Frostsol

Å reise fra pus for noen dager går helt fint, hvertfall på sommeren. Men å reise fra pus i tre uker er umulig. I teorien hadde det sikkert gått bra. Hun klarer seg fint selv, fanger både mus og fugl og går ned i bekken og drikker vann. Men jeg er av den oppfatning at når man skaffer seg et dyr, så har man ansvar for å passe på de. Hva hvis hun blir skada og ingen er her for å sjekke til henne? Det tok henne bare en natt å nesten få klort ut øyet sitt i fjor sommer. Og siden vi ikke har noen som kan se til henne, og heller ikke har råd (eller hjerte) til å sette henne på et kattehotell så lenge - så har vi rett og slett bygd et hus til henne. Huset er på 10 kvadratmeter, nesten like mye plass som jeg hadde å boltre meg på mine tre år som student. Det har masse soveplasser innendørs, og morsomme klatresaker utendørs. Hun kan velge helt selv om hun vil ut eller inn, og hun har flott utsikt over elva som veldig ofte huser både kanadagjess og elg. Hun har sin egen private tjener som tø...

Nok en fantastisk vårdag med 21 varmegrader og herlig sol. Jeg har bestemt meg for å late som det er sommer allerede nå, for på den måten blir sommeren ekstra lang. Vi er ikke akkurat bortskjemt med sol og sommer, vi som er født i dette landet, så da må vi ta det vi får. Det er heller ingen garanti for at juni og juli skjenker oss sol, så vi får nyte det når vi har det. I dag har jeg tilbrakt noen timer i skogen, sammen med min far. Vi gikk litt oppover og litt innover og endte opp ved en foss. Ikke helt inntil, for snøen ligger fortsatt flere steder, men så langt at vi hvertfall kunne se den. Det var lett å gå, og formen er ikke så dårlig som jeg hadde frykta. Ikke var det avskrekkende langt heller, så viljen fulgte meg hele veien. Nå er jeg hos min mor, og vi skal innta litt middag. Jeg kjenner lukta av hjemmelagde kjøttkaker og kålstuing - herlig. Litt senere skal jeg sette meg i bilen og kjøre til fjells, for der venter trivelig selskap samt en kortstokk...

Etter skrivende stund sitter jeg på en veranda i hjembygda som mer enn noe minner om en solvegg i langt varmere land enn Norge. Eller hvertfall i en langt varmere måned enn april. Buksa er bretta opp, solbrillene er på - og jeg diskuterer med meg selv hvorvidt jeg skal tørre å bytte fra tskjorte til singlet. Jeg kjenner nemlig landet mitt, og vet den er en stor luring som sender de varme solstrålene sammen med en trekk som minner oss om vinteren bak oss. Jeg gidder ikke å bli syk, så tskjorte får være vågalt nok. Det er dårlig med bilder å hoste frem på fremmed PC, så denne lille hilsenen fra meg får illustreres med en enkel stadfesting.

13 år var jeg da jeg første gang fikk meg "egen" hest. To islandshester fra Rjukan entret Valle til en spent og nervøs Hege. Det var ikke første gang jeg møtte de, jeg kjente de allerede fra våre sommerferier på Hardangervidda. Jeg har glemt hvor mange sommere vi var der, men jeg vil tro det var 4-5 på rad. En uke med hest, hest, hest. To mils rideturer hver dag. Ble kjent med andre hestejenter (og noen gutter..) og hadde det topp. Gleden var stor da jeg fikk lov å ha to av hestene derfra på for i vinterhalvåret. Før digitalkameraets tid, så jeg har tatt bilde av fotoalbumet.   Her sitter jeg på Neisti. De gresset i hagen vår en ukes tid. Hørdur og Neisti. To unge gutter, den ene brun og den andre blakk. En rolig og bedagelig, en hissigpropp. Hørdur var hissigproppen, og det var han jeg ble forelska i. Så forelska, at jeg hadde han på for i 7 år, bare med pause i sommerferiene når han var på jobb på Hardangervidda. Han fulgte meg fra jeg var 13 til jeg var 20 år...

Outfit: bukse - aner ikke genser - aner ikke genser - aner ikke sko - ECCO! Helgen min ble forskyvet fordi jeg har byttet to arbeidsdager, derfor har jeg hatt fri i dag. Jeg vil påstå at 50 % stilling er behagelig, men til tider kjedelig - og veldig lite innbringende økonomisk. Ideelt sett hadde jeg hatt en liten jobb ved siden av, men der har jeg blitt svært kresen på mine eldre dager. Jeg har hatt en haug med jobber i mitt liv, alle fine på sin måte, men noen hadde jeg vel kunna vært foruten.. Men nå er det snart jul, dere! Vi skal ikke feire jula i Moberget, men i Valle - i barndomsheimen. Det gleder vi oss til, både tobente og firbente. Både hund og katt skal være med, og det blir spennende å se hvordan pus vil trives i fremmed hus. Hun får ikke lov til å gå ut, men må holde seg i kjelleren de dagene vi er der. Det blir nok ikke så spennende for henne, men alternativet er et fremmed kattehotell - noe vi har prøvd en gang. Det likte ikke pus. Så det blir nok bedre for henne å...

Vi befinner oss i Valle, Buffy og jeg. Her skal vi være et par uker. Vi har innlosjert oss i min fars hus, som befinner seg i utlandet. Å ha med hund til en annens hjem er litt nervepirrende, både fordi hun røyter som en vettskremt katt og fordi Buffys nye kallenavn er Master of Distruction. Det har dog gått over all forventning, hun synes nok huset er litt stort og derfor vanskelig å holde kontroll på meg, men hun har slått seg til ro. Så absolutt til ro. Veldig til ro. Uskyldigheten selv? Ja hun ser slik ut, men da jeg skulle slenge meg nedpå sofaen i dag, litt trøtt og sliten og klar for en høneblund, så slo det meg - det var da veldig hårete denne sofaen var? Da min far kjøpte denne sofaen, den gedigne blå sofaen til mange kroner, var han så redd for den at vi ikke fikk lov til å sitte i den og spise. Mine søstres barn fikk kun lov til å sitte i den under streng bevåkning. Skulle vi, Gud forby, likevel komme til å søle noe i den, var det med bankende hjerte og is i årene vi snudd...

Jeg er totally ute av blogg-modus for tiden, har for mye og for lite å tenke på til at jeg orker å sette noe av det ned på "papir". Men jeg kan røpe at vi drar til fjells i morra, og det gleder jeg meg til! To netter ved Kråketjønn på Skafsåheia sammen med min mann og min far. Mange år siden jeg har vært der nå, men da jeg var ung var vi der årlig - jeg, pappa, onkel og kusine. Hver sommer fra jeg var 9 år til jeg var 20 (tror jeg). Så har det vært noen år opphold grunna vonde rygger og diverse graviditeter, sauegjeting på Island, kaffekoking på Nordfjordeid og hestegjeting i Sverige. Nå er vi en litt annen gjeng som drar til fjells, men jeg er veldig glad for å kunne ta med min kjære til det vannet jeg har mange gode minner fra. Og veldig trivelig at pappa blir med! Fiskestanga er selvsagt pakka, selv om jeg vet at det blir mindre fisking og mere kos (hvertfall på meg). Vi skal sove i telt, og presenninga er med i tilfelle musefelle, men det er spådd SOL så det kan hende ...

I dag har mannen og Buffy vært hos dyrlegen for en rutinesjekk. Der kom de fram til at ho er en fin og frisk Leonberger på 45 kg. Ho er nå 14 måneder gammel, og kommer nok til å bli enda litt større. Det vil si at ho er en stooor Leonberger til tispe å være. Vi har sett oss blind på henne, så for oss virker ho ikke så stor ;) Hjerte og lunger, ører og øyne - alt er sjekket. En liten øyebetennelse, så ho har fått noen dråper. Blir ofte sånn på denne årstiden og i hennes alder. Det er sannsynligvis ingenting galt med hennes svelg heller, som vi var litt redd for - ho har kasta mye opp. Men så lenge vi kontrollerer vanninntaket hennes (ho sluker vann!) så spyr ho ikke - og det er visst ganske normalt mente dyrlegen. Litt greit å vite at alt er som det skal med lille hunden. Nå har vi også kjøpt flått-halsbånd, som er på fordi vi skal til hjemtraktene og Kråketjønn på fisketur neste helg! Det blir spennende - første gang for hund og mann, 12 (?) gang for meg.

Dette er bygda jeg er vokst opp i; Valle i Setesdal. Det bor ca. 1400 mennesker der, men folketallet synker. Bygda var ei landbruks-bygd med masse sau og ku, men nå er det et fåtall bønder igjen. Det lønner seg ikke lenger med landbruk i Norge dessverre. Noen synes Valle ligger for inneklemt mellom fjellene, men jeg savner fjell! Her i Hedmark som jeg har slått meg ned nå finnes det ikke fjell dessverre. Dette fjellet har jeg sett på hver dag i 19 år - her i vinkel fra hvor min gome (bestemor) bodde. Samme fjellet, mer riktig vinkel fra hvor jeg bodde. Dette er fra hengebrua, eller Prestefossen som det heter. Her bada vi masse og hadde noen fester ;) Dette er valle sentrum! Her finnes en coop, på andre sida av veien er en Joker. Så har vi en bensinstasjon (som er bygdas møteplass), en sølvsmed, ei frikirke, et bibliotek og et nedlagt hotell som nå skal bli butikk (Bleieboden ). Noen ganger savner jeg Valle og tenker at det kunne vært gøy å flytte hjem igjen. Men kanskje jeg ...