Frostsol

Nå blir det helt fantastisk enkelt å legge igjen en kommentar på bloggen min. Jeg har fjernet alle kompliserte innlogginger og sikkerhetsordgreier, så nå kan du bare klikke, skrive og publisere. Til de som ikke har noen googlekonto så velger du bare Anonym i den greia. Himla greit, som vi sier der jeg kommer fra. THUMBS UP!

Er det noen som ikke husker hvor de var i dag for ti år siden? Jeg husker det veldig godt. Jeg satt i mitt lille, grønne hus og spiste svært sen frokost mens jeg så noe på TV som jeg trodde var en utrolig merkelig ulykke. Et fly hadde flydd inn i en skyskraper i New York. Og mens jeg satt der som et spørsmålstegn, kom det jammen meg ett fly til. Jeg lurer på hva som hadde skjedd dersom USA hadde valgt å svare på terror med kjærlighet. Er det mulig for et land å snu det andre kinnet til i en slik situasjon? Kunne de latt være å svare med krig. Dersom de hadde latt være, kunne antallet drepte forblitt de grusomme 3000 fra World Trade Center og ikke den millionen som skal være drept i Irak etter USAs invasjon? Hva hadde vi i Norge gjort, dersom det viste seg at terroraksjonen 22. juli var begått av en islamistisk gruppe og ikke en psycho blondine fra Norge. Hadde vi da bytta ut rosene med slagord og krav til regjeringa om å foreta seg noe? I dag regner det igjen. Tåka ligger l...

Enn så lenge har ingen direkte spurt meg om jeg er gravid. Kjipt. - " Åh, er du gravid!" - "Gravid?? Eh, nei?!" Haha hillarious.

Å være gravid er dritlett. De sier at man skal "lytte til kroppen sin", så jeg forsøker å lytte til kroppen min. Den sier "sov på sofaen i to timer", og jeg sover på sofaen i to timer. Den sier "spis kjempemasse", og jeg spiser kjempemasse. Den sier "du er gravid, fisk har lov til å være ekkelt", og fisk er underlig nok ekkelt. Den sier "du trenger ikke løfte den der", og jeg løfter ikke den der. Den sier "vent med å klargjøre gangen til i morra", og jeg venter med å klargjøre gangen til i morra.* Den sier "vent en dag til før du klargjør gangen", og jeg venter enda en dag. Den sier "du kan fikse gangen til helga", og jeg venter til helga med å fikse den. Dritlett! Og faktisk ikke så ulikt sånn det var før. Visste du forresten at en unge kan være  så liten?!  Sykt.  *Jeg skal pusse opp gangen..

Jeg er sint, skuffa og eksplosivt provosert. Eksplosivt, som i at jeg frykter puls og adrenalin skal få meg til å vokse i både høyde og bredde, gro skjegg og bart og enorme muskler, få mørkere stemme og langt, svart hår. Pumpe meg opp til en muskel på 100 kilo, med bulende blodårer og fråde om munnen. Prustende og pesende og klar til å tilintetgjøre fienden med bare et snøft. Enkelte prinsipper følger man bare! Omtrent like sint som Khal Drogo. Omtrent.

I min søken etter å bli en bedre husmor (eller, husmor punktum) er mat en selvskreven ingrediens. Ei god husmor lager all maten fra bunnen av, bruker lang tid og helst noe det blir masse rester av og andre ting man kan fryse ned. Derfor lagde jeg lapskaus i dag. For første gang i mitt liv. Med en lettsalta svineknoke og et lass av grønnsaker lukta det mat i huset i over tre timer. Knoken kokte/trekte (litt begge deler) i 2,5 time mens jeg kutta opp poteter og gulrøtter og purre og kålrot og hodekål. Samt en liten stang selleri, men bare en liten en, fordi jeg var usikker på om det egentlig var meningen man skulle bruke sellerirot. Koke knoke. Forrett. Etter tre timers venting og surfing på nettet, var det ferdig til servering. Og det smakte rett så godt! Det smakte faktisk akkurat som det skulle. Og med de mengdene jeg lagde har vi middag til sikkert ei uke. Og som om ikke det var nok - det ble for mye kraft, slik at jeg har fryst ned kraft til senere bruk. Konklusjon: jeg er ...

Negativitet er en underlig ting. Det stresser folk. Noen blir sure, irriterte og får et behov for å påpeke alt du burde være glad for. Mens andre får et stort behov for å "fikse" alt som eventuelt skulle være negativt i ens liv. Det finnes dog ikke noe mer irriterende for en negativt innstilt person enn en positiv en. Det finnes heller ikke noe mer irriterende enn folk som skal peke på alt det fine i livet. Det er ikke slik at en negativ person lever et negativt liv. Det er ikke slik at en våkner om morgenen og tenker at denne dagen skal bli dritt. Ofte er en negativ person ganske positiv om morgenen. Og en negativ person søker ofte positivitet på de underligste steder, og opplever kanskje derfor mer positivitet enn en positiv person. Kontrastene mellom det gode og det dårlige er større. (Og skuffelsene små.) Min dag har vært en eneste stor negativ affære. Det har regna. Jeg har kjeda meg. Myggen har spist meg opp. Ikea har nesten ingen morsomme sovesofaer. Allikevel føl...

(Foto: Anita B. Svaler, Redigert av meg)

Det er noen få ting som er irriterende med å bo i Moberget: - Det er så smal vei opp hit, at hvis du er så uheldig å komme kjørende akkurat når tømmerbilen skal fylle opp hengeren sin, så må du stå og vente i 10-20 minutter før den flytter seg. Selv om du er 500 meter unna huset ditt. - Gårdsplassen vår er kommunal snuplass. Så alle søndagstur-bilistene og andre nysgjerrige snur rett utenfor huset vårt. Avogtil står de stille i bilene sine og stirrer på oss også. Selv om vi stirrer tilbake. - Moberget har rykte på seg for å være et sted hvor bare gamlinger, alkiser og tufser bor. Derfor kjører folk som om det skulle være utenkelig at det kan være mennesker og dyr i veiene. Altså fort. - Størsteparten av året ser vi nesten ingen her, så derfor legger man seg vaner som å 1)tusle ut etter posten i morgenkåpe 2)la hunden (en hund som sjelden ser andre levende vesener enn oss) løpe løs mens vi kaster ball og leker oss på jordet. Derfor er kontrasten ofte katastrofal i ...

Jeg kjeder meg.  Så fikk jeg denne slengt i trynet: Mulig det er sant. Men det forandrer fortsatt ikke på det faktum at jeg kjeder meg.

Etter sol kommer regn. Våknet til den koselige lyden av regn på taket (som man nesten ikke kan høre pga. herlig nytt tak samt en ekstremt godt isolert andre etasje), så jeg fant ut at det var helt greit å snu seg rundt og sove litt til. Jeg har eksperimentert med salat igjen, denne gangen med soltørkede tomater. Det høres jo så flott og fancy ut, og jeg erindrer at det er svært godt i diverse matretter. Det jeg ikke hadde kalkulert med var at de jeg kjøpte var tørre, altså ja tørkede men også tørre, så de skulle ligge i bløt i 15 minutter. Jeg skulle være tøff, og la de til bløt i en oljeblanding istedet for i vann - og i følge Internettet skulle det bli bra. Men jeg syntes de var skumle å tygge på. Litt ekle, liksom. Så det var ingen høydare.  Angående bloggen så er jeg i ferd med å bli lei. Det er nemlig slik at når man skriver blogg, så deler man litt av seg selv. I min blogg skriver jeg generelt lite om meg selv som person, men ganske mye om de små og store detaljene i live...

I dag er jeg som muldvarpen. Jeg stenger sola ute og kryper ned i hulen, som i mitt tilefelle er sofaen. Buffy sover i sin lille hule utendørs, mens pus har kommet inn og gått og lagt seg på sin nye favorittplass, nemlig i kofferten min. I en perfekt verden skulle jeg vel benyttet ethvert glimt av sol til å vaske golv, vinduer, klær - men jeg har innsett for lenge siden at verden ikke er perfekt, og ikke jeg heller. I dag driter jeg i klesvask og oppvask og at sola desperat prøver å finne veien inn gjennom gardinene, i dag blir jeg i sofaen med en skikkelig jentete såpeopera. Hadde jeg kunna ringt etter junkfood og smågodt så hadde jeg gjort det også, men jeg får klare meg med dumme epler og wok fra i går. (I wish) "Where there is perfection there is no story to tell." -Ben Okri-