Trening og strikketøy.
Småkjølig morgen, jeg sitter med pc på fanget for å varme meg. Det brenner i ovnen, men det er tomt for ved, så jeg må ut og hente mer. Varmeovnen står på halvt - det frister å skru den opp. Men strømprisene skremmer, vi har andre ting å bruke penger på liksom.
Jeg skal snart ut å kjøre, helt ned til sentrum. Har noen ærender, og så tenkte jeg å kjøpe strikketøy. Enten rundpinne eller to separate. Og så en garntype som heter Easy. Jeg skal strikke meg slik hals, du vet en sånn vid, svær sak som man går med nå til dags. Har en fra før, men vil gjerne ha en til. Og så er det jo tidsfordriv. Gudene vet at jeg trenger noe å drive tida framover med! Tanken på at det er nesten 7 måneder til jeg er i New York gjør meg tullete i hodet. Jeg er i og for seg en tålmodig sjel (for alle tvilere: jo faktisk), jeg har brukt veldig mye av mitt liv på å vente på ting (og folk). Men jeg merker at det blir vanskelig å vente på denne reisa.
Pessimist som jeg er, tenker jeg og at jo lenger tid til vi skal dra, jo mer tid til at noe skal gå galt og fucke opp alle planene.
Så inntil jeg har alle datoer på papir, alle flybilletter og hotellbekreftelser og leiebilbekreftelser klare, hundepass til hunden, kattepass til katten - så kommer jeg til å være stressa. Det vil sannsynligvis si at jeg kommer til å være stressa i minst 3 måneder.
Og det går bare ikke.
Så derfor kjøper jeg meg strikketøy.
Det ble mere logisk nå, ikke sant? Jeg har også store planer om å trene flere ganger i uka for å bli en tynn flis med enorme muskler. Jeg er allerede en tynn flis, men jeg har virkelig ingen muskler. Du kan godt klemme på armene mine og si "wow, så harde muskler du har", men da må jeg skuffe deg med å si at "nei, det er bare ben". Jeg puster som en hval hvis jeg må bære matposer gjennom hele kjøpesenteret og ut i bilen. Jeg må faktisk ta flere pauser, fordi armene holder på å løsne fra skuldrene. Jeg må ha hjelp til å åpne ting, tilogmed melkekartonger. (Neida, det var en overdrivelse, men det var en overdrivelse for å poengtere en sak.) Jeg er med andre ord veldig svak, jeg velter sannsynligvis hvis du blåser på meg. Så det skal jeg gjøre noe med. Og målet er å vandre rundt i New York City med sekspakning på magen og åttetall på armene, slik at jeg er klar for både papparazziene og ranerne. (Forøvrig er NYC en av USAs tryggeste byer, mens den lille byen Richmond som vi skal bo i, er en av USAs farligste. Typisk). Så nå skal jeg pakke sekken og kjøre ned til sentrum. Håper du har en like spennende dag som meg.
Jeg skal snart ut å kjøre, helt ned til sentrum. Har noen ærender, og så tenkte jeg å kjøpe strikketøy. Enten rundpinne eller to separate. Og så en garntype som heter Easy. Jeg skal strikke meg slik hals, du vet en sånn vid, svær sak som man går med nå til dags. Har en fra før, men vil gjerne ha en til. Og så er det jo tidsfordriv. Gudene vet at jeg trenger noe å drive tida framover med! Tanken på at det er nesten 7 måneder til jeg er i New York gjør meg tullete i hodet. Jeg er i og for seg en tålmodig sjel (for alle tvilere: jo faktisk), jeg har brukt veldig mye av mitt liv på å vente på ting (og folk). Men jeg merker at det blir vanskelig å vente på denne reisa.
Pessimist som jeg er, tenker jeg og at jo lenger tid til vi skal dra, jo mer tid til at noe skal gå galt og fucke opp alle planene.
Så inntil jeg har alle datoer på papir, alle flybilletter og hotellbekreftelser og leiebilbekreftelser klare, hundepass til hunden, kattepass til katten - så kommer jeg til å være stressa. Det vil sannsynligvis si at jeg kommer til å være stressa i minst 3 måneder.
Og det går bare ikke.
Så derfor kjøper jeg meg strikketøy.
Det ble mere logisk nå, ikke sant? Jeg har også store planer om å trene flere ganger i uka for å bli en tynn flis med enorme muskler. Jeg er allerede en tynn flis, men jeg har virkelig ingen muskler. Du kan godt klemme på armene mine og si "wow, så harde muskler du har", men da må jeg skuffe deg med å si at "nei, det er bare ben". Jeg puster som en hval hvis jeg må bære matposer gjennom hele kjøpesenteret og ut i bilen. Jeg må faktisk ta flere pauser, fordi armene holder på å løsne fra skuldrene. Jeg må ha hjelp til å åpne ting, tilogmed melkekartonger. (Neida, det var en overdrivelse, men det var en overdrivelse for å poengtere en sak.) Jeg er med andre ord veldig svak, jeg velter sannsynligvis hvis du blåser på meg. Så det skal jeg gjøre noe med. Og målet er å vandre rundt i New York City med sekspakning på magen og åttetall på armene, slik at jeg er klar for både papparazziene og ranerne. (Forøvrig er NYC en av USAs tryggeste byer, mens den lille byen Richmond som vi skal bo i, er en av USAs farligste. Typisk). Så nå skal jeg pakke sekken og kjøre ned til sentrum. Håper du har en like spennende dag som meg.
Stilig bilde!
SvarSlett