Frostsol

Hei alle sammen. Har dere hatt en fin lørdag så langt? Jeg h ar nettopp kommet hjem fr a jobb og  e n ganske sliten. Me n jeg akter ikke å gjenta gårsdagens f eil, da jeg "bare" skulle slappe av "l i tt" på sofae n en "liten stund" og endte opp med å sove i to timer samt b l i så slapp og rar at jeg ble i sofaen hele kvelden. Så straks skal jeg ta på meg en genser og et par st ø vler* og d r a ut for å rake plen. Brøytebilen har nemlig etterlatt et teppe av grus på halve plenen. Kjempegøy å plukke opp, men alternativet er å ø d elegge gr a ssklipperen - så det er e g entlig ingen alternativer. * *Bukse har jeg allerede på. *Finner du den skjulte beskjeden?

Nå har vi bestilt flybillettene til The United States of America! Min mann drar en stund før meg for å kurses i noe jeg ikke har forstått, mens jeg drar over om altfor mange uker. Sammen skal vi oppleve Richmond, Washington og - NEW YORK. Vi har bestemt oss for å være ca. 18 dager i The big Apple. Noen vil kanskje mene at 18 dager er for mye, men da skal jeg kort gi noen tips til hva man kan fylle dagene med - før jeg engang har vært der. Dag 1: Shopping og champagne utenfor hotelldøra i Times Square, samt gå seg litt bort, få noia over folkemassene, få vondt i bena, bli dehydrert, sulten og irritabel, for så å roe ned på en av de tusen restaurantene - etter at man har stressa for å finne den "perfekte". Dag 2: Etter hektisk dag 1 er man muligens nå litt bekymra for at 18 dager blir mye, man har kanskje fått flere panikkanfall over at det er folk HVORENN man snur seg, lengte tilbake til Moberget kanskje. Forbanner at man ønsket seg trope-sommer, for mellom skyskraperne b...

Jeg og min mann var på kino i går. Vi så "Skrik 4". Jeg har sett de 3 forrige også, og synes de er kjempeskumle - det skal dog ikke så mye til for å skremme meg. Min mann var i utgangspunktet ikke særlig ivrig på å se den, men ble med etter mye overtalelse. Etter filmen: Mann: Er det mulig, for en dårlig film! Jeg: Hæ! Den var jo kjempeskummel! Mann: Eh nei det var den ikke. Den var så dårlig at jeg faktisk har blitt litt irritert. Og er det sånn at hun der Sidney har blitt forsøkt drept i fire omganger? Jeg: Ja. Mann: Så hvorfor går hun ikke rundt med skytevåpen da? Da hadde hun jo tatt han med en gang. Jeg: Men da hadde det jo ikke blitt noen film! Mann: Nettopp. Minn meg på å ikke ta med meg han på skrekkfilm flere ganger.

Gult er kult! Og Plantasjens hagelys var ikke så værst de heller.

Min mann jobber som en helt for å bli ferdig med soverommet vårt innen han drar til USA. Jobben hans krever mye av han fremover, men jeg har stor tro på at han skal klare det likevel! Allerede nå ser det jo tusen ganger bedre ut enn for bare en uke siden. Og det jeg elsker aller mest - er at når jeg går opp trappa, så slås jeg av lukten av NYTT materiale. Ikke av gammel sagflis, støv, mugg, fukt og rottelik. Gangen og midlertidig-stue. Midlertidig-stue. Soverommet vårt. Det passer å kalle det Master bedroom - for det er svært. Men med klesskap og sånn blir det jo mindre. På en måte. Når taket, listene og gulv kommer på - beautiful! Vi har valgt Perlestaff på veggplatene, med sånn hump mellom plankene lizzom. Fargen er hvit'ish, bildene gjør den gråere enn den er. Neste gang dere får se bilder - er det sannsynligvis av et ferdig soverom. :)

For et par sommere siden ferierte jeg og mannen i Spania. Og der bodde vi på et hotell som satte standarden for meg - jeg fikk smaken av luksus og ekstrem komfort. Hotell Las Arenas i Valencia, et femstjerners hotell som lå rett ved stranda. Når jeg føler meg litt kummerlig og lost i Moberget, tar jeg frem bildene derfra og minnes følelsen av en annen verden. Utsikt fra balkongen på rommet. En del av badet. Hotellet sett fra solsenga. Pieren nedenfor hotellet om kvelden. Stranda. Fontene-basseng ved hotellet. Hotellet by night. Inne i resepsjonen. Jeg den gang da.

I dag var jeg hos optikeren. - Jeg har unormalt små øyne, så linsene kan oppleves som for store - men det lages ikke mindre. - Jeg har unormalt kort avstand mellom øynene, så standardbriller vil ikke passe på meg. - Og jeg har svært svake øyemuskler, så derfor ser jeg dårligere på kort avstand med linser enn uten. Koselig å være hos optiker, altså.

Bilen. Saab 900 1997-modell. Arvet etter min far, eid i nå omtrent fem år. Gått 465.000 - men litt lureri er det, fordi motoren skifta jeg etter et halvt år som eier, så den er ganske ny. Dog er alle de andre delene i ferd med å takke for seg, en etter en. Bilen er helt grei, men den har ingenting av det jeg trenger. Plass og 4-hjulstrekk. Førstnevnte pga. en stk. Leonberger og sistnevnte pga. boforhold. Men Buffy får såvidt plass baki og jeg kommer meg alltids fram på ett eller annet vis. Etter at jeg overtok denne bilen, har jeg tilbrakt utrolig mye tid i den. Jeg har funnet ut at jeg må kjøre 50 mil uansett hvor jeg drar. Søster 1? 50 mil. Søster 2? 50 mil. Foreldre og venner? 50 mil. I tillegg har jeg noen mil til og fra jobb hver dag. Og så har jeg selvsagt tatt meg noen "kose-turer" - som da jeg kjørte fra Moberget til Jokkmokk og tilbake. Det var en tur på 250 mil. Stort sett liker jeg å kjøre bil. Jeg pleier å bunkre opp med lydbøker, snop og musikk, og føle meg ...

Så var jeg hjemme igjen i Moberget etter noen flotte påskedager. Jeg stemmer for at påska kommer så sent hvert eneste år, jeg! Herlig med en før-premiere på sommerferien. De raringene som absolutt vil ha snø og ski i påska får bare dra enda litt høyere opp i fjellet, snø fins det jo hele året hvis man leter lenge nok! Hvis jeg skal oppsummere påska, er stikkord: venner, familie, fest, mat, skog, sol og veranda. Under følger noen bilder. Skogstur. (Foto: min far) Med rumpetaske og vannflaske er man klar for det meste. Se opp, opp, opp! Den herlige verandaen. Topp påske, med andre ord, men godt å være hjemme igjen også. Min mann har jobbet som en helt i 2 etasje, og det ser virkelig fantastisk ut der oppe nå. Bilder kommer senere. Soverommet vårt har fått panel, samt deler av veggene i gangen. I løpet av uka kan vi hente gulvet, så da regner jeg med han begynner på det etterhvert også. Dette blir så bra!

Jeg vil bare legge ved link til en liten filmsnutt blogger og forfatter Ida Jackson har laget i samarbeid med Humanetisk Forbund. Jeg har selv lest boka "The Secret" og blitt fryktelig skremt av de underliggende meningene i den - som så utrolig mange har trykket til sitt bryst. Ida Jackson  skriver forøvrig en veldig bra blogg, både om seg selv og sitt liv, men også om bøker, kultur og samfunnskritikk. Hun har nå bytta blogg, og jeg synes vel det hun skrev på den gamle var mer interessant, men man finner link til den gamle bloggen hennes på den nye. Uansett - her følger et kritisk blikk på "The Secret".

Jeg liker ikke kaffe og jeg liker ikke te. Derfor har jeg alltid et stort problem når jeg er på besøk, møter, venterom osv. fordi det er umulig å tilby meg noe jeg kan takke ja til. Jeg har øvd meg på å drikke begge deler, men kaffe gjør meg dårlig og te smaker rett og slett bare vann med rar bismak. Men da jeg så reklame for denne teen, gikk jeg rett i helsekostbutikken og kjøpte meg hjem en pakke. Detox-te som skal gjøre underverker for kroppen, både fordøyelse og forbrenning og annet fantastisk. God skulle den også være, for den har etter sigende vunnet te-prisen Great Taste Gold noen ganger. For godt til å være sant? Ja. Den smaker møkk. Varm møkk med sur bismak. Utvanna grønnsaksbuljong med et hint av ingefær. Jeg har jobba hardt for å overbevise meg selv om at sunt også kan smake godt, men denne satte virkelig strek under det motsatte. Så jeg må nok bare innse at te ikke er noe for meg, og gå tilbake til å svare "har du vann?" når jeg blir tilbudt te og kaffe i frem...

Nok en fantastisk vårdag med 21 varmegrader og herlig sol. Jeg har bestemt meg for å late som det er sommer allerede nå, for på den måten blir sommeren ekstra lang. Vi er ikke akkurat bortskjemt med sol og sommer, vi som er født i dette landet, så da må vi ta det vi får. Det er heller ingen garanti for at juni og juli skjenker oss sol, så vi får nyte det når vi har det. I dag har jeg tilbrakt noen timer i skogen, sammen med min far. Vi gikk litt oppover og litt innover og endte opp ved en foss. Ikke helt inntil, for snøen ligger fortsatt flere steder, men så langt at vi hvertfall kunne se den. Det var lett å gå, og formen er ikke så dårlig som jeg hadde frykta. Ikke var det avskrekkende langt heller, så viljen fulgte meg hele veien. Nå er jeg hos min mor, og vi skal innta litt middag. Jeg kjenner lukta av hjemmelagde kjøttkaker og kålstuing - herlig. Litt senere skal jeg sette meg i bilen og kjøre til fjells, for der venter trivelig selskap samt en kortstokk...

Etter skrivende stund sitter jeg på en veranda i hjembygda som mer enn noe minner om en solvegg i langt varmere land enn Norge. Eller hvertfall i en langt varmere måned enn april. Buksa er bretta opp, solbrillene er på - og jeg diskuterer med meg selv hvorvidt jeg skal tørre å bytte fra tskjorte til singlet. Jeg kjenner nemlig landet mitt, og vet den er en stor luring som sender de varme solstrålene sammen med en trekk som minner oss om vinteren bak oss. Jeg gidder ikke å bli syk, så tskjorte får være vågalt nok. Det er dårlig med bilder å hoste frem på fremmed PC, så denne lille hilsenen fra meg får illustreres med en enkel stadfesting.

I morgen drar jeg på påskeferie, så da regner jeg med bloggen tar ferie også. For alt jeg vet kan det hende det dukker opp noe her likevel, men om ikke så vil jeg med dette vakre, og på ingen måte barnslige, bildet ønske dere en riktig god påske.

Plantasjen selger påskeliljer (jeg tror hvertfall det er det) for 10 kroner stykket. Så til tross for at jeg har avlyst Prosjekt hage 2011, så dro jeg og kjøpte to stykker i dag. Det tror jeg reisebudsjettet mitt vil tåle. Dette er visst blomster som tåler frost og som igrunnen ikke forventer seg noe som helst.  Sånt liker en grønn hageeier (to' du an, grønn som i grønn og ikke grønne fingre.) Så får vi bare håpe frosten holder seg unna likevel, for KRUKKA tåler ikke frost. Den lille pip-pipen kan lett bli offer for bad taste-diskusjonen, men jeg slår igjennom først som sist og røper at i min hage vil du finne både pip-pipper, kålormer, sommerfugler og andre små figurer. Jeg elsker dem! Dette er vannkanna mi og jeg skoggler høyt hver gang jeg vanner med den. Den ble kjøpt som "accessoire", men etter at jeg oppdaget at den samler regnvann når den har stått lenge nok i blomsterbedet, ble den omgjort fra pyntegjenstand til bruksgjenstand.  Og den gjør jobben sin...

Det er utrolig kjipt å se så dårlig at man passerer kjentfolk på gata uten å legge merke til det. Eller når noen sier "åh, se, det løper en elefant over veien!" - og så ser man det ikke. Eller når mannen får latterkrampe av noe på TV'n og sier at jeg må se - innen jeg har fått på brillene er øyeblikket over. Og det er kjipt å stå midt i veien og nistirre på et punkt inni skogen, mysende og glanende, og være usikker på om det er en bjørn eller en maurtue. Så nå har jeg fått meg linser! Fra nå av ser jeg bra i alle situasjoner, og det blir fantastisk! Slik blir jeg seende ut fra nå av:

... ER AVLYST!! Hvem kunne ane,  da jeg skrev dette , at et år gikk så fort? Hvem kunne ane at vi plutselig skulle være fraværende stort sett hele sommeren 2011 - for å dra til USA? Hvem kunne ane at panel, gulv og tak ville koste SÅ mye? Hvem kunne ane at det å legge PLEN ville koste ekstremt mye?! Jeg kunne fortsette å liste opp en hel oppslagstavle full av grunner til at det ikke blir noen dramatisk endring av hagen i år heller. Den største årsaken er helt klart det at jeg blir alene hele sommeren, forutenom den delen av sommeren hvor også jeg er i USA. Det handler om prioriteringer og jeg måtte vært verdens største idiot dersom jeg valgte plen framfor New York. Så derfor sier jeg: "farvel drømmen om my japanese garden, farvel flat og humpefri plen, farvel jordbærbed og gulrotåker, og farvel syrintreet mitt, kanskje vi sees neste sommer?"