Bollemelk, liksom.

I dag lagde jeg kleppmelk* til lunsj. Eller bollemelk. Jeg synes kleppmelk høres hakket bedre ut. Jeg leste om det i en barnebok, og ble nysgjerrig på hva det er. Google fortalte meg at det er melk med pannekakerøre-klumper i, sånn mer eller mindre. Da jeg innså at jeg hadde alle ingrediensene i hus, tenkte jeg "hvorfor ikke", og begynte å lage det.

Slik gjør du:

Lag en deig av 1 egg, 2-3 dl melk, 2 dl hvetemel, 2 ss sukker, 1/4 ts salt.

Så varmer du melk, ca. 8 dl. Med 3 ss sukker i, samt 1/4 ts salt.
Når dette er på kokepunktet, skrur du ned/av plata og lager små klumper av deigen som du har oppi. Disse blir helt uformelige i melka, og hvis du rører på de med en gang - går de i oppløsning. Du må liksom bare la røra skli av skeia og ned i melka. Uansett.
Så skal det trekke i 15 minutter, klumpene vil etterhvert flyte opp til overflata. Serveres i en stor kopp eller suppeskål med kardemomme på.

Jeg hadde jo brukt noen minutter på å lage dette. Dessuten var innstillingen min fryktelig god, og jeg hadde brukt opp den siste literen med melk. Jeg er også av den typen som synes det er et stort nederlag å lage noe som jeg ikke blir fornøyd med.

Så jeg spiste. En klump, to klumper, tre klumper.

Men så begynte den fjerde klumpen å vokse. Så jeg tok en pause, og fortsatte på den femte klumpen noen minutter senere.

Så ga jeg opp.

Nå i etterkant, når restene er kasta og jeg ikke trenger å være lojal mot min egen mat lenger, kan jeg si det som det er. Det smakte høgg. Det var kvalmende, ekkelt - rett og slett ufint. Jeg kan utmerket godt forstå at dette er noe som er populært hos unger. De elsker jo alt som er ekkelt. Men jeg kommer nok aldri til å lage "bollemelk" til meg selv igjen.

*Dette er visstnok noe de spiser i Trøndelag og Nord-Norge, hilsen wikipedia.