Hverdagsliv.

All ære til lærere. I dag har jeg snakket i to timer om det jeg kan, nemlig bøker, og jeg er utslitt. Det er utrolig morro og lærerikt å snakke med elevene, og jeg blir overraska over hvor flotte og høflige de aller fleste er, men sliten blir man. Fokuset, oppmerksomheten, konsentrasjonen og intensiteten må være på topp hele tiden - ellers mister man de. Så jeg er virkelig imponert over lærere som klarer det hver eneste dag.

Landet vårt herjes av vind for tiden, og også her svaier trærne godt. Jeg misliker vind, det er både skummelt og irriterende, så jeg håper ikke det varer så lenge. Hadde tenkt meg en tur til hovedstaden i disse dager også, så jeg håper det er forbigående (type raskt).

Mannen er i andre etasje og monterer lufterør (?), nok en detalj jeg ikke var klar over at et hus må ha. Jeg er utrolig glad for at han vet alle disse tingene. (Det er sannsynligvis derfor det er han som snekrer hus og ikke jeg.) Hunden ligger på gulvet og grynter, og katten ligger og sover etter mange timer på vift i dag. Det er flere enn meg som synes det er herlig med plussgrader.

I dag lagde jeg wok til middag. Wok høres sikkert ikke særlig komplisert ut, men jeg gjorde det helt uten oppskrift og liksom bare slang oppi litt - og vanligvis blir mine eksperiment ganske uspiselige, men dette ble faktisk inmari godt!

Så var det kveld igjen og mørket sniker seg inn i stua. Jeg er trøtt som en strømpe og skal forsøke å motstå fristelsen til å la hodet synke ned på sofaputa. Håper alle har en fin kveld!