Skogstur med trutmunn.

Nok en fantastisk vårdag med 21 varmegrader og herlig sol. Jeg har bestemt meg for å late som det er sommer allerede nå, for på den måten blir sommeren ekstra lang. Vi er ikke akkurat bortskjemt med sol og sommer, vi som er født i dette landet, så da må vi ta det vi får. Det er heller ingen garanti for at juni og juli skjenker oss sol, så vi får nyte det når vi har det.

I dag har jeg tilbrakt noen timer i skogen, sammen med min far. Vi gikk litt oppover og litt innover og endte opp ved en foss. Ikke helt inntil, for snøen ligger fortsatt flere steder, men så langt at vi hvertfall kunne se den. Det var lett å gå, og formen er ikke så dårlig som jeg hadde frykta. Ikke var det avskrekkende langt heller, så viljen fulgte meg hele veien.

Nå er jeg hos min mor, og vi skal innta litt middag. Jeg kjenner lukta av hjemmelagde kjøttkaker og kålstuing - herlig. Litt senere skal jeg sette meg i bilen og kjøre til fjells, for der venter trivelig selskap samt en kortstokk og kanskje noen spøkelseshistorier. Livet er godt.

Jeg vet ikke når jeg ble slik en fornuftig liten sak med skjerf og jakke,

jeg tror det har skjedd ganske plutselig. Jeg våknet en morgen med grumsete hals, og med ett stod det for meg som svært uheldig. Nå lurer jeg på om jeg noensinne får av meg klærne igjen.

"Trutmunn pleier da alltid å fungere på andre folks bilder," tenkte hun og gjorde et forsøk.