Frostsol

Du trodde, og jeg trodde, at det ville ta omtrent fem år før lesekroken - eller "eventyrhula" - ble ferdig. Skam deg, og skam MEG - det tok faktisk bare i overkant av to dager. I tillegg har vi hatt besøk av elektriker, og selv om han kom rundt tre uker senere enn avtalt, så kan vi ikke annet enn å være strålende fornøyd med å endelig kunne se i høstmørket. Så jeg har vært en liten runde rundt i huset og tatt bilder som jeg tenkte jeg skulle dele med dere. Kvaliteten på bildene er elendige - jeg har mistet alle fotoferdigheter og tar nå kun uskarpe og kornete bilder - men de dokumenterer hvertfall fakta. Altså at det er blitt lys. Nå kan vi endelig se hvilke sko vi tar på oss og hvor skittent det blir på et hvitt gulv. En bibliotekar med respekt for seg selv, har ei ugle i vinduet. Jeg presenterer: Eventyrhula!  Jeg kan bekrefte at det er svært beroligende å ligge der inne. Her var det da mangt å feste blikket på, tenker nok du. Men i fokus er faktis...

Jeg fikk fremkalt noen bilder av fortiden vår, en fortid jeg aldri kommer til å glemme. De første, grusomme årene av oppussingsfasen sitter etset fast som en tatovering på hjernestammen, hjemsøker meg og leker med meg som en annen jævla narr. Nå henger fortiden vår i trappa. Der henger den og serverer meg små blaff fra fortiden for hvert steg jeg tar. Minner fra en sommer, en høst - og påfølgende årstider - hvor det var kaos i både kropp og sinn. Hvor vi levde i et katastrofeområde av Grande dimensjoner. Hvor begrep som "det er lys i enden av tunnellen" og "det ordner seg til slutt" syntes å være konstruerte for å håne oss. Rivningsarbeidet av taket er påbegynt.. Bildet i midten, et symbol på den tretthet og håpløshet undertegnede (og mann - som står i tilsvarende positur ved siden av) følte. Og et bilde som sier mer enn tusen ord. Men vi kom gjennom det. Vi overlevde. Og fortiden har blitt en god historie, en slik historie som står som et symbol på alt en kan t...

Da er det på tide med et lite tilbakeblikk på året 2011, samt speide litt framover mot 2012. Jeg har aldri hatt nyttårsforsetter eller brydd meg så mye om at vi går fra ett år til et annet, men overgangen 2010/2011 ble merkbar for min del. Jeg bestemte meg for at 2011 skulle bli et topp år, og på mange måter ble det det også. Jeg fikk oppfylt en stor drøm om å dra til New York, huset ble merkbart "ferdigere" og jeg ble gravid. Så var det selvsagt en del dritt i 2011 også, men et år uten dritt i mitt liv ville ikke vært mitt liv. Neste år, 2012, er et år jeg ikke aner noe som helst om. Vi blir kasta ut i en helt ny virkelighet, om bare noen få uker. Jeg skal ikke jobbe før året nesten er slutt, men gå hjemme med et lite menneske som trenger meg for å overleve. Det er en tanke så skummel at jeg får lyst til å løpe med halen mellom beina og gjemme meg bak en eller annen stein, samtidig som det er så gåsehudfremkallende spennende at jeg nesten ikke klarer å sitte stille. I ti...

Hei! Jeg stikker hodet mitt fram igjen fra gropa jeg har gravd meg for å fortelle at rørleggeren jeg ikke satset livet mitt på at skulle komme, vet dere, heller ikke kom. Så selv om man skulle tro jeg hadde nådd nye høyder i pessimisme, så hadde jeg ikke det - fordi det var ren og skjær realisme. Rørleggeren kom ikke, og vi får ikke ferdig toalettet før jul. Det er den bitre sannhet. Men ettersom det er jul snart, og jeg i utgangspunktet er såpass lei av oppussing og så klar for fred, ro, harmoni, ryddighet og renhet - så bryr jeg meg ikke! En snål følelse. Litt sånn her: Det er jo ikke som om toalettet aldri blir ferdig. Det blir bare ikke ferdig nå. Og den tiden vi ikke bruker på toalettets mange utfordringer, kan vi bruke på andre ting - som å snakke i to timer om hva vi skal kjøpe av mat til jul, eller spise risengrynsgrøt mens vi ser på gamle episoder av en eller annen serie, eller lage sukkerøl og julelikør eller bare ha stirrekonkurranse. Det ville vi feks ikke fått tid t...

En liten statusoppdatering fra meg før jeg går i hi igjen. Vinteren har endelig kommet, men den liker å leke litt med oss, for temperaturen veksler mellom iskaldt og faretruende mildt. Om vi har deilig snø liggende her i jula, eller våt og ekkel, er foreløpig uvisst. Håper selvfølgelig på det første. Håper på -7 grader og store, deilige snøflak i lufta. Huset står fortsatt på hodet, for når trappa ble ferdig så begynte det store prosjektet toalett-i-andre-etasje. Så nå borres det hull i gulv til rør og slikt, og er vi skikkelig heldige kommer det en rørlegger på besøk denne uka. Men med håndtverkere vet man aldri, så jeg satser ikke akkurat livet mitt på det. Rørlegger eller ikke, om en uke legges hammeren ned og vaskekluten tas fram. Da er det nemlig jul og jeg har lagt ned veto mot mer oppussing før vi har bikket 2012 og vel så det. Jeg tror forøvrig ikke det vetoet møtte så veldig mye motstand. Ønsker alle en fin førjulstid!

Husker dere hvordan den gamle trappa vår så ut? Jeg kan refresh your memory (selv om jeg ikke tror jeg har lagt ut bilde noen gang..) Den ble bygd for å være hovedsakelig en "vei opp" i andre etasje, en byggetrapp, inntil further notice. Men da tiden kom fant vi ut at det var tusen andre ting vi heller hadde lyst til å bruke tretti til hundre tusen kroner på enn en skreddersydd trapp, så vi bestemte oss for å ruste opp den vi hadde. Så fra å se omtrent slik ut: Ser den nå slik ut: Vi har tilogmed et visdomsord å tilby på vei ned trappa. Ettersom det er åpent rom på toppen av trappa valgte vi å lage et "alternativt" rekkverk - så vi har festa ei bokhylle der, slik at det både er noe som er høyt og stabilt nok til å hindre deg i å trille utfor kanten samtidig som den har en praktisk funksjon. Man får jo aldri nok lagringsplass. Vi er superfornøyde! Det var litt av et herk å pusse, sparkle og male dritten, for ikke å snakke om de mengdene med ulike liste...

I går var det første søndag i advent, hvilket betyr at det nærmer seg jul med stormskritt. Bokstavelig talt, faktisk, ettersom stormen "Berit" har herja over hele landet de siste dagene. Hun var så vidt innom her også i går, sammen med snø og hagl føyka hu over gården vår. Vurderte å lukke alle ventilene i huset da vi nesten ikke hørte oss selv tenke på grunn av ulingen. Pus ble forstyrra i skjønnhetssøvnen sin og Buffy pep urolig som den pysa ho innerst inne er. Men nå er det stille, mildt og snøfritt igjen. Ideelle forhold, hadde det ikke nærma seg jul.. I kveld skal julestjernene opp i vinduet. Skulle egentlig gjort det i går, men da hadde jeg så lite julestemning at jeg ikke gadd. Vil ikke påstå at stemningen er særlig merkbar i dag heller. Jeg er mer gira over det faktum at vårt nye rekkverk til trappa kommer opp i dag! Fabrikklagd og skinnende. Trappa - som i utgangspunktet så helt forferdelig ut - ser nå superfin ut, og det er endelig trygt å gå i den også. Og så ha...

Selv om jeg ikke skal male det siste strøket i taket i gangen, er det ikke som om jeg ikke kan gjøre andre ting. Som å fuge, for eksempel. Jeg tror jeg lovte meg selv å aldri røre en fugemaskin (?) igjen, da vi var ferdige med å fuge hele stua (tak og vegger) samt kjøkkenet (tak og vegger), men løfter er som kjent til for å brytes. Å fuge den lille biten med vegg i gangen var ikke så ille faktisk (det var tyngre da jeg tok taket i gangen). Det er ganske tilfredsstillende å se hvordan de stygge sprekkene blir glatte og tette. Når veggen så blir malt i samme farge som stua, så kommer det til å bli kjempefint. Jeg har et håp om at trappa skal bli ferdig i løpet av denne måneden. Ellers er det nok en regntung dag på denne valgdagen. Jeg har forhåndsstemt og gjort min plikt. Så mye mer interessert i valget utover det, er jeg nok ikke. Synes likevel alle har en plikt til å gi sin stemme, selv om man ikke har satt seg inn i absolutt alle punktene til partiene. Jeg velger ...

Etter at jeg var ferdig: Mann: Egentlig burde vel ikke du drive og male og sånn. Jeg: Hvorfor ikke? Mann: Nei, på grunn av lukten og det.. Jeg: Mm... og gravide skal jo helst ikke stå og balansere sånn heller. Mann: Nei.. Jeg: Så da må nok du ta neste strøk. Shit, ass! ...

Det har tatt meg sånn ca. fire år å innse realitetene i det å pusse opp et hus. Da vi kjøpte huset en augustdag i 2007 trodde jeg på ramme alvor vi skulle kunne feire kommende jul i nytt hus. Det skulle ta oss seks måneder før vi kunne flytte inn i en halvveis ferdig stue uten elektrisitet, og ytterligere fire år før jeg virkelig forstod realitetene i det å pusse opp et hus. I dag, den siste augustdagen i 2011, er vi fortsatt ikke ferdige. Vi er på mange måter i en ganske lik situasjon som for fire år siden; vi har nettopp flytta opp i andre etasje, vår nye lille stue, uten elektrisitet og ikke klare for julegjester. Forskjellen er dog at det ikke kommer til å føyke snø inn gjennom veggene og det kommer ikke til å dryppe vann ned langs pipa når det regner. Det vil heller ikke våkne til live ti millioner fluer når våren atter banker på døra en dag i april, ei heller vil vi måtte jakte på fugler som på underlig vis har kommet seg inn gjennom mønet og lagd reir i veggen. ...

Selv om andre etasje er i ferd med å bli både fin og hjemmekoselig, gjenstår det fortsatt masse. Barnerommet er ikke påbegynt, badet er ikke påbegynt - og trappa er fortsatt et livsfarlig stup ut i intet. Det skal vi dog begynne å gjøre noe med nå, for den må bli trygg innen vi skal løpe opp og ned der med verdifulle saker i armene. Øverste trinnet som mangler må på, teppe skal legges og rekkverk langs veggen må opp. I tillegg må den selvsagt sikres fra overetasjen med en eller annen løsning. Men min mann er blitt rene trollmannen, så jeg regner med det skal gå ganske smertefritt og bra.  Trappa sett ovenfra. At jeg ikke har tryna ned her enda er et mirakel. Trappa sett nedenfra. Vi skal ha teppe, men har ikke bestemt oss for om det blir heldekkende, løper eller fliser. Heldekkende blir finest, men det koster nok masse, masse penger... Så nå blir det atter en gang lyd av både sag og hammer i huset. Bedre blir det heller ikke når jeg skal begynne å pusse opp gangen. Den ble aldri fe...

I dag begynte jeg å gjøre hagen klar for høst og vinter, noe sier meg at den kommer tidlig i år. Plenen er klipt og diverse hageting er tatt inn. Bedene har fått fjerna sine døde blomster, samt siste rest av ugress. På grunn av den fuktige sommeren har mosen kommer smygende tilbake, så jeg har også kasta på litt mosedreper. Men mens jeg var inne for å spise lunsj, med det i tankene å ut igjen og kantklippe, så begynte det å regne. Og det slutta aldri. Så resten av dagen tilbrakte jeg innendørs, sammen med min gode mann og våre to late dyr. Da jeg lagde lapskaus her om dagen, ble det igjen en del hodekål. Så i dag forsøkte jeg meg på en annen tradisjonell rett, nemlig kålstuing. Jeg fikk det jammen meg til, og det smakte nesten akkurat som hjemme hos mor. Vakke hjemmelaga kjøttkaker da, men.. Og sånn bortsett fra det, så er vi stadig i sving med å gjøre det fint og praktisk i andre etasje, det er herlig hvordan vi etterhvert også kan ta den etasjen i bruk. En tur...

Her ligger vi ikke på latsiden - i går var vi på Ikea, og i dag monterer vi klesskap samt kontorhjørnet. Mens min sterke mann tar seg av fem meter med Pax garderobe, har jeg tatt ansvaret for det noe mindre kompliserte kontorhjørnet. Vi mangler DVD-hyller som skal være på veggen mot doen, men Ikea var tom *himle med øynene*, så de må hentes senere. I tillegg var de tomme for en skuffeseksjon som også må hentes senere. I tillegg skal vi ha en ganske stor kritt-tavle under ene hylla og så må vi sannsynligvis ha flere hyller ett eller annet sted. Man kan virkelig ikke få for mye lagringsplass (men det må selvsagt se litt greit ut også..). (Jeg monterte tilogmed stolen - mhm!) Alle tingene som er plassert der står der helt randomly. Det blir sikkert flytta på etterhvert som vi ser hva vi har og hva vi trenger plass til. Nå mangler bare iMac'en ;-) Klesskapene kommer det bilde av når de er ferdige. Det tar noe lengre tid, men er nok ferdige i løpet av morgendagen vil jeg tro. H...

Det er vanskelig å få fram hvor fantastisk det er å være hjemme i Norge igjen uten at det høres ut som om vi ikke har hatt det topp i New York - men det er fantastisk å være hjemme igjen. Norge er enkelthetens land, det er et land for oss som liker å klare oss sjøl, ordne opp. Det er for oss som liker stillhet og som forstår at vi alle er en del av en helhet, og at vi ikke kan tute oss fram i verden. Etter en lang reise i vonde flyseter var vi framme på Gardermoen tidlig om morgenen i følge norsk klokke, men svært seint i følge våre amerikaniserte kropper. Allerede trøtte fikk vi kjempet oss gjennom 9 grader og regn (vi smilte hele veien) fram til en bil som tålmodig hadde ventet på oss i 3 uker. Turen gikk dog ikke nordover til myk sofa, men sørover for å hente en katt som også har ventet tålmodig i 3 uker. Deretter nordover igjen for å hente en hund som sannsynligvis ikke har sjenket oss mange tankene. Ni timer etter at flyet landet i vårt lille land stod vi i huset jeg f...