Frostsol

Å være gravid er dritlett. De sier at man skal "lytte til kroppen sin", så jeg forsøker å lytte til kroppen min. Den sier "sov på sofaen i to timer", og jeg sover på sofaen i to timer. Den sier "spis kjempemasse", og jeg spiser kjempemasse. Den sier "du er gravid, fisk har lov til å være ekkelt", og fisk er underlig nok ekkelt. Den sier "du trenger ikke løfte den der", og jeg løfter ikke den der. Den sier "vent med å klargjøre gangen til i morra", og jeg venter med å klargjøre gangen til i morra.* Den sier "vent en dag til før du klargjør gangen", og jeg venter enda en dag. Den sier "du kan fikse gangen til helga", og jeg venter til helga med å fikse den. Dritlett! Og faktisk ikke så ulikt sånn det var før. Visste du forresten at en unge kan være  så liten?!  Sykt.  *Jeg skal pusse opp gangen..

Jeg er sint, skuffa og eksplosivt provosert. Eksplosivt, som i at jeg frykter puls og adrenalin skal få meg til å vokse i både høyde og bredde, gro skjegg og bart og enorme muskler, få mørkere stemme og langt, svart hår. Pumpe meg opp til en muskel på 100 kilo, med bulende blodårer og fråde om munnen. Prustende og pesende og klar til å tilintetgjøre fienden med bare et snøft. Enkelte prinsipper følger man bare! Omtrent like sint som Khal Drogo. Omtrent.

Etter middagen: Jeg: Men skal du ikke spise opp? Du har jo nesten ikke spist noe. Mannen: Nei, jeg er mett, det er jo ganske mye oppi denne suppa.. Jeg: Jamen JEG spiser jo opp, og jeg har tilogmed spist tre skiver! Mannen: Ja, men jeg tror du har begynt å få litt sånn appetitt.. .... Hrmf, bare fordi jeg har spist opp restene hans to middager på rad..

Negativitet er en underlig ting. Det stresser folk. Noen blir sure, irriterte og får et behov for å påpeke alt du burde være glad for. Mens andre får et stort behov for å "fikse" alt som eventuelt skulle være negativt i ens liv. Det finnes dog ikke noe mer irriterende for en negativt innstilt person enn en positiv en. Det finnes heller ikke noe mer irriterende enn folk som skal peke på alt det fine i livet. Det er ikke slik at en negativ person lever et negativt liv. Det er ikke slik at en våkner om morgenen og tenker at denne dagen skal bli dritt. Ofte er en negativ person ganske positiv om morgenen. Og en negativ person søker ofte positivitet på de underligste steder, og opplever kanskje derfor mer positivitet enn en positiv person. Kontrastene mellom det gode og det dårlige er større. (Og skuffelsene små.) Min dag har vært en eneste stor negativ affære. Det har regna. Jeg har kjeda meg. Myggen har spist meg opp. Ikea har nesten ingen morsomme sovesofaer. Allikevel føl...

(Bjørg Thorhallsdottir)

God lørdagsmorgen. Jeg har sovet lenge og drømt underlige ting. Humøret mitt blir ofte farga av hva jeg drømmer, så i dag føler jeg meg .. underlig. Dagen i dag er ganske åpen, jeg har ingen andre planer enn at jeg må til byen for å fylle opp kjøleskapet mitt. Det er selvsagt ikke sol i dag heller, så nå har jeg offisielt avlyst den norske sommeren. Heldigvis er det tropevarme i New York når jeg skal dit, så jeg har planer om å spare singleten og shortsen til da. Folk som skriver blogg er ofte flinkere til å skrive enn til å prate. Jeg er skikkelig dårlig til å prate. Jeg bruker ord som "greie" og "dings" og "liksom", forter meg så med å fortelle en historie at den alltid ender opp med å bli dårlig - samt stokker om på alle ord når jeg forsøker å argumentere og diskutere. For ikke å snakke om når jeg gjerne skulle sagt noen noen sanningens ord.  Så når man er i en sitasjon hvor tankene er opptatt med slikt man verken kan prate ELLER skrive o...

Sola skinner, men det blåser og skyer til. Jeg tror det hinter om at det blir regn i dag også. Jeg hadde egentlig tenkt til å klippe plenen, som er i ferd med å bli lang, men det kan se ut som om jeg slipper det i dag også. I dag er en slik dag hvor jeg føler jeg har tusen ting å gjøre, men så klarer jeg ikke å gjøre noe som helst. Jeg tror jeg skal skrive en liste over alt jeg må, skal og vil gjøre - da er det lettere å begynne fra en kant. For eksempel øverst. En ting som skal stå på lista, er å kjøpe gardinoppheng og gardiner til soverommet. Fargene på vegger og tak er jo hvit'ish, mens gulvet er litt grålig. Derfor tror jeg at jeg vil ha slike grå gardinoppheng og kanskje noen litt halvtykke gråbrune gardiner. I lin. Og så må vi ha svarte rullegardiner. I mitt hode ser det allerede ganske flott ut, men jeg er ingen interiørarkitekt så tiden vil vise. Hva tror dere? En annen ting som står på dagens to-do-list er at Buffy skal til dyrlegen og røntge kroppen sin. Nå sk...

Etter sol kommer regn. Våknet til den koselige lyden av regn på taket (som man nesten ikke kan høre pga. herlig nytt tak samt en ekstremt godt isolert andre etasje), så jeg fant ut at det var helt greit å snu seg rundt og sove litt til. Jeg har eksperimentert med salat igjen, denne gangen med soltørkede tomater. Det høres jo så flott og fancy ut, og jeg erindrer at det er svært godt i diverse matretter. Det jeg ikke hadde kalkulert med var at de jeg kjøpte var tørre, altså ja tørkede men også tørre, så de skulle ligge i bløt i 15 minutter. Jeg skulle være tøff, og la de til bløt i en oljeblanding istedet for i vann - og i følge Internettet skulle det bli bra. Men jeg syntes de var skumle å tygge på. Litt ekle, liksom. Så det var ingen høydare.  Angående bloggen så er jeg i ferd med å bli lei. Det er nemlig slik at når man skriver blogg, så deler man litt av seg selv. I min blogg skriver jeg generelt lite om meg selv som person, men ganske mye om de små og store detaljene i live...

God morgen! I dag våknet jeg og lurte veldig på hvilken dag det var, hvor jeg var, hva klokka var og om jeg har fri i dag. Natta har vært underlig, jeg føler jeg har romstert rundt i huset - jeg vet jeg stod opp rundt fire og så på pus spise før jeg fulgte henne ut. Nuvel, jeg våknet hvertfall opp med en hel masse ENERGI! Var det ikke det jeg visste, den var ikke tapt for alltid. Jeg har dog ikke fri før i morra, så energien min får få utløp på kasseringsprosjektet istedet for på vasking og rydding. Forhåpentligvis skinner sola også i morra slik at dørene (..døra) kan stå på vidt gap og Spotifyen på full guffe. Da blir det nemlig fart på vaskestaven. Jeg vil i farta anbefale en ungdomsbok jeg nettopp har lest ferdig, den heter "Uglies" og er skrevet av Scott Westerfeld. Uglies er den første boken i en trilogi som foregår i en perfekt verden hvor alle 16-åringer blir tvunget til å ta en skjønnhetsoperasjon. I denne uhyggelige fremtidsvisjonen må al...

I dag våknet jeg til SNØ på alle kanter. Jeg tror jeg stod i ti sekunder og bare stirret ut av vinduet, med halvåpne øyne og munnen på vidt gap, før jeg skjønte hva det hvite på plenen var. Skein ikke sola plagsomt inn vinduet i går da? Jeg synes huske det var langt unna snøgrader da jeg gikk og la meg. Heldigvis brukte sola like lang tid på å smelte det, som det tok meg å vaske ansikt, få på fjeset, stappe inn linser og rette ut håret. Det er dog inmari kaldt i stua i dag, og siden jeg har rydda bort vedposen og nekter å gå ut og hente den igjen, har jeg heller skrudd opp ovnen og henta pleddet. Det er dessverre så mange hull i pleddet mitt at det ikke varmer stort. I dag har jeg laget middag selv. Hvilken bragd, tenker du kanskje mens du himler med øynene. Problemet er bare at jeg nok en gang eksperimenterte, det vil si at jeg lagde mat uten noen konkret plan og uten noen oversikt over ingredienser. Jeg har et annet handicap når det gjelder matlaging, det er at jeg aldri...

I dag er jeg som muldvarpen. Jeg stenger sola ute og kryper ned i hulen, som i mitt tilefelle er sofaen. Buffy sover i sin lille hule utendørs, mens pus har kommet inn og gått og lagt seg på sin nye favorittplass, nemlig i kofferten min. I en perfekt verden skulle jeg vel benyttet ethvert glimt av sol til å vaske golv, vinduer, klær - men jeg har innsett for lenge siden at verden ikke er perfekt, og ikke jeg heller. I dag driter jeg i klesvask og oppvask og at sola desperat prøver å finne veien inn gjennom gardinene, i dag blir jeg i sofaen med en skikkelig jentete såpeopera. Hadde jeg kunna ringt etter junkfood og smågodt så hadde jeg gjort det også, men jeg får klare meg med dumme epler og wok fra i går. (I wish) "Where there is perfection there is no story to tell." -Ben Okri-

I dag var jeg hos optikeren. - Jeg har unormalt små øyne, så linsene kan oppleves som for store - men det lages ikke mindre. - Jeg har unormalt kort avstand mellom øynene, så standardbriller vil ikke passe på meg. - Og jeg har svært svake øyemuskler, så derfor ser jeg dårligere på kort avstand med linser enn uten. Koselig å være hos optiker, altså.

Det er utrolig kjipt å se så dårlig at man passerer kjentfolk på gata uten å legge merke til det. Eller når noen sier "åh, se, det løper en elefant over veien!" - og så ser man det ikke. Eller når mannen får latterkrampe av noe på TV'n og sier at jeg må se - innen jeg har fått på brillene er øyeblikket over. Og det er kjipt å stå midt i veien og nistirre på et punkt inni skogen, mysende og glanende, og være usikker på om det er en bjørn eller en maurtue. Så nå har jeg fått meg linser! Fra nå av ser jeg bra i alle situasjoner, og det blir fantastisk! Slik blir jeg seende ut fra nå av:

Etter en hel dag med masse ros og skryt etter radio-opptredenen min, er jeg nå i ferd med å utvikle stjernenykker. "Verden har blitt for liten for meg!" utbrøt jeg til min mann tidligere i dag, og det var uaktuelt å rydde bort min egen tallerken etter middagen. Nå har jeg fått servert kveldsmat, og er i opprør fordi det ikke kom på sølvfat. Jeg trenger vel ikke si noe mer, det er på tide å vende tilbake til den jeg var i går - den usikre, sjenerte og nervøse meg dere er vant til å se. Foto: Anita B. Svaler (redigert av meg)

Avogtil er det som om man hopper opp og ned, veiver med armene, roper HER ER JEG med fulle lungers kraft, med desperasjon i blikket, strekker seg på tå og forsøker å få oppmerksomhet - men ingen hører deg og ingen ser deg, selv om de står rett der - rett forran deg! Jeg må være usynlig.

For ikke så lenge siden traff jeg igjen ei jente jeg gikk i klasse med for fire år siden. Vi har ikke snakket sammen siden, og vi pleide igrunnen ikke å snakke så mye sammen den gangen heller. Men det lille vi snakket om, satte tydeligvis spor. For det første hun nevner når vi treffes, er noe jeg sa til henne (sannsynligvis i lystig lag) en gang back then. Jeg er en del år eldre enn henne, og var av de eldste i klassen på den tiden. Derfor tok jeg lett rollen som den gamle og vise. Og det jeg hadde fortalt henne, eller nærmere advart henne om, var at hun kom til å få en identitetskrise ved 22-års alderen. "Og vet du hva, det fikk jeg!" Gah, jeg er så klok!!

I dag har jeg gjort det utrolige, nemlig trent. På morgenen. Jeg ville aldri kommet på å gjøre det, hadde jeg ikke hatt en avtale med en av instruktørene på treningsstudioet jeg bruker. Vi snakket litt om hvordan jeg skal trene for å få best mulig resultat (sekspakning på magen og åttetall på armene og sånn), jeg er jo så svak at jeg tryner hvis du blåser på meg. Han sa igrunnen ikke noe jeg ikke visste fra før, men jeg la ansiktet i slike "jaha" og "mhm"-rynker og jogget ivrig opp til treningsapparatene etterpå. Mitt største problem når det gjelder trening er at jeg ikke liker å svette. Jeg liker heller ikke å.. liksom.. streve. Derfor løfter jeg sjelden vekter som går under betegnelsen "tungt". Så å forvente noen voldsomme resultater da, er jo ganske urealistisk. Men i dag la jeg på 10-15 kilo ekstra og jeg er ganske sikker på at jeg i hvertfall ble, om ikke rød, så lyserosa i ansiktet. Jeg peste og hveste ikke slik som den løken med magebelte og så-st...

Hvorfor jeg bestemte meg for å smake sushi er fortsatt litt uvisst, ettersom jeg ikke liker sjømat, men for noen måneder siden bestemte jeg meg likevel for det. Den hippe restauranten var nesten full, men vi fikk bord og vi fikk meny. Jeg skjønte ingenting av menyen, så jeg lot selskapet mitt bestille. Det som kom på bordet, var et fat med fiskebiter og noe rare greier. Jeg må ha vært i en form for rus, eller så var det påvirkningskraften fra hele stedet, eller hjernevasken diverse bloggere har påført meg om at sushi er så "heerlig" og "deilig" - jeg heiv nemlig i meg en av de rå fiskestykkene. Ett av de fiskestykkene UTEN ris eller annet tilbehør. Ergo, rå ubehandla (ukjent) fisk. Den biten vokste seg større og større inni munnen og med tårer i øynene begynte jeg å grue meg til resten av måltidet. Men jeg forsøkte meg også på disse rullene med ris rundt, og selv om det var litt ubehagelig å ikke vite hva som befant seg inni (sannsynligvis krabbe eller reke el...

Jeg skrudde på hodelykta, veiva med armene og forberedte tordentalen. Dama som stoppa, åpna vinduet og sa hei. Jeg bestemte meg for å ta mildversjonen først, og heller øke trykket dersom det ble nødvendig. "Hei, er det du som lufter hundene dine her?" "Ja, hvordan det?" "Kunne jeg bedt deg om å la være?" "Hvorfor det?" "Jo, fordi vi går tur med hunden vår her hver kveld, og vi synes det er ubehagelig å møte deg når du lufter flokken på 5-6 hunder, løse, mens du kjører bil, når vi ikke kjenner verken deg eller hundene, og hunden vår får veldig lyst til å løpe med, pluss at vi helst ikke vil at dine hunder skal omringe vår når du kjører femti meter forran de og på ingen måte kan ha full kontroll - i tillegg er jeg personlig redd for hunder. Kunne du ha funnet et annet sted å lufte hundene dine?" "Jada, det kan jeg godt!" Og dermed kunne jeg plassere tordentalen min på hylla sammen med alle mine andre ubrukte tordentaler....

Jeg kjøpte forøvrig dette skiltet her om dagen. Jeg syntes teksten var ganske slående. Min mann synes jeg skal henge det opp de dagene hvor teksten passer. Jeg tenker at det godt kan henge oppe hele tiden. ;)