Dette er jo tidenes dødeste blogg. Jeg har barn i magen og går bare hjemme og lager det ferdig. Akkurat nå er hun akkurat så stor at hun ikke klarer å slå hjul der inne lenger. Hun har kontroll på armer og ben, hører oss så vidt og kan skimte lys helt inn dit. Hun hikker, tisser og bajser muligens litt. Og så kan hun drømme. Det er uvisst om hva, ettersom hun jo umulig kan oppleve stort som trengs bearbeiding. Hun har fått et navn, men det har ikke mannen forstått helt enda. Han tror jeg fortsatt er åpen for forslag, men det er jeg ikke. Jeg vil påstå det bare er rettferdig. Jeg har foreslått et to-sifra antall navn, mens han har kommet med ett. På syv måneder. Jeg har altså jobba adskillig hardere enn han med å navngi vår ufødte, og fortjener dermed å vinne konkurransen. Jeg brukte dessuten flere dager på å vurdere hans ene, mens han han viet mine to-sifra maks ett sekund på hver. Så, crash and burn, navnet er mitt. I tillegg til å lage ferdig barnet så organiserer jeg og knyter ...
Apropos solsikker: Ikkje godt å vite kva det skuldast når det ikkje kjem blom - kanskje har dei fått for stutt vekstperiode? Eg sådde mine inne, i april trur eg det var, og når dei var 5-10 cm byrja eg bere dei ut om dagen, inne om natta (herding). Og planta dei ut til slutt, omlag 20 cm lange kanskje, i juni. Men det varierer veldig frå år til år. Det er berre å halde fram, ikkje gjeve seg! (For - du veit jo, barnebokspesialist: "Den som gjev seg er ein lort". Sitatquiz: Kven sa dette, tru?! Eller i det minste, kven skreiv det?) ;-)
SvarSlett