Frostsol

Det har tatt meg sånn ca. fire år å innse realitetene i det å pusse opp et hus. Da vi kjøpte huset en augustdag i 2007 trodde jeg på ramme alvor vi skulle kunne feire kommende jul i nytt hus. Det skulle ta oss seks måneder før vi kunne flytte inn i en halvveis ferdig stue uten elektrisitet, og ytterligere fire år før jeg virkelig forstod realitetene i det å pusse opp et hus. I dag, den siste augustdagen i 2011, er vi fortsatt ikke ferdige. Vi er på mange måter i en ganske lik situasjon som for fire år siden; vi har nettopp flytta opp i andre etasje, vår nye lille stue, uten elektrisitet og ikke klare for julegjester. Forskjellen er dog at det ikke kommer til å føyke snø inn gjennom veggene og det kommer ikke til å dryppe vann ned langs pipa når det regner. Det vil heller ikke våkne til live ti millioner fluer når våren atter banker på døra en dag i april, ei heller vil vi måtte jakte på fugler som på underlig vis har kommet seg inn gjennom mønet og lagd reir i veggen. ...

Selv om andre etasje er i ferd med å bli både fin og hjemmekoselig, gjenstår det fortsatt masse. Barnerommet er ikke påbegynt, badet er ikke påbegynt - og trappa er fortsatt et livsfarlig stup ut i intet. Det skal vi dog begynne å gjøre noe med nå, for den må bli trygg innen vi skal løpe opp og ned der med verdifulle saker i armene. Øverste trinnet som mangler må på, teppe skal legges og rekkverk langs veggen må opp. I tillegg må den selvsagt sikres fra overetasjen med en eller annen løsning. Men min mann er blitt rene trollmannen, så jeg regner med det skal gå ganske smertefritt og bra.  Trappa sett ovenfra. At jeg ikke har tryna ned her enda er et mirakel. Trappa sett nedenfra. Vi skal ha teppe, men har ikke bestemt oss for om det blir heldekkende, løper eller fliser. Heldekkende blir finest, men det koster nok masse, masse penger... Så nå blir det atter en gang lyd av både sag og hammer i huset. Bedre blir det heller ikke når jeg skal begynne å pusse opp gangen. Den ble aldri fe...

For de spesielt interesserte: vi endte opp med å kjøpe denne vogna, en Bugaboo Cameleon. Etter en intens jakt i vogn-helvete fant vi, med god hjelp, ei vogn som ser ut til å dekke de behovene vi har. Hurra! Kjøpte den brukt gjennom Finn.no fra noen som bor her i byen, så vi dro og kikka på den først. Så nå er hvertfall noe klart til den lille jenta kommer i vinter en gang! :D Og ps, angående forrige innlegg, jeg var egentlig ikke så sint. Det bara balla litterært på seg.

Jeg er sint, skuffa og eksplosivt provosert. Eksplosivt, som i at jeg frykter puls og adrenalin skal få meg til å vokse i både høyde og bredde, gro skjegg og bart og enorme muskler, få mørkere stemme og langt, svart hår. Pumpe meg opp til en muskel på 100 kilo, med bulende blodårer og fråde om munnen. Prustende og pesende og klar til å tilintetgjøre fienden med bare et snøft. Enkelte prinsipper følger man bare! Omtrent like sint som Khal Drogo. Omtrent.

Kom og lytt til lyset når det gryr av dag Solen løfter sin trompet mot munnen. Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag; Denne dag kan bli vår beste dag! Stien som vi gikk i går er like ny, Hemmelig som ved vårt første morgengry; Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre Dagen i dag – den kan bli vår beste dag. Kom og lytt til dypet når vi ror mot dag, Hør, maneten stemmer sine strenger. Løfterik er tonen i et fiskevak, Denne dag kan bli vår beste dag! Fjorden vår er like ny og blå og blank, Blikket ditt er fritt og ryggen like rank, Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre Dagen i dag – den kan bli vår beste dag. Kjære lytt til mørke når vår dag er gått, Natten nynner over fjerne åser. Mangt har dagen skjenket oss av stort og smått, Mer, kan hende, enn vi har forstått, Månen over tun og tak er like ny, Men tier stille om vårt neste morgengry. Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre Dagen i morgen skal bli vår beste dag. -Erik Bye-

I dag begynte jeg å gjøre hagen klar for høst og vinter, noe sier meg at den kommer tidlig i år. Plenen er klipt og diverse hageting er tatt inn. Bedene har fått fjerna sine døde blomster, samt siste rest av ugress. På grunn av den fuktige sommeren har mosen kommer smygende tilbake, så jeg har også kasta på litt mosedreper. Men mens jeg var inne for å spise lunsj, med det i tankene å ut igjen og kantklippe, så begynte det å regne. Og det slutta aldri. Så resten av dagen tilbrakte jeg innendørs, sammen med min gode mann og våre to late dyr. Da jeg lagde lapskaus her om dagen, ble det igjen en del hodekål. Så i dag forsøkte jeg meg på en annen tradisjonell rett, nemlig kålstuing. Jeg fikk det jammen meg til, og det smakte nesten akkurat som hjemme hos mor. Vakke hjemmelaga kjøttkaker da, men.. Og sånn bortsett fra det, så er vi stadig i sving med å gjøre det fint og praktisk i andre etasje, det er herlig hvordan vi etterhvert også kan ta den etasjen i bruk. En tur...

I min søken etter å bli en bedre husmor (eller, husmor punktum) er mat en selvskreven ingrediens. Ei god husmor lager all maten fra bunnen av, bruker lang tid og helst noe det blir masse rester av og andre ting man kan fryse ned. Derfor lagde jeg lapskaus i dag. For første gang i mitt liv. Med en lettsalta svineknoke og et lass av grønnsaker lukta det mat i huset i over tre timer. Knoken kokte/trekte (litt begge deler) i 2,5 time mens jeg kutta opp poteter og gulrøtter og purre og kålrot og hodekål. Samt en liten stang selleri, men bare en liten en, fordi jeg var usikker på om det egentlig var meningen man skulle bruke sellerirot. Koke knoke. Forrett. Etter tre timers venting og surfing på nettet, var det ferdig til servering. Og det smakte rett så godt! Det smakte faktisk akkurat som det skulle. Og med de mengdene jeg lagde har vi middag til sikkert ei uke. Og som om ikke det var nok - det ble for mye kraft, slik at jeg har fryst ned kraft til senere bruk. Konklusjon: jeg er ...

Etter middagen: Jeg: Men skal du ikke spise opp? Du har jo nesten ikke spist noe. Mannen: Nei, jeg er mett, det er jo ganske mye oppi denne suppa.. Jeg: Jamen JEG spiser jo opp, og jeg har tilogmed spist tre skiver! Mannen: Ja, men jeg tror du har begynt å få litt sånn appetitt.. .... Hrmf, bare fordi jeg har spist opp restene hans to middager på rad..

Jeg kan ganske mye om katter. Jeg har lest mye om de og jeg har studert dem der de selvsikkert spankulerer gjennom verden som om ingenting betydde noe. Jeg kan ganske mye om hester, jeg har holdt på med hest hele livet og gjort meg mange erfaringer både om dyrets adferd og hvordan man på best mulig måte skal stelle det for at det skal ha det bra. Jeg kan rimelig mye om hunder også, både om hvordan de tenker, men også om hvordan man oppdrar dem for å bli gode familiemedlemmer. Jeg vet ingenting om babyer. Hva spiser de, hva vil de, hva trenger de, hvor mye tåler de, hvor fort vokser de, hva mener de?! Så når jeg nå forsøker å få en oversikt over hva vi bør kjøpe av utstyr før det gjør sin ankomst så er det som å famle inn i en verden jeg overhodet ikke har noen kunnskap om. Omtrent som med biler. Eller båter. Eller håndarbeid. Internettet er min eneste støttespiller, og internettet er i ferd med å bli min største fiende. For har jeg endelig funnet en vogn som ser fin ut, så roper ...

Her ligger vi ikke på latsiden - i går var vi på Ikea, og i dag monterer vi klesskap samt kontorhjørnet. Mens min sterke mann tar seg av fem meter med Pax garderobe, har jeg tatt ansvaret for det noe mindre kompliserte kontorhjørnet. Vi mangler DVD-hyller som skal være på veggen mot doen, men Ikea var tom *himle med øynene*, så de må hentes senere. I tillegg var de tomme for en skuffeseksjon som også må hentes senere. I tillegg skal vi ha en ganske stor kritt-tavle under ene hylla og så må vi sannsynligvis ha flere hyller ett eller annet sted. Man kan virkelig ikke få for mye lagringsplass (men det må selvsagt se litt greit ut også..). (Jeg monterte tilogmed stolen - mhm!) Alle tingene som er plassert der står der helt randomly. Det blir sikkert flytta på etterhvert som vi ser hva vi har og hva vi trenger plass til. Nå mangler bare iMac'en ;-) Klesskapene kommer det bilde av når de er ferdige. Det tar noe lengre tid, men er nok ferdige i løpet av morgendagen vil jeg tro. H...

Det er vanskelig å få fram hvor fantastisk det er å være hjemme i Norge igjen uten at det høres ut som om vi ikke har hatt det topp i New York - men det er fantastisk å være hjemme igjen. Norge er enkelthetens land, det er et land for oss som liker å klare oss sjøl, ordne opp. Det er for oss som liker stillhet og som forstår at vi alle er en del av en helhet, og at vi ikke kan tute oss fram i verden. Etter en lang reise i vonde flyseter var vi framme på Gardermoen tidlig om morgenen i følge norsk klokke, men svært seint i følge våre amerikaniserte kropper. Allerede trøtte fikk vi kjempet oss gjennom 9 grader og regn (vi smilte hele veien) fram til en bil som tålmodig hadde ventet på oss i 3 uker. Turen gikk dog ikke nordover til myk sofa, men sørover for å hente en katt som også har ventet tålmodig i 3 uker. Deretter nordover igjen for å hente en hund som sannsynligvis ikke har sjenket oss mange tankene. Ni timer etter at flyet landet i vårt lille land stod vi i huset jeg f...

På en kokvarm, stappfull og fuktig t-banestasjon i New York sa det stopp for undertegnede, som med ett ble kjempe-gravid. Kvalm, svimmel og på grensen til panisk måtte jeg innse at det ikke ble noen tur til Central Park på meg. Tilbake på hotellet, aircondition satt til 18 grader og hodet på ei pute - jeg tror det er dette som blir min lørdag. Så mens jeg hviler hormonene mine, tenkte jeg å fortelle litt om de to hotellene vi har bodd på mens vi har vært her. Først ut er The New York Palace  som ligger i et pent strøk i Midtown. Det er et såkalt luksus-hotell med 4,5 stjerner. Lobbyen gav ikke preg av luksus. Det var pent der, men de ansatte gjorde ikke noe ut av sine gjester og det krydde av turister. Rommet var fint, men det var så mye bråk fra gata at vi ba om å få bytte rom. Det fikk vi, og det var mye bedre. Gode senger og veldig god plass. Vi bodde der 3 netter og spiste ikke frokost der - så bortsett fra rommet var det ikke mye vi brukte hotellet. Men alt var rent og...

Etter snart 18 dager i det store Eplet, føler jeg at jeg kan si dette: Ja, du leste riktig. Jeg er kanskje en av få som ikke kommer hjem fra denne verdens hovedstad med stjerner i øynene og planer om en ny tur så fort lommeboka har vokst på nytt. Mine drømmer og forventninger kolliderte totalt med meg selv - jeg ER en bonde i byen, jeg liker stillhet og god plass og jeg misliker sterk varme. Jeg har faktisk også et gen jeg ikke visste jeg hadde - nemlig det genet som blir lei av shopping. Who knew. Nå tenker du kanskje at negativiteten min virkelig har nådd sin absolutte høyde. Da må jeg derimot skuffe deg, for jeg har hatt snart 18 fantastiske dager i New York. Jeg har nemlig vært her med min aller beste venn, og vi har det utrolig gøy uansett hvor vi er. Vi ler oss skakke over hvor utrolig latterlige amerikanere i trafikken er, hvor meningsløse sikkerhetssjekker av vesker og køsystem her er og hvor elendige TV-reklamene er. For oss har det vært utrolig underholdende å innse hvor ...