Minner


I kveld har jeg funnet fram pappesken med gamle brev. Jeg fant brev helt tilbake til da vi såvidt kunne skrive - tegnsetting eksisterte hvertfall ikke. "Hei korleis har du det eg har det bra vil du kome på besøk til meg helsing x". Utrolig sjarmerende! Der fant jeg "Helsing Anna den modige", "Hei Røffen, hilsen Tøffen" og jeg fant "Til Pelle kanin". Masse interne referanser som gir meg et smil om munnen - et lite vemodig smil. Minner blir fort vemodige, man blir klar over sin lånte tid på denne planeten - at tid går, den kommer aldri.

Jeg las brev fra avsendere jeg ikke engang husker. Hadde jeg virkelig brevvenner fra Toscana og Australia?! Jeg fant bilder av potensielle brevvenner, som jeg hadde glemt, men hvis bilde gjør at jeg husker jeg tenkte: "han gidder jeg ikke skrive med!". Som om utseendet spiller en rolle i brevveksling;) Jeg hadde på et punkt over 20 brevvenner. Det gikk ikke en dag uten at postkassa inneholdt brev til meg. Men de brevene som jeg bevarer, er de fra gamle klassekamerater, kusiner, søstre og foreldre - skrevet på et språk som forteller meg alderen min. Plutselig dukker det opp bilder av meg i et brev - sendt fra et fransk par som tok bilde av meg i bunaden inne i mi gomes stue. Jeg fant igjen en avisartikkel, skrevet om meg, da en gutt i Sogndal fant flaskeposten jeg kastet fra Briksdalsbreen. Den hadde brukt 5 måneder på turen, og lokalavisa dedikerte en halv side på gutten som fant den - og på en uvitende meg.


For meg er det en utrolig stor skatt å ha beholdt slike ting fra barndommen. Fordelen med å ha ett barndomshjem, som kan lagre alle minnene. Slippe å flytte fra hjem til hjem, kaste for å gjøre det lettere der og da. Jeg har brev, skolebøker, dagbøker, bilder, diktbøker - tilogmed tegninger fra tiden før jeg kunne skrive. Minner fra meg selv - den jeg var da, som har gjort meg til den jeg er nå.


Kommentarer

  1. Fivrel8. september 2008 kl. 08:25

    Så godt å sjå at September er attende i bloggverda - var redd du hadde teke farvel med vev-skribleri for godt. Du skriv slik at ein kvar dag har lyst til å lese ei ny soge eller ein ny kommentar :-)

    Minner er fantastiske. Eg synest ein kan gjennomleve dagar og hendingar uendeleg mange gonger - fyrst i planleggjingsfasen, så i sjølve presens, og sidan - om att og om att, gå gjennom minnene. Anten i form av bilete, brev, avisutklypp, eller dagbøker. Og brevbøker! Eg er au utruleg takksam for å ha ein heim der alt er teke vare på.

    Det var så gama å treffest att sist i august! Og til lukke med dagen i mellomtida :-) Har mange gode minne frå denne årstida, år tilbake. Om å springe rundt i hagen når det mørknar, med striesekk rundt skuldrane og lommene fulle av saftige Blodkuler..! Eller snike seg på epleslang i L. når du hadde bursdag. Eller sitje inne og pusle med papir, penn, saks og lim. Ein dag må me møtast att og kikke på "Den hemelige avis" - du har vel ikkje gløymt at me har vore redaktørar i hop ei gong?! Originalen ligg trygt bevart i ei lita trekasse heime i huset...

    Med ynskje om herlege haustdagar!

    SvarSlett
  2. Om bloggeren8. september 2008 kl. 11:35

    wow, den avisa hadde jeg faktisk glemt! det hadde vært usedvanlig morsomt å lese den igjen - kan tenke meg det stod svært interessante ting der;) jeg har fortsatt notatene fra Miljøklubben vår!
    Ja, barndomsminnene mine består i stor grad fra tiden hos dere! blodkuler og rydiger/anna, og ikke minst fjøsnissene! må smile når jeg tenker på det:)

    ha en flott høst! kanskje vi sees i oktober?

    SvarSlett
  3. Fivrel8. september 2008 kl. 15:18

    Skal du på OHS ca 10.okt så gjer me nok det, ja! Eg skal ikkje på sjølve showet, men tenkte invitere meg saman med Sigri, Solveig og kanskje deg - og kanskje andre, kva veit eg?! til eit eller anna - type ut-og-ete eller ut-å-drikke-øl eller ut-og-ete-smågodt-rett-frå-posen - whatever! :-)

    SvarSlett
  4. Om bloggeren11. september 2008 kl. 11:27

    åh great! da har vi en date!;) gleder meg - er så koselig å treffe deg!:) da kan vi spise, drikke øl og ha smågodt til dessert! good plan:)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvem smittet hvem med hva? Et klassisk korona-mysterium.

Vinterferien nærmet seg og jeg øynet en mulighet til å komme ut av den ensformige hjemmetilværelsen vi har vært fanget i det siste året, om enn bare for noen stakkars dager. Helsministeren og Statsministeren hadde vært ute i media og betrygget hytte-hungrige Oslo-boere om at det var helt greit, og faktisk ganske nødvendig, med en liten getaway til hytten. "Det må da gjelde sånne som meg og," tenkte jeg "selv om jeg skal sørover og ikke på hytta, men besøke foreldre jeg ikke har sett på flere måneder?". Tvilen var der, for jeg er ofte usikker på om ministrene tenker på andre enn Oslo-boerne. Men jeg slo tvilen fra meg og bestemte meg for å dra. Det var da kroppen min begynte showet. Et sårt svelg på morgenen, så senere litt sårt igjen ved lunsj. Deretter ingen sårhet før litt utpå neste dag. Men sårt svelg var likevel nok til å sette meg ut av balanse, så med ministrenes innstendige bønn om testing ved hvert minste symptom friskt i minnet, så bestilte jeg tid for å t...
Les mer

Hesteterapi!

Bilde
Norsk Grand Prix på TV, og Pink med "Sober" på PC'n. Så var det Valentines Day! En dag jeg har bestemt meg for å boikotte, og ikke ha noe med å gjøre! Derfor gjør det meg ingenting at mannen er vakt i leiren, og jeg derfor er alene hele helgen... I dag har jeg benyttet "ensomheten" til å få vaska stua og badet - noe som trengtes! Kjøkkenet skal jeg ta i morra. Der er det nå så kaos at jeg ikke orket å begynne på det også i dag. Siden vi har pussa opp gangen, brukes kjøkkenet til sko og sånne ting. Så derfor har det samla seg opp litt dritt, for å si det sånn! Hestene har faktisk fått fri i dag. Hadde egentlig tenkt å ut med en av de, fordi sola skinte og gradestokken var human. Men hestene løp og sleit seg ut helt på egenhånd ute i innhegninga, så da lot jeg latskapen få overtaket. Dette er fra tidligere i vinter. Nå er det tre ganger så mye snø.. Stjarni har nå begynt å få spesialbehandling. Som jeg har nevnt før, kanskje - jeg husker ikke, så har han begynt å...
Les mer

Snillisme

Bilde
Jeg tror vi ofte legger alt for mye bånd på oss i vår streben etter å bli likt av alt og alle. Eller så er det bare jeg som gjør det. Det er ikke sikkert du er enig med meg engang. Men graviditeten denne gangen har ført meg inn i et par situasjoner hvor jeg har vært i fysisk ustand til å legge bånd på meg selv, og jeg må innrømme at det har føltes utrolig befriende. Jeg er lært opp til å være høflig og serviceminded ved enhver situasjon, snu det andre kinnet til og "forstå" meg i hjel på det andre menneskets mulige bakgrunn for å oppføre seg som en dritt. I tillegg er jeg lært opp til å til enhver tid vise min beste side, svelge kameler og holde mitt potensielt dårlige humør innestengt til jeg kommer hjem og helst er alene. Aggresjon og irritasjon, ekstrem trøtthet og kort lunte er egenskaper du ikke skal ha, verken på jobb eller privat. Dæven så godt det er derfor å være så til de grader urimelig avogtil. Som da jeg brølte til en Coop-ansatt fordi de hadde "gjemt...
Les mer