Frostsol

Bilsete: check Barnevogn : check Stelleveske: check Vognpose: check Regntrekk og myggnetting: check Vugge, kurv eller sprinkelseng: check Stellebord eller stellematte: check Ammepute: check Vippestol : check Bæresele, bæresjal eller bæreslynge: check Da gjenstår det bare... 38 punkt på lista. Jeg tror jeg skal begynne med babyutstyrutsalg. Det må jo være en garantert inntektskilde.

Når man har satt seg fast i søla og forsøkt å komme seg løs ved å lene seg til den ene kanten i lang tid uten at det har hjelpt - da funker det ofte å lene seg til den andre kanten. Det er ikke alltid det er de store forandringene som skal til. Jeg sover over tastaturet og smiler med ett øye åpent. Nine Inch Nails hvisker i bakgrunnen om en god soldat, men jeg har allerede en slik en så jeg bryr meg ikke. Buffy griner nedenunder og pus har funnet seg en varm plass i vogga. Jeg burde sikkert lært henne at hun ikke har noe der å gjøre. Men hun så like smilende og trøtt ut som jeg føler meg, så det får bli en senere krangel. Nå venter noen dager med ingenting, men det skal bli ingenting med mening. I første omgang skal ingenting forvandles til rykende ferske boller, scones og rundstykker - og jeg driter i at ingrediensene var blandet på forhånd av fabrikken. I andre omgang skal ingenting fylles av ingenting. Det er nemlig helt greit det også avogtil.

En ting som er kjedelig med å være oppe så tidlig som jeg føler jeg er i dag på min fridag, er at ingen av storbloggerne har stått opp enda og publisert dagens første "dette spiser jeg til frokost og dette skal jeg ha på meg i dag før jeg løper til frisøren"-innlegg. Og Blondinbellas blogg er nede, den eneste bloggeren som synes å stå opp til normal arbeidstid for å gjøre ting som virker mer eller mindre viktige. Så derfor sitter jeg her, med en halv kopp kaffe, mens jeg titter ut på regnet som treffer stillaset, ser på skogen som ser uinnbydende ut, men som likevel rommer et dusin grønnkledde menn med gevær (og rød caps). Og jeg håper at elgen kommer opp til oss og gjemmer seg på jordet vårt, gjerne med hjertesida inn mot husveggen vår, for da kan jegerne bare stå der med sinne ladde geværer og sin halvtomme lommelerke og ergre seg. Samtidig som jeg håper litt de ville løsna et skudd.* Det må da være mulig å finne andre bruksområder for elg? * dont mess with pregnant wom...

Det kommer til å skje en av tre ting med denne bloggen. 1) Ingenting 2) Den endrer innhold 3) Den legges ned Jeg er bare ikke helt sikker på hva det blir til enda. Jeg tror dog det må bli 2 eller 3, for 1 er liksom not an option. Jeg vil gjerne fortsette å skrive, men jeg må skrive på en annen måte. Innholdet i livet mitt kommer til å endre seg, og da jeg ikke pleier å utlevere andre i bloggen - og framtida mi stort sett kommer til å dreie seg om andre - så må jeg finne noe annet å skrive om. Så vi får kaste litt ideer fram og tilbake til hverandre, jeg og du, om hva det kan være for noe. Og inntil vi har funnet ut hva dette kan være, og hva jeg skal bruke dette vinduet ut i verden til, så kommer kanskje bloggen min til å være litt rar. Litt full av mye rart, liksom. Eller full av ingenting. Det er ikke godt å si. Neida. Joda.

I dag har vi gått en liten tur i skogen. Ettersom det er jegere gjemt bak enhver busk som skyter på alt som beveger seg fordi nervene er litt frynsete etter gårsdagens fyll, er det ikke så trivelig å traske rundt i deres territorium. Derfor gadd vi ikke gå så langt. Hvertfall ikke etter å ha møtt på tre biler stappfulle av skyteglade karer som i tillegg så ut til å lete etter en grunn til å kjefte på oss fordi vi var der. Men vi fikk innhalert litt frisk luft og krydra øynene våre med vakre høstfarger før vi snudde snuta hjem igjen til vårt lille, uferdige hus. Dersom noen skulle reagere på bekledningen min, så vil jeg bare si at det er helt greit. Her i skogen bryr vi oss ikke om hvordan vi ser ut. Dessuten kan vel aldri rosa genser, dassebukse, poncho, palestinaskjerf'ish, fingervanter OG ørevarmere bli feil?? Noe mer spennende har jeg ikke å fortelle om dagens hendelser. Håper dere har et mer spennende liv enn det jeg har, slik at dere får deres underholdning annetstedsfra....

Selv om jeg ikke skal male det siste strøket i taket i gangen, er det ikke som om jeg ikke kan gjøre andre ting. Som å fuge, for eksempel. Jeg tror jeg lovte meg selv å aldri røre en fugemaskin (?) igjen, da vi var ferdige med å fuge hele stua (tak og vegger) samt kjøkkenet (tak og vegger), men løfter er som kjent til for å brytes. Å fuge den lille biten med vegg i gangen var ikke så ille faktisk (det var tyngre da jeg tok taket i gangen). Det er ganske tilfredsstillende å se hvordan de stygge sprekkene blir glatte og tette. Når veggen så blir malt i samme farge som stua, så kommer det til å bli kjempefint. Jeg har et håp om at trappa skal bli ferdig i løpet av denne måneden. Ellers er det nok en regntung dag på denne valgdagen. Jeg har forhåndsstemt og gjort min plikt. Så mye mer interessert i valget utover det, er jeg nok ikke. Synes likevel alle har en plikt til å gi sin stemme, selv om man ikke har satt seg inn i absolutt alle punktene til partiene. Jeg velger ...

Etter at jeg var ferdig: Mann: Egentlig burde vel ikke du drive og male og sånn. Jeg: Hvorfor ikke? Mann: Nei, på grunn av lukten og det.. Jeg: Mm... og gravide skal jo helst ikke stå og balansere sånn heller. Mann: Nei.. Jeg: Så da må nok du ta neste strøk. Shit, ass! ...

Er det noen som ikke husker hvor de var i dag for ti år siden? Jeg husker det veldig godt. Jeg satt i mitt lille, grønne hus og spiste svært sen frokost mens jeg så noe på TV som jeg trodde var en utrolig merkelig ulykke. Et fly hadde flydd inn i en skyskraper i New York. Og mens jeg satt der som et spørsmålstegn, kom det jammen meg ett fly til. Jeg lurer på hva som hadde skjedd dersom USA hadde valgt å svare på terror med kjærlighet. Er det mulig for et land å snu det andre kinnet til i en slik situasjon? Kunne de latt være å svare med krig. Dersom de hadde latt være, kunne antallet drepte forblitt de grusomme 3000 fra World Trade Center og ikke den millionen som skal være drept i Irak etter USAs invasjon? Hva hadde vi i Norge gjort, dersom det viste seg at terroraksjonen 22. juli var begått av en islamistisk gruppe og ikke en psycho blondine fra Norge. Hadde vi da bytta ut rosene med slagord og krav til regjeringa om å foreta seg noe? I dag regner det igjen. Tåka ligger l...

Den følelsen, når du våkner etter en drøm du bare så vidt klarer å huske. Når du ligger og bare ønsker du kunne dra inn igjen i den samme drømmen, for å finne ut mer om dette huset som plutselig var uten både elektrisitet og strøm, og det var midt på kaldeste vinteren, og det løp ville islandshester utenfor. Når du likevel innser at du må stå opp fordi det er på høy tid å fore dyret i første etasje. Når du velter deg ut av senga og går i halvblinde ned den stupbratte trappa. Når du skal spise frokost og innser at det er tomt for melk, og du må drikke appelsinjuice, som du virkelig ikke liker å drikke på morgenen. Og de snakker om terrorisme på radioen og ingenting spennende har skjedd på Internettet. Den følelsen. (Foto: Anita B. Svaler)

Musikk, altså! Hva hadde livet vært uten musikk. Musikk fungerer for meg som terapi, som sparringspartner, som gledesspreder, som meditasjon - som en oppkvikkende kalddusj når jeg føler meg som verst. Eller best. Den lille inne i magen vil få en variert musikkopplevelse, og er nok pr i dag noget forvirra. Er det klassisk musikk på P2 hun liker, eller er det den bråkete grungen egentlig? Etter en utrolig kjedelig dag, som alltid gjør at jeg ender opp som en rastløs liten høne uten hode, var det Sevendust som redda meg i dag. De fikk hodet mitt på igjen og kriblingen i bena til å forsvinne. (Ikke bry deg om selve videoen, rockevideoer er alltid kjempeteite.)

Enn så lenge har ingen direkte spurt meg om jeg er gravid. Kjipt. - " Åh, er du gravid!" - "Gravid?? Eh, nei?!" Haha hillarious.

Når jeg blir rik skal jeg kjøpe et bilde av Christopher Rådlund. Disse bildene gir meg en følelse av ro. Det er deilig å se noen andre uttrykke mine følelser på den måten, for da slipper jeg. (Hentet fra  Elverm kunstgalleri  sine sider.) 

Å være gravid er dritlett. De sier at man skal "lytte til kroppen sin", så jeg forsøker å lytte til kroppen min. Den sier "sov på sofaen i to timer", og jeg sover på sofaen i to timer. Den sier "spis kjempemasse", og jeg spiser kjempemasse. Den sier "du er gravid, fisk har lov til å være ekkelt", og fisk er underlig nok ekkelt. Den sier "du trenger ikke løfte den der", og jeg løfter ikke den der. Den sier "vent med å klargjøre gangen til i morra", og jeg venter med å klargjøre gangen til i morra.* Den sier "vent en dag til før du klargjør gangen", og jeg venter enda en dag. Den sier "du kan fikse gangen til helga", og jeg venter til helga med å fikse den. Dritlett! Og faktisk ikke så ulikt sånn det var før. Visste du forresten at en unge kan være  så liten?!  Sykt.  *Jeg skal pusse opp gangen..