Frostsol

I dag har det vært sommer i Moberget. Jeg sier har vært fordi det nå regner og tordenskyene er på vei. Jeg har akkurat redda klesvasken fra snora. Men noen timer på solsenga har jeg fått, og hva er vel bedre som mellommåltid enn en "liten" skål med jordbær og fløte*? Bortsett fra sol og jordbær har dagen vært utrolig kjedelig. Nå vil jeg spise jordbær i Central Park! Ikke helt hva jeg tenkte på, men minnesmerket for John Lennons død skal uansett besøkes. * ingenting.

"Det er din egen skyld, Tussi. Du kommer aldri og besøker noen av oss. Du bare står her i dette ene hjørnet av Skogen og venter på at alle de andre skal komme til deg. Hvorfor går du aldri til dem en gang iblant?" Tussi tidde en stund og tenkte. "Det er kanskje noe i det du sier, Sprett," sa han. "Jeg har forsømt dere. Jeg må røre mere på meg. Jeg må komme og gå." "Sånn skal det være, Tussi. Ta deg en tur til hvem som helst når som helst når du har lyst." "Mange takk, Sprett. Og dersom noen sier ganske høyt: 'Huff, der kommer Tussi!' - kan jeg jo bare gå igjen." ("Huset på Bjørnehjørnet")

Pus kom hjem da jeg hadde lagt meg i går. Men jeg la meg med ørene på stilk, så jeg hørte de klagende ropene hennes lenge før hun nådde døra. Da stod jeg klar for å slippe henne inn og servere henne all den maten hun kunne drømme om. Og sulten var ho, jeg har sjelden sett en katt med så dårlige manerer. Nå begynner jeg å bli rastløs og lei av å "vente" på ferien min. Det er fortsatt lenge til New York, og jeg har tilogmed blitt lei av å lese om byen. Derfor tror jeg følelsen av å plutselig være der kommer til å bli overveldende. Tenk, vi skal bo på det samme hotellet som familien Van der Woodsen* bor på! Nuvel. Over ser du en kollasje med bilder av en blomst fra blomsterbedet, jeg som spiser herlig vannmelon (årets første faktisk) og et sommerlig skjørtbilde. Da modellen ikke har fått særlig mye sol på kroppen i år, ble det i svart/hvitt. Ha en fin kveld! * "Gossip girl". Hilsen nerd.

Kjære pus. Jeg er veldig glad for at du trives så godt her at du ønsker å være ute størsteparten av døgnet.   Hver dag byr på nye lukter og nye muligheter innen delikatesser som mus og fugl.  Jeg forstår at dette frister deg mye mer enn den tørre (dog dyre) tørrmaten fra Royal Canin, og at heller ikke det herlige våtforet fra Whiskas som du får innimellom frister mer enn ferske råvarer. Jeg er også klar over at det er ekstra spennende for ei lita pusejente å ferdes ute akkurat nå. Sommerflørter får enhver småpike til å bli både døgnvill og distre - jeg har nok sett den svarte beundreren som til stadighet roper på deg. Men kjære pus, kunne du innimellom fråtsingen og flørtingen tenke litt på din gamle matmor? Som stikker hodet ut og roper på deg, selv om hun sikkert høres over hele nabolaget, flere ganger i døgnet. Som tar på seg støvler eller slipperser, alt etter værforholdene, for å ta en liten runde nede i stallen i tilfelle du ligger og sover i sagflisen. Kanskje vi ku...

God sommer! I dag har jeg og Buffy lekt sommer i ganske nøyaktig to timer. Deretter kom skyene og gjorde det ti grader kaldere. Men de to timene med D-vitaminer var nok til å heve humøret og positiviteten betraktelig. Jeg har tilogmed lekt urban-sommer, med uteservering på byen og jenteprat. Ok, sommer-Norge, jeg gir deg en sjanse til. Med Harry Hole*, sokkene på snei og litt skygge til den pysete, ligger alt til rette for en fin stund. * jeg synes forøvrig den nyeste boka til Jo Nesbø er oppskrytt. Den er underlig skrevet, med mye unødvendig informasjon og klisjeer.  Jeg har dog ikke kommet så langt, så jeg skal gi den en sjanse til. Omtrent som med sommeren.

Jeg og Buffy har vært på skogstur. Vi satte oss i bilen, kjørte noen minutter innover skogsbilveien og parkerte ved en sidevei jeg ikke har gått før. Da jeg gikk ut av bilen og så meg rundt, kom jeg på bjørnen. Vi var nemlig langt unna allfarvei, og terrenget var typisk bjørnete innbilte jeg meg. Her hvor vi bor er det mye bjørn. Nå er det ca. 500 bjørn i Norge, og de aller fleste er i dette området. For bare en ukes tid siden ble det observert en bjørn som skremte hestene til en bonde som bor tre kilometer fra huset vårt. For enda noen dager siden løp en bjørn over veien og skremte en gutt på vei til skolen, bare en snau mil herfra. Derfor er det ikke usannsynlig at det er bjørn i skogen vår. (fra google) Jeg føler meg dog ganske trygg på bjørnen. Da vi flyttet hit, leste jeg mye om den. Jeg lærte meg hvordan jeg skal gjenkjenne spor, ekskrementer - og hva man skal gjøre hvis man møter en. Så da jeg og Buffy gikk innover den dype skogen, var jeg ikke særlig redd. J...

God lørdagsmorgen. Jeg har sovet lenge og drømt underlige ting. Humøret mitt blir ofte farga av hva jeg drømmer, så i dag føler jeg meg .. underlig. Dagen i dag er ganske åpen, jeg har ingen andre planer enn at jeg må til byen for å fylle opp kjøleskapet mitt. Det er selvsagt ikke sol i dag heller, så nå har jeg offisielt avlyst den norske sommeren. Heldigvis er det tropevarme i New York når jeg skal dit, så jeg har planer om å spare singleten og shortsen til da. Folk som skriver blogg er ofte flinkere til å skrive enn til å prate. Jeg er skikkelig dårlig til å prate. Jeg bruker ord som "greie" og "dings" og "liksom", forter meg så med å fortelle en historie at den alltid ender opp med å bli dårlig - samt stokker om på alle ord når jeg forsøker å argumentere og diskutere. For ikke å snakke om når jeg gjerne skulle sagt noen noen sanningens ord.  Så når man er i en sitasjon hvor tankene er opptatt med slikt man verken kan prate ELLER skrive o...

Hei. Jeg kan ikke ta telefonen, åpne døra, dra på jobb, spise eller sove akkurat nå. Jeg sitter fast i en såpeserie, og kommer til å bli der til den er ferdig. Noe jeg håper den aldri blir. Dersom du ønsker å få kontakt med meg, legg igjen en beskjed etter punktumet.

Jeg og Buffy har hatt besøk i det siste. (Pus har dog vært uhøflig og knapt vist snuta si.) Det er koselig å gå tur i skogen, men enda koseligere når man har noen å gå sammen med. Vi møtte verken bjørn eller ulv denne gangen heller, men derimot ganske mye mygg. Myggen er store som småfugler, fulle av blod og stikker som med kniv. Jeg reagerer ikke normalt på de heller, men får myggstikk på størrelse med golfballer. Derfor rømmer jeg fort innendørs for tiden. Håper på sol og LITT varmere enn det er nå (det har liggi på 10-13 grader i det siste) slik at myggen flyr til kaldere strøk. Og selvfølgelig fordi det er sommer og ikke skal være 10-13 grader!

(Foto: Anita B. Svaler, Redigert av meg)

I dag lagde jeg kleppmelk* til lunsj. Eller bollemelk. Jeg synes kleppmelk høres hakket bedre ut. Jeg leste om det i en barnebok, og ble nysgjerrig på hva det er. Google fortalte meg at det er melk med pannekakerøre-klumper i, sånn mer eller mindre. Da jeg innså at jeg hadde alle ingrediensene i hus, tenkte jeg "hvorfor ikke", og begynte å lage det. Slik gjør du: Lag en deig av 1 egg, 2-3 dl melk, 2 dl hvetemel, 2 ss sukker, 1/4 ts salt. Så varmer du melk, ca. 8 dl. Med 3 ss sukker i, samt 1/4 ts salt. Når dette er på kokepunktet, skrur du ned/av plata og lager små klumper av deigen som du har oppi. Disse blir helt uformelige i melka, og hvis du rører på de med en gang - går de i oppløsning. Du må liksom bare la røra skli av skeia og ned i melka. Uansett. Så skal det trekke i 15 minutter, klumpene vil etterhvert flyte opp til overflata. Serveres i en stor kopp eller suppeskål med kardemomme på. Jeg hadde jo brukt noen minutter på å lage dette. Dessuten var innstill...

Moberget i kveld.

Denne kantklipperen lever et merkelig liv. Den starter ved første forsøk etter en vinter i dvale. Men stopper du den, så må du vente et døgn før du får start på den igjen. Helt seriøst. Jeg får aldri bruke den to ganger på en dag. Da kan jeg dra i snora til jeg blir blå - den nekter. Så egentlig liker jeg den ikke. Det er dog ikke til å stikke under en stol at den er fryktelig praktisk. Men i dag ble det altså bare halve hagen. Jeg får vente til i morra med å forsøke å starte den igjen.

Nå føler jeg meg litt flink. Jeg har nemlig laga bruchetta - helt selv! Jeg vet at det bare ser ut som to skiver med løk og tomat, men det er det ikke. I utgangspunktet skal man bruke loff eller baguette, men slike usunnheter har da ikke vi i hus, så hvorfor ikke bruke grovbrød tenkte jeg. Disse pensla jeg med olje på begge sider, inn i ovnen på 200 grader til de ble sånn passe stekt. Når de var ferdige, tok jeg de ut og gned en delt hvitløksfedd over - tenk, hvitløken smelter på en måte, det var nytt for meg. Vel, så hadde jeg over selve fyllet, som jeg lagde slik: Kok opp vann, putt tomatene oppi i ca. 15 sekunder. Deretter rett over i kaldt vann. Da kan du skrelle av skinnet. Så deler du de i to, og fjerner alt det bløte inni (det var litt styrete). Så blander du det med rødløk, basilikum (jeg hadde ikke fersk, så måtte bruke krydder) samt salt og pepper. Jeg var så vågal at jeg tilogmed presset en halv hvitløksfedd oppi. NAM! Det kjipe er at det tar ca. to sekunder å spise op...

Noen ganger savner jeg den gode, gammeldagse maten jeg er vokst opp med. Den som mamma lagde, og som jeg fikk når jeg besøkte bestemor. Kjøttkaker i brun saus med rørte tyttebær eller ertestuing. Fårikål. Lamme -og hønsefrikasse. Komper. Koteletter med poteter og surkål. Pannestekt ørret med poteter, agurksalat og rømme. Her i huset har vi blitt flinkere til å bruke de "gammeldagse" råvarene som poteter, fisk, grønnsaker og så videre. Men det blir ofte moderne retter, som brokkoli -og hvitøkssuppe, tacosuppe, marinert kjøtt med bakte grønnsaker og fylte pitabrød. Derfor var det faktisk utrolig godt med en av tidenes enkleste og eldste middager, nemlig stekte fiskekaker med poteter, grønnsaker og hvit saus! Fiskekaker har nesten ingen kalorier, så det kan man spise mye av. Og med masse grønnsaker, trenger man ikke mye poteter. Med et stort glass melk ved siden av blir det kjempegodt, og ikke så rent lite sunt heller.

Nå sier jeg meg fornøyd med det nye bloggdesignet. Det grønne og sommerslige designet jeg hadde før, hånet sommeren vi er i akkurat nå. Jeg synes det passer bedre slik. Siden sist har jeg vært turist i egen by. På bildet over er jeg omringet av to fryktelig sinte bjørner. Den ene er fra alaska, og den andre fra Kambodsja (?). Heldigvis har de vært døde en stund - faktisk helt siden jeg var svært liten, fordi jeg husker den venstre bjørnen fra da jeg besøkte det samme museet for kanskje 20 år siden. (Correct me if Im wrong.) Ønsker alle en flott dag i det håpløse været.

Nytt design. Skikkelig lite fint. Men når man er tullete og begynner på et slikt prosjekt uten nett (åja, for det er borte igjen!), så blir det bare halvbra. Men det får duge. Enn så lenge.

Jeg har vært på Plantasjen og shoppa blomster. Jeg følte meg like lost som en mann i et parfymeri - men jeg plukka nå med meg ting jeg syntes så fine ut: - Achillea/ryllik - hvit - Ridderspore - lilla - Peon - Rød - Alyssum - gul - Lavendel - lilla - Asiatisk lilje - rød - Scabiosa - lilla - 10 sommerblomster - orange Og så står det en gul ballblomst der fra før + 18 påskeliljer. Bedet i sin helhet. Har ikke gidda å rense stenene i forgrunnen enda. Asiatisk lilje. Skal tro om denne vil trives i Moberget. Alyssum, lavendel og en oransje sommerblomst av noe slag. Det føles bra å ha litt blomster i bedet igjen. Men jeg vil tro jeg får en stor jobb med å luke dette bedet. Så jeg får vel bare kjøpe flere blomster som kan dekke over det.

De siste dagene har det vært ekstremvær i Moberget. Og resten av Norge. Her om dagen stod vi på jobb og stirret ut på et regnvær ut av en annen verden. Først tordnet det litt, så begynte det forsiktig å regne - og så satte det i gang å hagle. Haglene var på størrelse med erter, og smalt nok godt mot alle de bare lårene som løp for å finne dekning i gatene. Etterhvert ble det til regn, en slik type regn som braker så hardt i bakken at det spretter like høyt opp igjen. Gatene ble fulle av vann på få minutter, bilene bråbremset i flere centimeter høyt vann - og de stakkars kumlokkene fungerte som fontener. Været har holdt seg slik. Sol, tordenvær og pøsregn. TV-signalene faller ut, nettet (som jeg endelig har fått tilbake) kan ikke brukes (i fare for å miste det igjen) - og enhver utendørs aktivitet blir stadig avbrutt. I går tok jeg og Buffy sjansen på en luftetur da det så ut til å stabiliseres. Vi kom hundre meter før det angrep oss fra alle kanter. Jeg hadde paraply, men den hold...

Det er noen få ting som er irriterende med å bo i Moberget: - Det er så smal vei opp hit, at hvis du er så uheldig å komme kjørende akkurat når tømmerbilen skal fylle opp hengeren sin, så må du stå og vente i 10-20 minutter før den flytter seg. Selv om du er 500 meter unna huset ditt. - Gårdsplassen vår er kommunal snuplass. Så alle søndagstur-bilistene og andre nysgjerrige snur rett utenfor huset vårt. Avogtil står de stille i bilene sine og stirrer på oss også. Selv om vi stirrer tilbake. - Moberget har rykte på seg for å være et sted hvor bare gamlinger, alkiser og tufser bor. Derfor kjører folk som om det skulle være utenkelig at det kan være mennesker og dyr i veiene. Altså fort. - Størsteparten av året ser vi nesten ingen her, så derfor legger man seg vaner som å 1)tusle ut etter posten i morgenkåpe 2)la hunden (en hund som sjelden ser andre levende vesener enn oss) løpe løs mens vi kaster ball og leker oss på jordet. Derfor er kontrasten ofte katastrofal i ...

Jeg og Buffy kjeder oss for tiden. Det hjelper ikke at værgudene har gått lei av det fine været og skrudd på både regn og torden heller. Det eneste det fører med seg, er mygg og strømstans. Jeg har altså ikke så mye spennende å meddele, annet enn irritasjon over tømmerbiler midt i veien og maur i blomsterbedet. Men irritasjon fører sjelden noe godt med seg, så jeg forsøker å ikke irritere meg. Det er vanskelig. Nå skal jeg og Buffy straks ta farvel med denne tirsdagen. Buffy er forøvrig også irritert for tiden. Hun har nemlig aua i ørene sine, og blir rasende når jeg forsøker å hjelpe henne ved å dryppe dråper i dem. Jeg måtte seriøst godsnakke med henne en halvtime før hun i det hele tatt ville se på meg etter hendelsen. Ha en fin tirsdagskveld.

Jeg kjeder meg.  Så fikk jeg denne slengt i trynet: Mulig det er sant. Men det forandrer fortsatt ikke på det faktum at jeg kjeder meg.

Dagen i dag har vært ganske lik dagen i går. Men siden det har blåst litt i dag, og dermed ikke vært like godt å ligge på solsenga, har jeg brukt litt tid innendørs med å rydde i stua. Problemet er bare at jeg ikke har noe sted å legge alle de tingene jeg har rydda vekk, fordi vi ikke har NOEN møbler i andre etasje enda. Jeg endte derfor opp som en noe frustrert frøken, og gikk derfor ut i vinden for å gå løs på det som tidligere var en jordbær"åker". Den skal bort. Master of distruction strikes again. Til middag stekte jeg meg en liten pizza som jeg tok med meg ut i hagen - denne pizzaen er farlig god! Sammen med et kaldt glass cola zero, var jeg i himmelen en liten stund.  Solseng-lektyren er for tiden boka "Anne fra Bjørkely" - en herlig barnebok av Lucy M. Montgomery. Sikkert mange som har minner fra denne boka/filmen/serien. Om det munnrappe barnehjemsbarnet Anne som endelig får en ny familie i byen Avonlea. Hun er ei jente som stadig havner i trøbbel på ...

Jeg stod opp ekstremt tidlig for å ta imot snekkeren som skulle fortsette på liste-arbeidet i gangen/kontoret/oppholdsrommet i dag. Han ble dog ikke ferdig, så han må komme tilbake i neste uke også. Men det blir svært bra. Siden jeg måtte stå opp ekstremt tidlig, ble jeg derfor også ekstremt trøtt etterhvert. Derfor var det utrolig deilig at sommeren hadde bestemt seg for å komme i dag! Buffy synes derimot ikke at sommeren er noe stas. Å ligge på ei solseng i flere timer er en aktivitet som er undervurdert. Man skulle kanskje tro at tiden gikk fryktelig sakte når man bare ligger der, men det motsatte er faktisk tilfelle. I dag skein sola og gradestokken viste flere-å-tyve, slik at de minste plaggene kunne tas på og kroppen plasseres i ulike hvile-posisjoner. Fotoshoot. Pus er linselus. Men selv om solsenga har hatt en sentral plass i dagen min, har jeg også gjort andre ting. Jeg har for eksempel endelig gravd opp de tusen påskeliljene som de forrige eierne hadde planta midt...

Jeg husker ikke om jeg har fortalt det, men jeg har ringt til internettleverandøren vår og bedt om at det kommer en reparatør hit for å fikse hva-det-nå-er som er galt med nettet. Så vidt jeg kan skjønne ligger problemet hos dem, altså at det er noe galt med selve nettet og den boksen som henger ute på veggen hos oss. Leverandøren sa at de godt kunne sende noen, men at jeg måtte være klar over at dersom feilen lå hos meg (dvs. ruteren, koblinger - eller rent oversatt: "at du har putta kabelen i feil hull"), så ville det koste meg 690 kr. timen. En lege tar rundt 300 kr. for en time. En dyrlege tar rundt 500 kr. for en time. En snekker alt fra 3-500 kr. timen. En bilmekaniker skal ha rundt 400 kr. timen. En lærer tjener knapt nok noe i timen. Men en kar fra Eidsiva, som blir sendt for å putte en kabel i riktig hull, skal ha 690 kroner i timen. Det skal ikke stå på selvtilliten, hvertfall!

Noe av det verste med å bo i skogen i en by hvor man ikke kjenner så mange, er når man skulle hatt hjelp til ting. De som bor i nærheten av familie, venner, venners venner og andre som kjenner noen som kjenner noen - har alltid en eller annen som kan stikke innom og hjelpe til. En man kan låne tilhenger av, som kan se på dataproblemene som plutselig oppstod, som kan gi katten mat mens man er borte noen dager, som kan hjelpe til å skru sammen en Ikea-garderobe - eller hjelpe til med å få inn 26 meter med lister som til sammen veier et lite tonn gjennom et vindu mange meter opp på veggen. Og når man bor to mil inn i skogen, er ikke det en slik ting man spør om noen kunne tenke seg å "stikke innom" for å hjelpe til med. (Heldigvis kjenner vi et par stykker som har hjulpet oss ved noen anledninger, men det er begrensa hvor mange dager på rad man har hjerte til å mase på samme personer.) SÅ jeg fikk dratt denne pakka inn gjennom et vindu i 1 etasje, hvor den har liggi på stueg...