Viktig for en dag.

Et litt cheesy bilde av meg og pus.

Men det var en fin stund.

Internett-dingsen har ikke kommet enda. Men det er ikke så rart, for da jeg ringte for å høre hva som tok så lang tid, viste det seg at ingen hadde sendt den til oss uansett. Det er bra jeg er så utrolig tålmodig.

Nå lager jeg middag, noe jeg venta med til jeg var skrubbsulten, så derfor blir det bare ferdig-fisk med poteter. Å lage middag til en person er kjempekjedelig - å lage middag generelt er kjempekjedelig. Men uten mat og drikke...

Min mann har reist på tur og blir borte lenge, så endel av oppussings-ansvaret er lagt over på meg. Det er helt sant. Jeg fikk nemlig i oppgave å hente en masse materiale på byggvareforretningen, så SNEKKEREN som kommer til uka har noe å jobbe med. Og vi snakker ikke en eske med spiker, nei vi snakker mange lengder (lengder=meter) med lister og beslag (beslag er ikke sånn jernting faktisk, men sånn man har rundt (inni?) vinduer og dører). I tillegg skulle jeg returnere noen dårlige lister som vi ikke ville bruke. Så der kom jeg, med materialer på taket og ei håndveske full av list-prøver og notater. Samt et navn på en kar jeg skulle snakke med.

Den karen var ikke interessert i å snakke med meg, for han hadde matpause. En annen kar gadd ikke engang å høre på det jeg hadde si. Så da gikk jeg til en tredje kar, som endelig hadde hørt om noe som kalles "service". Han hjalp meg med å finne, pakke og feste materialene på taket - og jeg kunne dure hjem igjen, stolt som en hane. Det var til jeg innså at å kjøre i 80 km/t med bare noen få planker på taket ikke var særlig lurt. Et øyeblikk var jeg redd de hadde flydd av - men de hadde bare bøyd seg oppover med vinden.

Så da sakket jeg farten.

Kjedelig historie, jeg vet det.