Let there be light.

Du trodde, og jeg trodde, at det ville ta omtrent fem år før lesekroken - eller "eventyrhula" - ble ferdig. Skam deg, og skam MEG - det tok faktisk bare i overkant av to dager.
I tillegg har vi hatt besøk av elektriker, og selv om han kom rundt tre uker senere enn avtalt, så kan vi ikke annet enn å være strålende fornøyd med å endelig kunne se i høstmørket. Så jeg har vært en liten runde rundt i huset og tatt bilder som jeg tenkte jeg skulle dele med dere. Kvaliteten på bildene er elendige - jeg har mistet alle fotoferdigheter og tar nå kun uskarpe og kornete bilder - men de dokumenterer hvertfall fakta. Altså at det er blitt lys.

Nå kan vi endelig se hvilke sko vi tar på oss og hvor skittent det blir på et hvitt gulv.

En bibliotekar med respekt for seg selv, har ei ugle i vinduet.

Jeg presenterer: Eventyrhula! 

Jeg kan bekrefte at det er svært beroligende å ligge der inne.

Her var det da mangt å feste blikket på, tenker nok du. Men i fokus er faktisk spottene i taket, da de er helt nye. En selvfølge for mange - himmelrike for oss.

Jeg fikk oppfylt ønsket om en ekte slags lysekrone. Den er ikke stor, men jammen er den fin.

Baby har også fått ny lampe, i form av en slags blomst. Det morsomme med denne er at de prikkene inni de røde blomstene fortsetter å lyse litt når du slår av lyset. Mhm.

Hurra!