Hjemme!
Det er vanskelig å få fram hvor fantastisk det er å være hjemme i Norge igjen uten at det høres ut som om vi ikke har hatt det topp i New York - men det er fantastisk å være hjemme igjen.
Norge er enkelthetens land, det er et land for oss som liker å klare oss sjøl, ordne opp. Det er for oss som liker stillhet og som forstår at vi alle er en del av en helhet, og at vi ikke kan tute oss fram i verden.
Etter en lang reise i vonde flyseter var vi framme på Gardermoen tidlig om morgenen i følge norsk klokke, men svært seint i følge våre amerikaniserte kropper. Allerede trøtte fikk vi kjempet oss gjennom 9 grader og regn (vi smilte hele veien) fram til en bil som tålmodig hadde ventet på oss i 3 uker. Turen gikk dog ikke nordover til myk sofa, men sørover for å hente en katt som også har ventet tålmodig i 3 uker. Deretter nordover igjen for å hente en hund som sannsynligvis ikke har sjenket oss mange tankene. Ni timer etter at flyet landet i vårt lille land stod vi i huset jeg forlot med glede. Følelsen jeg fikk da jeg trakk inn hytte-lukta (ja, det lukta hytte her) kan vanskelig beskrives. Og da det kort tid senere knitret i vedovnen var egentlig lykken komplett.
Buffy har hatt det supert på sin tre ukers playdate, hvor hun har løpt og lekt med kamerater hver eneste dag. Pus har også hatt det svært bra i sitt private katteparadis, hun har hatt det så bra at hun faktisk har lagt på seg flere kilo og blitt til en vaggende, liten sak. Man skulle tro hun ville rømme stedet og ta seg en tre-dagers utflukt så fort hun kom hjem, men hun ville heller være sammen med oss så det var ikke mange minuttene hun var ute. Tusen takk til våre snille hjelpere som passa på dyrene våre mens vi var borte - vi kunne ikke reist på tur uten.
Nå er vi i full gang med å planlegge høsten og alt som skal gjøres ferdig før vi blir tre to-bente her i skogen. Et bad i andre etasje, en trapp, en gang - og diverse innkjøp skal være ferdig før den verste vinterkulden setter inn.
Norge er enkelthetens land, det er et land for oss som liker å klare oss sjøl, ordne opp. Det er for oss som liker stillhet og som forstår at vi alle er en del av en helhet, og at vi ikke kan tute oss fram i verden.
Etter en lang reise i vonde flyseter var vi framme på Gardermoen tidlig om morgenen i følge norsk klokke, men svært seint i følge våre amerikaniserte kropper. Allerede trøtte fikk vi kjempet oss gjennom 9 grader og regn (vi smilte hele veien) fram til en bil som tålmodig hadde ventet på oss i 3 uker. Turen gikk dog ikke nordover til myk sofa, men sørover for å hente en katt som også har ventet tålmodig i 3 uker. Deretter nordover igjen for å hente en hund som sannsynligvis ikke har sjenket oss mange tankene. Ni timer etter at flyet landet i vårt lille land stod vi i huset jeg forlot med glede. Følelsen jeg fikk da jeg trakk inn hytte-lukta (ja, det lukta hytte her) kan vanskelig beskrives. Og da det kort tid senere knitret i vedovnen var egentlig lykken komplett.
Buffy har hatt det supert på sin tre ukers playdate, hvor hun har løpt og lekt med kamerater hver eneste dag. Pus har også hatt det svært bra i sitt private katteparadis, hun har hatt det så bra at hun faktisk har lagt på seg flere kilo og blitt til en vaggende, liten sak. Man skulle tro hun ville rømme stedet og ta seg en tre-dagers utflukt så fort hun kom hjem, men hun ville heller være sammen med oss så det var ikke mange minuttene hun var ute. Tusen takk til våre snille hjelpere som passa på dyrene våre mens vi var borte - vi kunne ikke reist på tur uten.
Nå er vi i full gang med å planlegge høsten og alt som skal gjøres ferdig før vi blir tre to-bente her i skogen. Et bad i andre etasje, en trapp, en gang - og diverse innkjøp skal være ferdig før den verste vinterkulden setter inn.
Et lite bildedryss fra New York.
Farvel fotgjengerskilt som ingen bryr seg om.
Farvel Lexington Avenue med alle sine fristende, men å så uoppnåelige butikker.
Farvel New Yorks gater.
Farvel Bloomingdales som er en se-men-ikke-røre butikk.
Farvel 5th avenue.
Farvel alle gode lunsjer.
Og farvel gule drosjer og andre trafikkidioter.
Vi har fortsatt noen dagers ferie igjen, noe som er godt med tanke på jetlagen som herjer oss begge to. Den er dog ikke så ille som forventet, så jeg har troa på at øynene ikke er fullt så tunge om en dag eller to.
Ha en fin kveld!
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)