Today.

Musklene er trent, egget er fortært og sofaen er inntatt.
Det er helg. Ute er det grått og regntungt. Buffy sover i gangen, mannen arbeider med å lage SOVEROM til oss i 2 etasje, pus er rundt omkringfallera og jeg er her. Hjemme fra kurs i Oslo og alt er som det skal.

Jeg vurderte å skrive et innlegg om hjemreisa mi fra Oslo, den ble nemlig mer actionfyllt enn planlagt. Jeg trodde nemlig jeg hadde inmari god tid før toget gikk, så jeg satt og koste meg på perrong 11 i en hel time, betraktet menneskene rundt meg, spiste en bolle og drakk litt kakao. Fem minutter før toget mitt skulle komme, kikket jeg tilfeldigvis på skjermen i taket, som viste meg en helt annen destinasjon enn min. Dermed fikk jeg panikk, jeg løp inn igjen på Oslo S, brøyta meg vei gjennom folkemassen og fikk trykt billetten min opp i trynet på ei NSB-dame som stod der. "Hvor går toget til Hamar fra?!". Det viste seg at jeg skulle på et helt annet tog enn jeg vanligvis tar, så dermed løp jeg med villskap i blikket til perrong 15. Der var det fullt av mennesker, og alle snakket om NSB og noen gråt og andre hylte (neida.) Toget var visst "kraftig forsinket", og siden ingen visste når det ville komme, begynte alle å gå inn igjen i stasjonen. Som den sauen jeg er, fulgte jeg etter. Jeg stilte meg i kø og fikk bytta om til et annet tog, som gikk fra perrong 11. Tilbake til utgangspunktet klatret jeg ombord i mitt nye tog, mens jeg hørte de annonsere at "toget fra perrong 15 vil snart være klar for avgang".
Jeg hadde altså tenkt til å skrive et innlegg om dette, men jeg tror ikke jeg gidder.

Om ikke mange timene skal det kokkeleres i Moberget. Svinesteik med tilbehør står på menyen. Fram til da skal jeg lene meg bakover og lese litt i den skumle boka mi. Nå som mannen endelig er hjemme er jeg klar for å lese om "det ekle". Gleder meg!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvem smittet hvem med hva? Et klassisk korona-mysterium.

Vinterferien nærmet seg og jeg øynet en mulighet til å komme ut av den ensformige hjemmetilværelsen vi har vært fanget i det siste året, om enn bare for noen stakkars dager. Helsministeren og Statsministeren hadde vært ute i media og betrygget hytte-hungrige Oslo-boere om at det var helt greit, og faktisk ganske nødvendig, med en liten getaway til hytten. "Det må da gjelde sånne som meg og," tenkte jeg "selv om jeg skal sørover og ikke på hytta, men besøke foreldre jeg ikke har sett på flere måneder?". Tvilen var der, for jeg er ofte usikker på om ministrene tenker på andre enn Oslo-boerne. Men jeg slo tvilen fra meg og bestemte meg for å dra. Det var da kroppen min begynte showet. Et sårt svelg på morgenen, så senere litt sårt igjen ved lunsj. Deretter ingen sårhet før litt utpå neste dag. Men sårt svelg var likevel nok til å sette meg ut av balanse, så med ministrenes innstendige bønn om testing ved hvert minste symptom friskt i minnet, så bestilte jeg tid for å t...
Les mer

Hesteterapi!

Bilde
Norsk Grand Prix på TV, og Pink med "Sober" på PC'n. Så var det Valentines Day! En dag jeg har bestemt meg for å boikotte, og ikke ha noe med å gjøre! Derfor gjør det meg ingenting at mannen er vakt i leiren, og jeg derfor er alene hele helgen... I dag har jeg benyttet "ensomheten" til å få vaska stua og badet - noe som trengtes! Kjøkkenet skal jeg ta i morra. Der er det nå så kaos at jeg ikke orket å begynne på det også i dag. Siden vi har pussa opp gangen, brukes kjøkkenet til sko og sånne ting. Så derfor har det samla seg opp litt dritt, for å si det sånn! Hestene har faktisk fått fri i dag. Hadde egentlig tenkt å ut med en av de, fordi sola skinte og gradestokken var human. Men hestene løp og sleit seg ut helt på egenhånd ute i innhegninga, så da lot jeg latskapen få overtaket. Dette er fra tidligere i vinter. Nå er det tre ganger så mye snø.. Stjarni har nå begynt å få spesialbehandling. Som jeg har nevnt før, kanskje - jeg husker ikke, så har han begynt å...
Les mer

Snillisme

Bilde
Jeg tror vi ofte legger alt for mye bånd på oss i vår streben etter å bli likt av alt og alle. Eller så er det bare jeg som gjør det. Det er ikke sikkert du er enig med meg engang. Men graviditeten denne gangen har ført meg inn i et par situasjoner hvor jeg har vært i fysisk ustand til å legge bånd på meg selv, og jeg må innrømme at det har føltes utrolig befriende. Jeg er lært opp til å være høflig og serviceminded ved enhver situasjon, snu det andre kinnet til og "forstå" meg i hjel på det andre menneskets mulige bakgrunn for å oppføre seg som en dritt. I tillegg er jeg lært opp til å til enhver tid vise min beste side, svelge kameler og holde mitt potensielt dårlige humør innestengt til jeg kommer hjem og helst er alene. Aggresjon og irritasjon, ekstrem trøtthet og kort lunte er egenskaper du ikke skal ha, verken på jobb eller privat. Dæven så godt det er derfor å være så til de grader urimelig avogtil. Som da jeg brølte til en Coop-ansatt fordi de hadde "gjemt...
Les mer