Frostsol

Så har det gått noen dager siden siste innlegg. Denne ganga har jeg lovet meg selv å være flinkere til å skrive. Problemet er at jeg føler jeg må ha noe stort og viktig å si hver gang, og det er ikke alltid så lett i en hverdag som består av ganske trivielle saker! I går hadde jeg 60 ungdommer på biblioteket, som jeg las for og snakka med. Det er utrolig morsomt! Selvfølgelig må jeg gjennom nervøsiteten og den søvnløse natta i forkant, men jeg er virkelig i mitt rette element når jeg kan stå og snakke om noe jeg kan, og noe jeg liker. Jeg hadde invitert avisa også, og er spent på å se hva resultatet blir, i dag. Tilfeldigvis ringte også Nationen, så jeg havner visst der også en av de følgende dagene. Spennende! Så er det store ting på gang; i morgen reiser jeg og søstrene mine til Kreta! En tur for avslapping, god mat og drikke, forhåpentligvis litt sol og godt selskap. Jeg er ikke typen til å dra til Syden, egentlig, jeg har foretrukket land som Island, Irland, Skottland...Nord-Sverig...

Nå er det høst! Jeg elsker denne tida - skogen gjør seg klar til å gå i dvale; soppen spretter opp overalt, bladene tar farvel med treet, humla og vepsen svinser rundt i svima, det lukter fuktig og råttent, og sola gjør sitt beste for å varme deg med sine svake solstråler. Det er helt tydelig at jakta nærmer seg! Trafikken er betydelig økende innover skogen vår i disse dager. I fjor satt det jegere langs veien i campingstolene sine. Vi måtte nesten kjøre utenfor veien for å komme oss forbi. Jeg er spent på om det blir mye skyting å høre, eller om det skal bli ubehagelig å gå tur.. Jeg liker ikke jakt. Jeg synes det er en ukultur. Men, jeg er jo ikke så dum at jeg ikke forstår at det er nødvendig. Vi må jo holde bestanden nede... ellers blir bare flere elg påkjørt, dessuten er det ikke nok mat til en skokk med elger. Sies det. Bjørnen kan man godt fjerne, synes jeg. 55 bjørn i Hedmark i fjor, er rundt 50 for mye. Faktum er at det kun er rundt 5 hunnbjørner blandt de 55, og da sier det ...

I kveld har jeg funnet fram pappesken med gamle brev. Jeg fant brev helt tilbake til da vi såvidt kunne skrive - tegnsetting eksisterte hvertfall ikke. "Hei korleis har du det eg har det bra vil du kome på besøk til meg helsing x". Utrolig sjarmerende! Der fant jeg "Helsing Anna den modige", "Hei Røffen, hilsen Tøffen" og jeg fant "Til Pelle kanin". Masse interne referanser som gir meg et smil om munnen - et lite vemodig smil. Minner blir fort vemodige, man blir klar over sin lånte tid på denne planeten - at tid går, den kommer aldri. Jeg las brev fra avsendere jeg ikke engang husker. Hadde jeg virkelig brevvenner fra Toscana og Australia?! Jeg fant bilder av potensielle brevvenner, som jeg hadde glemt, men hvis bilde gjør at jeg husker jeg tenkte: "han gidder jeg ikke skrive med!". Som om utseendet spiller en rolle i brevveksling;) Jeg hadde på et punkt over 20 brevvenner. Det gikk ikke en dag uten at postkassa inneholdt brev til meg. ...

Bonnie 'Prince' Billy...navnet skriker ikke akkurat "bra musikk"? Men, ah, nå har jeg hørt to sanger av han, og jeg er solgt! Jeg skal høre to til før jeg konkluderer. Og konklusjonen er: BRA!! Løp og kjøp! Evnt. last ned...som jeg gjør....uten å skamme meg.

Her er den! En ring av kjærlighet..beviset, på at jeg er en det er verdt å satse på.. Jeg er beæret!