Frostsol

Det er vanskelig å få fram hvor fantastisk det er å være hjemme i Norge igjen uten at det høres ut som om vi ikke har hatt det topp i New York - men det er fantastisk å være hjemme igjen. Norge er enkelthetens land, det er et land for oss som liker å klare oss sjøl, ordne opp. Det er for oss som liker stillhet og som forstår at vi alle er en del av en helhet, og at vi ikke kan tute oss fram i verden. Etter en lang reise i vonde flyseter var vi framme på Gardermoen tidlig om morgenen i følge norsk klokke, men svært seint i følge våre amerikaniserte kropper. Allerede trøtte fikk vi kjempet oss gjennom 9 grader og regn (vi smilte hele veien) fram til en bil som tålmodig hadde ventet på oss i 3 uker. Turen gikk dog ikke nordover til myk sofa, men sørover for å hente en katt som også har ventet tålmodig i 3 uker. Deretter nordover igjen for å hente en hund som sannsynligvis ikke har sjenket oss mange tankene. Ni timer etter at flyet landet i vårt lille land stod vi i huset jeg f...

Jeg har fått besøk av en kjendis. Han skal bo hos meg noen uker, helt til all maten min er spist opp. Han er 26 år, mørk i huden og har langt, svart hår. Han er ingen kravstor gjest, så det er lite vi egentlig har med hverandre å gjøre. Buffy synes denne gjesten er svært forstyrrende. Den ellers så stille hunden, som bare i de sjeldneste tilfellene bruker stemmen sin, har nå virkelig lært sin egen stemme å kjenne. Og en leonberger på 50 kilo som bjeffer, høres ut som en leonberger på 50 kilo. Heldigvis tok det bare en kveld og en halv morgen før hun innså at gjesten ikke utgjør noen trussel. Det er jo slitsomt å skulle beskytte både seg selv, og sin eier! Heldigvis går gjesten bare rundt og rundt mens den ser rar og litt morsom ut. Gjesten heter Atom Vinter og er godt kjent for de aller fleste i Norges land som har vært halvveis våkne under travsportens glansdager. Det var ikke få millioner denne hesten håvet inn. Jeg personlig kunne ikke brydd meg mindre om trav...

Jeg og Buffy har hatt besøk i det siste. (Pus har dog vært uhøflig og knapt vist snuta si.) Det er koselig å gå tur i skogen, men enda koseligere når man har noen å gå sammen med. Vi møtte verken bjørn eller ulv denne gangen heller, men derimot ganske mye mygg. Myggen er store som småfugler, fulle av blod og stikker som med kniv. Jeg reagerer ikke normalt på de heller, men får myggstikk på størrelse med golfballer. Derfor rømmer jeg fort innendørs for tiden. Håper på sol og LITT varmere enn det er nå (det har liggi på 10-13 grader i det siste) slik at myggen flyr til kaldere strøk. Og selvfølgelig fordi det er sommer og ikke skal være 10-13 grader!

De siste dagene har det vært ekstremvær i Moberget. Og resten av Norge. Her om dagen stod vi på jobb og stirret ut på et regnvær ut av en annen verden. Først tordnet det litt, så begynte det forsiktig å regne - og så satte det i gang å hagle. Haglene var på størrelse med erter, og smalt nok godt mot alle de bare lårene som løp for å finne dekning i gatene. Etterhvert ble det til regn, en slik type regn som braker så hardt i bakken at det spretter like høyt opp igjen. Gatene ble fulle av vann på få minutter, bilene bråbremset i flere centimeter høyt vann - og de stakkars kumlokkene fungerte som fontener. Været har holdt seg slik. Sol, tordenvær og pøsregn. TV-signalene faller ut, nettet (som jeg endelig har fått tilbake) kan ikke brukes (i fare for å miste det igjen) - og enhver utendørs aktivitet blir stadig avbrutt. I går tok jeg og Buffy sjansen på en luftetur da det så ut til å stabiliseres. Vi kom hundre meter før det angrep oss fra alle kanter. Jeg hadde paraply, men den hold...

Jeg og Buffy kjeder oss for tiden. Det hjelper ikke at værgudene har gått lei av det fine været og skrudd på både regn og torden heller. Det eneste det fører med seg, er mygg og strømstans. Jeg har altså ikke så mye spennende å meddele, annet enn irritasjon over tømmerbiler midt i veien og maur i blomsterbedet. Men irritasjon fører sjelden noe godt med seg, så jeg forsøker å ikke irritere meg. Det er vanskelig. Nå skal jeg og Buffy straks ta farvel med denne tirsdagen. Buffy er forøvrig også irritert for tiden. Hun har nemlig aua i ørene sine, og blir rasende når jeg forsøker å hjelpe henne ved å dryppe dråper i dem. Jeg måtte seriøst godsnakke med henne en halvtime før hun i det hele tatt ville se på meg etter hendelsen. Ha en fin tirsdagskveld.

Jeg stod opp ekstremt tidlig for å ta imot snekkeren som skulle fortsette på liste-arbeidet i gangen/kontoret/oppholdsrommet i dag. Han ble dog ikke ferdig, så han må komme tilbake i neste uke også. Men det blir svært bra. Siden jeg måtte stå opp ekstremt tidlig, ble jeg derfor også ekstremt trøtt etterhvert. Derfor var det utrolig deilig at sommeren hadde bestemt seg for å komme i dag! Buffy synes derimot ikke at sommeren er noe stas. Å ligge på ei solseng i flere timer er en aktivitet som er undervurdert. Man skulle kanskje tro at tiden gikk fryktelig sakte når man bare ligger der, men det motsatte er faktisk tilfelle. I dag skein sola og gradestokken viste flere-å-tyve, slik at de minste plaggene kunne tas på og kroppen plasseres i ulike hvile-posisjoner. Fotoshoot. Pus er linselus. Men selv om solsenga har hatt en sentral plass i dagen min, har jeg også gjort andre ting. Jeg har for eksempel endelig gravd opp de tusen påskeliljene som de forrige eierne hadde planta midt...

Denne dagen har inneholdt alle typer vær og alle typer humør. Dagen begynte med sol, men nå har slusene åpna seg. Internett-dingsen kom ikke i dag heller, så jeg har brukt store deler av dagen på å vente på nettsider. Dagens nyheter har stått i fare for å bli gamle innen jeg har fått lest dem, og klær har blitt utsolgt innen jeg har fått klikket meg dem hjem. Hvilket kanskje er like greit. Til tross for regnvær, dårlig nett samt ustabilt humør - i dag har vi hatt snekker på besøk! Jeg vil vel nesten gå så langt som å kalle min mann snekker også nå, så mye erfaring han har fått, men i dag hadde vi en ekte, licensed snekker her. Ettersom min mann straks forlater meg til fordel for det store Utland, har det vært litt hast å få ferdig andre etasje. Derfor fikk snekkeren lov til å liste ferdig soverommet - og det ble så fint! Jeg skal vise bilder etterhvert. ( http://www.weheartit.com/ )  Selv om det har regnet, har jeg selvsagt gått en tur med Buffy. I dag var det ...

I dag har Buffy vært hos dyrlegene og blitt sjekket for HD og AD (hofte og albue-dysplasi). Det gjøres ved hjelp av røntgen, og siden man ikke kan be et dyr om å ligge helt stille, må man nødt til å dope de ned. Buffy fikk ei sprøyte i rumpa, og så gikk det rundt fem minutter før hun sov som en stein. Det var nesten litt fælt å se på. Deretter løftet to sterke dyrleger henne opp på et bord, hvor de plasserte henne i mange ulike stillinger for å få gode nok bilder av skjelettet. Hele undersøkelsen tok omtrent et kvarter. Jeg trodde de kunne fortelle meg resultatet med en gang, men bildene skal sendes inn til Norsk Kennelklubb for at de skal studere dem. Dyrlegen kunne dog si at han syntes det så helt fint ut. Jeg håper virkelig det, en hund med masse vondter er ikke noe hyggelig - verken for hund eller eier. Etter undersøkelsen fikk hun ei ny sprøyte i rumpa - for å vekke henne opp fra Tornerosesøvnen sin. Jeg satt og så på henne, minuttene gikk, det rykka litt i øynene, litt i den...

Sola skinner, men det blåser og skyer til. Jeg tror det hinter om at det blir regn i dag også. Jeg hadde egentlig tenkt til å klippe plenen, som er i ferd med å bli lang, men det kan se ut som om jeg slipper det i dag også. I dag er en slik dag hvor jeg føler jeg har tusen ting å gjøre, men så klarer jeg ikke å gjøre noe som helst. Jeg tror jeg skal skrive en liste over alt jeg må, skal og vil gjøre - da er det lettere å begynne fra en kant. For eksempel øverst. En ting som skal stå på lista, er å kjøpe gardinoppheng og gardiner til soverommet. Fargene på vegger og tak er jo hvit'ish, mens gulvet er litt grålig. Derfor tror jeg at jeg vil ha slike grå gardinoppheng og kanskje noen litt halvtykke gråbrune gardiner. I lin. Og så må vi ha svarte rullegardiner. I mitt hode ser det allerede ganske flott ut, men jeg er ingen interiørarkitekt så tiden vil vise. Hva tror dere? En annen ting som står på dagens to-do-list er at Buffy skal til dyrlegen og røntge kroppen sin. Nå sk...

Som jeg skrev i forrige innlegg, har jeg og Buffy begynt å trene Agility. Leonbergeren er nok ingen utpreget agility-rase, siden den er stor og tung og liker å ta livet litt med ro. Men den er veldig lærenem og liker å gjøre sånne ting som tydeligvis gjør deg glad og tydeligvis fører med seg en godbit. Leonbergeren er også kjent for å gjøre ting i sitt tempo. "Komme nå? vent litt, jeg er ikke helt ferdig med å lukte på denne gresstusten enda". "Sitte nå? hm vent litt, det må jeg tenke litt på." I de aller fleste tilfeller er dette fryktelig IRRITERENDE, spesielt når det er -30 grader ute, du skal bare lufte hunden "sånn kjapt" før du skal legge deg så du går ut i bare morgenkåpe, og hunden akkurat da fant noe ekstra spennende å snuse på. Eller når hunden ser på deg med et spørrende uttrykk når du ber henne sitte før ho skal få mat - når det har vært samme prosedyre to ganger om dagen i to år allerede.  Men avogtil ser ho så søt ut også, at det er vansk...

Sola skinner og jeg har tilbrakt de siste dagene på plenen i min underbare solstol. Jeg har lest bok og jeg har akkompagnert fuglenes flotte sang med Spotifyens livlige rytmer. Det kunne jeg aldri gjort dersom vi bodde i et byggefelt, da ville jeg følt at jeg forstyrra naboenes hagefred. Mens her, i skogen, er det ingen andre enn elgen som blir irritert - og forhåpentligvis bjørnen som er på vandring i området for tiden. Buffy og jeg har vært hjemme alene en stund, og da må vi jo finne på aktivitetene selv. Derfor har jeg bestemt at hun skal bli en kløpper i Agility. Buffy er veldig lærenem, men ho er fryktelig treig, så det er ingen perfekt sport for meg som er glad i Instant results . Men, det går fremover, og jeg tenkte å vise dere hvordan det går til når Buffy skal kjøre slalom. Her er hensikten at hun skal gå mellom pinnene, helst kjempefort. Jeg bruker godbit, og jeg mistenker at hun ikke helt har kobla sammenhengen mellom det ho gjør og det at ho får godbit enda. Men jeg har...

Uansett hvor lenge man har vært borte - for Buffy er det både julaften, nyttårsaften og bursdag hver eneste gang vi kommer hjem. Leonbergeren er kjent for å være dårlige bjeffere, og Buffy er intet unntak. Hun prøver så godt hun kan (og en sjelden gang får hun det til), men som regel blir det bare spede forsøk som høres utrolig dumme ut. I videoen under har jeg nettopp kommet hjem fra jobb, og Buffy er glad. Det skal dog sies at kameraet nok gjorde henne litt sjenert, for hun er bare en brøkdel av så gærn som hun bruker å være.

For en herlig dag! Jeg våknet til grått og kaldt vær og ble skuffet fordi avisene har lovt oss sommervær denne helgen. Heldigvis kom det etterhvert, og nå har jeg vært ute i hagen i flere timer. Jeg har raka, rydda og kasta, samt klatra over kasser og søppelsekker og rot på låven for å hente ned hagemøblene våre. De har jeg vaska rene og plassert randomly på plenen. Møblene er fryktelig stygge og plenen er humpete - så alt i alt ser det bare teit ut. Men noe må man ha å sitte på inntil plenen er fin og rotting-møblene er kjøpt. (Ergo, en stund til.) Og så har jeg selvsagt tatt bilder. Jeg fikk lov til å ha med pus på et bilde denne gangen. Som du ser, så var hun ikke kjempefornøyd, men hun følte seg i det rause hjørnet i dag. Jeg ser forøvrig også litt rar ut på dette bildet, "Hei det er da ikke meg" tenkte jeg da jeg så det, men så kom jeg på at det er det jo. "Nå er det nok", sa pus og overlot meg til meg selv. Mens vi holdt på med vegger og panel og riving ...

Dette var utsikten fra kjøkkenvinduet da jeg stod opp i dag. Det er lenge siden jeg har sett elg her, selv om jeg hører de omtrent hver dag. Da vi nettopp hadde flyttet hit, så kunne vi se de på jordene våre hele tiden. Nå bråker vi vel så mye både med biler, hund og oppussing at de helst holder seg innenfor skogslinjen. Jeg husker første sommeren her, da lå jeg og solte meg på låvebroa mens jeg betrakta to elg som beita bare tretti meter lenger borte. Det var gøy. Disse elgene forsvant så fort jeg åpnet døra og gikk ut med Buffy for å sette ho i båndet sitt. Ho skjønte nemlig ikke at vi måtte være stille. Det var vel for mye forlangt, kanskje.

I dag er det den store vaske-dagen. Jeg hadde håpet på sol slik at jeg kunne henge klær til tørk ute og sånn, men det regner innimellom solstrålene så det gidder jeg ikke ta sjansen på. Regnvær er dog også et fint vær å vaske hus i, så mens hunden ligger ute og blir bløt spiller jeg Robyn og vasker kjøkken og bad til den store gullmeldalje. Etterpå kommer turen til gangen og stua, og jeg sukker allerede ved tanken. I morra omtrent på denne tiden vil begge deler nemlig se like fæle ut som nå. Buffy er søt og alt det der, men dersom noen hadde SAGT til meg hvor mye en Leonberger faktisk røyter (dvs. de måtte sagt det mens de slo meg i hodet med noe hardt, for folk forsøkte faktisk å si det til meg) så hadde jeg nok seriøst vurdert å kjøpe puddel* i stedet for. Hundehårene er overalt, og når man tror gulvet er rent og fritt for hår så er det bare å løfte blikket til veggene - der er det også hår. Når DE er frie for hår er det bare å se nedover på seg selv. For mens håre...

Jeg og Buffy hadde fotoshoot med selvutløseren i dag. Jeg hadde nettopp kommet hjem fra jobb, og Buffy ville alt annet enn å stå stille og smile inn i kameraet. Hoppe, løpe, bjeffe (dvs. hun kan ikke bjeffe, men hun prøver)  gjør hun derimot gjerne. Man får med andre ord alltid en varm velkomst når man kommer hjem. Når man skal ta bilde med en hund på selvutløser, så må man regne med noen forsøk. Det gjaldt også denne gangen. "Kom da, Buffy!" "Vent litt, jeg skal bare tisse først."

I morgen drar jeg på påskeferie, så da regner jeg med bloggen tar ferie også. For alt jeg vet kan det hende det dukker opp noe her likevel, men om ikke så vil jeg med dette vakre, og på ingen måte barnslige, bildet ønske dere en riktig god påske.

* Advarsel. Under følger et utrolig uinteressant og kjedelig innlegg. Her om dagen hadde jeg den store sko-dagen. Det innebar å hive alle skopar som lå og slang i gangen ut på trappa, støvsuge de, pusse de og impregnere de. "Støvsuge", sier du? Ja. Når man har Leonberger, så må det meste støvsuges med gjevne mellomrom. Duker. Pledd. Jakker. Gardiner. Og sko. Skoene på bildet er ikke av det eksklusive slaget. Noen skisko, noen vitersko, noen fjellsko, et par Nesna-lobber - og min manns militærsko. Hvis du ser nøye etter, så er hans skopar de eneste jeg ikke har rørt. Klok av tidligere skade kommer jeg aldri mer til å røre hans arbeidsutstyr. Sist jeg forsøkte å vaske ei av jakkene hans, glemte jeg å ta av noen av merkene - og det holdt på å bli katastrofe. Typisk meg haddde akkurat den impregneringa jeg bruker endt opp med å farge skoene hans rosa. Så derfor lot jeg skoene hans være. (Men de ble støvsugd.)

Jeg har fortalt at Buffy har lært å "sitte bamse", som jeg kaller det? Etter masse trening klarer hun nå å sitte et par sekunder på rumpa med framlabbene i været. Dersom hun blir superivrig så er det vanskelig å holde seg fra å hoppe, men stort sett går det bra. Nå sitter ho bamse i alle mulige slags situasjoner. "Kan vi gå tur hvis jeg sitter bamse?", "Får jeg mat snart hvis jeg sitter bamse?". Under er en liten videosnutt av når hun sitter bamse for å få en bit med oliven.. Legg merke til at hu setter seg slik FØR jeg rekker å si det ;)