O.M.G !

Vi befinner oss i Valle, Buffy og jeg. Her skal vi være et par uker. Vi har innlosjert oss i min fars hus, som befinner seg i utlandet. Å ha med hund til en annens hjem er litt nervepirrende, både fordi hun røyter som en vettskremt katt og fordi Buffys nye kallenavn er Master of Distruction. Det har dog gått over all forventning, hun synes nok huset er litt stort og derfor vanskelig å holde kontroll på meg, men hun har slått seg til ro. Så absolutt til ro. Veldig til ro.

Uskyldigheten selv? Ja hun ser slik ut, men da jeg skulle slenge meg nedpå sofaen i dag, litt trøtt og sliten og klar for en høneblund, så slo det meg - det var da veldig hårete denne sofaen var?

Da min far kjøpte denne sofaen, den gedigne blå sofaen til mange kroner, var han så redd for den at vi ikke fikk lov til å sitte i den og spise. Mine søstres barn fikk kun lov til å sitte i den under streng bevåkning. Skulle vi, Gud forby, likevel komme til å søle noe i den, var det med bankende hjerte og is i årene vi snudde puta, kryssa fingrene og bad om at pappa ikke skulle legge merke til det.

Hadde pappa sett hvor Buffy har kost seg i natt hadde han fått hjerteinfarkt.