Frostsol

Som jeg skrev i forrige innlegg, har jeg og Buffy begynt å trene Agility. Leonbergeren er nok ingen utpreget agility-rase, siden den er stor og tung og liker å ta livet litt med ro. Men den er veldig lærenem og liker å gjøre sånne ting som tydeligvis gjør deg glad og tydeligvis fører med seg en godbit. Leonbergeren er også kjent for å gjøre ting i sitt tempo. "Komme nå? vent litt, jeg er ikke helt ferdig med å lukte på denne gresstusten enda". "Sitte nå? hm vent litt, det må jeg tenke litt på." I de aller fleste tilfeller er dette fryktelig IRRITERENDE, spesielt når det er -30 grader ute, du skal bare lufte hunden "sånn kjapt" før du skal legge deg så du går ut i bare morgenkåpe, og hunden akkurat da fant noe ekstra spennende å snuse på. Eller når hunden ser på deg med et spørrende uttrykk når du ber henne sitte før ho skal få mat - når det har vært samme prosedyre to ganger om dagen i to år allerede.  Men avogtil ser ho så søt ut også, at det er vansk...

Sola skinner og jeg har tilbrakt de siste dagene på plenen i min underbare solstol. Jeg har lest bok og jeg har akkompagnert fuglenes flotte sang med Spotifyens livlige rytmer. Det kunne jeg aldri gjort dersom vi bodde i et byggefelt, da ville jeg følt at jeg forstyrra naboenes hagefred. Mens her, i skogen, er det ingen andre enn elgen som blir irritert - og forhåpentligvis bjørnen som er på vandring i området for tiden. Buffy og jeg har vært hjemme alene en stund, og da må vi jo finne på aktivitetene selv. Derfor har jeg bestemt at hun skal bli en kløpper i Agility. Buffy er veldig lærenem, men ho er fryktelig treig, så det er ingen perfekt sport for meg som er glad i Instant results . Men, det går fremover, og jeg tenkte å vise dere hvordan det går til når Buffy skal kjøre slalom. Her er hensikten at hun skal gå mellom pinnene, helst kjempefort. Jeg bruker godbit, og jeg mistenker at hun ikke helt har kobla sammenhengen mellom det ho gjør og det at ho får godbit enda. Men jeg har...

Uansett hvor lenge man har vært borte - for Buffy er det både julaften, nyttårsaften og bursdag hver eneste gang vi kommer hjem. Leonbergeren er kjent for å være dårlige bjeffere, og Buffy er intet unntak. Hun prøver så godt hun kan (og en sjelden gang får hun det til), men som regel blir det bare spede forsøk som høres utrolig dumme ut. I videoen under har jeg nettopp kommet hjem fra jobb, og Buffy er glad. Det skal dog sies at kameraet nok gjorde henne litt sjenert, for hun er bare en brøkdel av så gærn som hun bruker å være.

Jeg vil bare legge ved link til en liten filmsnutt blogger og forfatter Ida Jackson har laget i samarbeid med Humanetisk Forbund. Jeg har selv lest boka "The Secret" og blitt fryktelig skremt av de underliggende meningene i den - som så utrolig mange har trykket til sitt bryst. Ida Jackson  skriver forøvrig en veldig bra blogg, både om seg selv og sitt liv, men også om bøker, kultur og samfunnskritikk. Hun har nå bytta blogg, og jeg synes vel det hun skrev på den gamle var mer interessant, men man finner link til den gamle bloggen hennes på den nye. Uansett - her følger et kritisk blikk på "The Secret".

Jeg har fortalt at Buffy har lært å "sitte bamse", som jeg kaller det? Etter masse trening klarer hun nå å sitte et par sekunder på rumpa med framlabbene i været. Dersom hun blir superivrig så er det vanskelig å holde seg fra å hoppe, men stort sett går det bra. Nå sitter ho bamse i alle mulige slags situasjoner. "Kan vi gå tur hvis jeg sitter bamse?", "Får jeg mat snart hvis jeg sitter bamse?". Under er en liten videosnutt av når hun sitter bamse for å få en bit med oliven.. Legg merke til at hu setter seg slik FØR jeg rekker å si det ;)