med den hersens ruteren, har ikke vært pene. Dersom blodtrykket mitt har kommet uskadet fra det, er det et mirakel. Nå har jeg dog kapitulert, og innser at internettleverandøren må komme på besøk. Jeg håper bare at de også innser det, så jeg slipper å hisse meg opp flere ganger. I Moberget har det regnet i flere dager. Jeg har til nå følt meg ganske avslappet i forhold til det, jeg mener, vi bor i Norge og her er det som det er. Dessuten har vi jo hatt en over gjennomsnittet fin vår til nå. Men ettersom juni nærmer seg, og det fortsatt er rundt 10 grader og til tider både styrtregn og storm i kastene, så har innstillingen min endret seg. Nå er jeg LEI av regn. Jeg er lei av at plenen vokse...

Denne dagen har inneholdt alle typer vær og alle typer humør. Dagen begynte med sol, men nå har slusene åpna seg. Internett-dingsen kom ikke i dag heller, så jeg har brukt store deler av dagen på å vente på nettsider. Dagens nyheter har stått i fare for å bli gamle innen jeg har fått lest dem, og klær har blitt utsolgt innen jeg har fått klikket meg dem hjem. Hvilket kanskje er like greit. Til tross for regnvær, dårlig nett samt ustabilt humør - i dag har vi hatt snekker på besøk! Jeg vil vel nesten gå så langt som å kalle min mann snekker også nå, så mye erfaring han har fått, men i dag hadde vi en ekte, licensed snekker her. Ettersom min mann straks forlater meg til fordel for det store Utland, har det vært litt hast å få ferdig andre etasje. Derfor fikk snekkeren lov til å liste ferdig soverommet - og det ble så fint! Jeg skal vise bilder etterhvert. ( http://www.weheartit.com/ )  Selv om det har regnet, har jeg selvsagt gått en tur med Buffy. I dag var det ...

Da er jeg tilbake etter noen dager på tur, og jeg har fått masse ny inspirasjon til å skrive blogg så nå er det bare velstand. Blogspot har hatt oppdateringer disse dagene også, så bloggen har vært nede, og noen av innleggene har kommet og gått. Det meste er tilbake nå - men ikke kommentarene på forrige innlegg ( Status:lei ). Det er faktisk kjempedumt, for der kom min aller første kommentar fra en "fremmed" leser - som fikk meg til å føle meg som en ekte blogger. ;) Før vi dro på tur, kom regnværet til Moberget. Det rant store elver ned fra takrennene, blomstene bøyde seg under de tunge dråpene - og så kom tordenværet. Jeg har alltid elsket tordenvær, så jeg må alltid ut. Det lynte og tordnet så tett at jeg knapt rakk å telle mellom dem. Det varte dessverre ikke så lenge, men tydeligvis lenge nok til at det rakk å gjøre skade. Routeren vår tok kvelden. Det vil si ingen nett-tilgang annet enn mitt mobile, håpløse Telenornett som bryter fjorten ganger i timen og tester tålmo...