Frostsol

Jegere skremmer livet av meg. Og det kryr av de her oppe hvor vi bor. Når høsten kommer, kommer de kjørende i konvoier av enorme pickuper med tusenmetere på taket. De kjører fort og aggressivt, og det er ikke eksos - men testosteron som spys ut av eksospotta. Når jegeren forlater kone og to barn for ei helg i skogen, er det ikke lenger familiefaren jeg ser. Når feltbuksa kommer på og den grønne genseren fra glansdagene i militæret tres over hodet, forvandler han seg til en sånn: Og til en sånn: Og ikke minst til en sånn: Så når jeg lufter hunden i skogen, den vi alltid pleier å gå i, da er det med vissheten om at det i buskene rundt meg ligger jegere som for anledningen har klint kamuflasjedritt i trynet og signaliserer til hverandre med øynene om hvem som skal løsne det første skuddet. Ikke skuddet som dreper meg, men skuddet som får meg til å løpe. Og så begynner jakta.  Og jeg bare: Og de bare: Og: Og jeg bare.... ja, dere for...

Jeg har forøvrig hatt god tid i dag. Jeg har ofte god tid, og noen ganger bruker jeg tiden fornuftig og noen ganger bruker jeg tiden svært ufornuftig. I dag brukte jeg litt av tiden sånn ufornuftig. Nemlig ved å krølle håret mitt. Jeg kjøpte krølltang en gang, og var veldig glad og fornøyd. Endelig var det min tur til å få lange, lyse lokker som glitrer i sola. Inntil jeg prøvde den og innså at det tar tusen år bare å krølle den ene siden av hodet, at det er umulig å krølle baksiden av hodet alene OG at resultatet ble skikkelig, skikkelig dårlig. Så tanga har blitt liggende. Og liggende. Inntil i dag! Det tok fortsatt tusen år, det var fortsatt umulig å nå bakhodet OG resultatet ble fortsatt skikkelig dårlig. Hvordan får man lange, lyse lokker som skinner av gull og glitrende diamanter egentlig?? Høysåte 1. Høysåte 2. Selv om det dog faktisk glitrer litt.

Hvorfor jeg bestemte meg for å smake sushi er fortsatt litt uvisst, ettersom jeg ikke liker sjømat, men for noen måneder siden bestemte jeg meg likevel for det. Den hippe restauranten var nesten full, men vi fikk bord og vi fikk meny. Jeg skjønte ingenting av menyen, så jeg lot selskapet mitt bestille. Det som kom på bordet, var et fat med fiskebiter og noe rare greier. Jeg må ha vært i en form for rus, eller så var det påvirkningskraften fra hele stedet, eller hjernevasken diverse bloggere har påført meg om at sushi er så "heerlig" og "deilig" - jeg heiv nemlig i meg en av de rå fiskestykkene. Ett av de fiskestykkene UTEN ris eller annet tilbehør. Ergo, rå ubehandla (ukjent) fisk. Den biten vokste seg større og større inni munnen og med tårer i øynene begynte jeg å grue meg til resten av måltidet. Men jeg forsøkte meg også på disse rullene med ris rundt, og selv om det var litt ubehagelig å ikke vite hva som befant seg inni (sannsynligvis krabbe eller reke el...

Jeg har vært dødssyk i natt, så syk at jeg vurderte å krabbe ned til naboen og spørre om han kunne være så snill å slå meg i hodet med noe hardt sånn at jeg i det minste kunne få lov å være bevisstløs mens det holdt på. Men som den stille lidende jeg jo er, så led jeg videre - i min ensomhet. Nå er det dagen derpå og formen er betraktelig bedre, men kroppen min roper "SOFA!" av full hals, og jeg adlyder så gjerne. Dyne, pyjamas og "Frustrerte fruer" i reprise for n'te gang - slik må det bli i dag. Ha en fin dag alle sammen!

Gjett hva jeg skal strikke? Pledd (eller enormt skjerf)! Dette garnnøstet skal rekke til et helt pledd og jeg gleder meg til å strikke fram og tilbake helt til påske. (Men note to self: når du har kjøpt et skikkelig usamarbeidsvillig garn og skal legge opp 120 masker: IKKE lag de så stramme!! Gaah!)

Oj var det ikke flott design?  Søtt og rosa, akkurat som meg. Nei, igrunnen ikke. Så det skal endres igjen. Men får leve med det til jeg har vært på jobb. Ha en fin dag!