Det kokkeleres!

I kveld tok jeg på meg ansvaret for lørdagens kosemiddag. Et stort ansvar, som jeg utvilsomt kjente tungt på mine skuldre. Lørdagen er dagen hvor Mat og Kos står i fokus, og det er sjelden jeg krever min plass på kjøkkenet på en dag som denne. Min mann er mesterkokken, og han fyller rollen utmerket.

Uansett, i dag var det dagen for å bruke bogen av reinsdyrkjøtt jeg fikk fra min mor. Ekte reinsdyr skutt i heimbygda av en jeger jeg kjenner. Og nå var kjøttet i mine hender. Mine uerfarne hender, må jeg nok si, for jeg innså kjapt at jeg ikke har noen anelse om hvordan man skjærer opp rått kjøtt som fortsatt har beinet på. Jeg må også innrømme at jeg syntes det var fryktelig ekkelt å ta på det, ja jeg syntes det, jeg tror jeg tilogmed Akket og Ojet meg. Jeg tror jeg skar noen uflatterende grimaser i møtet med blod, sener og hva det nå heter alt sammen. For ikke å snakke om lukta. MEN etter litt kløning fikk jeg dog dreisen på det, vil jeg si, og kjøttet ble skjært opp i passe små biter (type biff-strimmel-biter). Planen var nemlig å lage:

Marinerte reinsdyrbiter med bakte grønnsaker og hvitløksdressing.

Her har jeg blitt varm i trøya, og behandler kjøttet som om det skulle være det mest naturlige i verden.

 Etter at kjøttet er skåret i små biter, legges det i en pose med marinade oppi. (Marinaden lagde min mann, *host*, men vi bryr oss ikke med detaljer). Posen henges så på ei skapdør.

 Mens kjøttet marineres, har man skrudd på stekeovnen på ca. 235 grader. Deretter kutter man opp grønnsakene. Poteter, søtpotet (ikke glem denne, den er virkelig best av alt!), gulerøtter og rødløk. Hiv gjerne oppi et par hvitløkfedd også. Bitene bør være ganske like i størrelse.

Man har alt oppi ei ildfast form, og heller et par spiseskeier med Rapsolje over. Deretter krydrer man med litt salt og MASSE timian. Man kan faktisk ikke få for mye timian. Dette er et krydder som passer fantastisk sammen med grønnsaker.

Når dette er ferdig, ser det somregel omtrent sånn ut på kjøkkenbenken. 

Jeg er ENORM fan av at man rydder kjøkkenbenken etter seg så fort man har muligheten, og hvor kjipt er det ikke å gjøre det etter man har spist - så hold benken ren mens du lager mat!

Altså, mens grønnsakene står i ovnen så rydder jeg benken.

Grønnsakene trenger nok 40 minutter i ovnen, så da har man god tid til å ja rydde benken, men også å dekke på bordet, tenne stearinlys, gjøre klar filmen man skal se på - og lage dressingen. Den består av Kesam Original, 2-3 hvitløksfedd (man kan egentlig ikke få for mye hvitløk heller, det smaker så sinnsykt godt!) - disse presses eller rives. Deretter krydrer man med litt salt og MASSE pepper. Rør og lat stå i kjøleskapet litt.

Deretter tar man en pause og sjekker Facebook.

Når det er ca. 5-10 minutter til grønnsakene er ferdig, setter man på plata og gjør klar for å steke kjøttet. Det gjør ikke noe om grønnsakene står litt lenger enn 40 min., de er stort sett aldri ferdige når man tror uansett. Og hvis man ikke får opp den geniale knuten man lagde, så bruker man bare en kniv.

Ettersom man bruker inmari mye olje i marinaden, og vi prøver å leve sunt, så velger jeg å tørke bort litt av oljen før jeg steker kjøttet. Bare legg det på litt papir (kjøkkenpapir) og liksom tørk av på begge sidene. Ikke trenger man stekefett i panna heller, for det er nok olje på kjøttet uansett.

 Så steker man kjøttet. Ante ikke helt hvordan, men erfarte at ca. 2 minutter på hver side på 5 på stekeplata var ganske greit. Da blei det verken tørt eller seigt, bare rett og slett godt!

 Så legger man alt på tallerkenen - og serverer!

 Ser det ikke godt ut?? Det smakte faktisk akkurat så godt som det ser ut. Og sammen med et svært glass cola zero og et par episoder med "In Treatment" så utgjorde det en ganske perfekt start på lørdagskvelden.

Nå er vi mette, tallerknene er ryddet av bordet (og satt i oppvaskmaskinen - jeg er ingen fan av at de bare settes på benken!) - og jeg venter på å bli sulten igjen, fordi det venter en liten pose potetgull på meg.

Ha en flott kveld!

(Ps. innlegget er på en måte sponset av Magdalena, som har lært meg denne retten :p)