Dagen som var pus sin.

Jeg stod opp ganske tidlig i dag, for pus skulle til dyrlegen og få vaksine. Ettersom hun hadde vært ute hele natta, så tenkte jeg det var greit å ha god tid på meg - til å lete etter en pus som sikkert ikke ville inn. Det var nok ikke så dumt, for først ti minutter før vi var nødt til å sette oss i bilen, fant jeg henne - sovende i sagflisen. Der lå hun og glippet med øynene og påstod hun ikke hadde hørt meg rope og bære meg den siste timen.

Men til tross for sjarmforsøket - vaksinen måtte tas. Pus røyta nok bort all vinterpelsen de få minuttene vi var der, hun trives ikke hos dyrlegen. Men hun var frisk som en fisk og plutselig var vi hjemme i Moberget igjen.

Pus har fått seg en beiler, da. En svart katt med hvit ring rundt det ene øyet. Han er såpass pen at jeg absolutt godtar det. Jeg ser de rett som det er sitte og titte på hverandre, han staut og kjekk mens pus viser sine mest feminine bevegelser for å vise at selv om hun dessverre ikke lenger er noe avls-tema, så er hun virkelig en katt for sin hatt.

Jeg glemte forøvrig å si at det er en nydelig dag. Sola skinner, fuglene kvitrer og synger i kor, bekken sildrer og det har for lengst slutta å dryppe fra taket. Derfor tok jeg frokosten på palle-verandaen vår. To skiver med makrell i tomat og et glass med melk.

En flott start på dagen - og påskeferien.