Oslo.

I går var jeg i hovedstaden med ei venninne. Jeg forlot et kaldt, men solfylt Moberget og entret et mildt, grått og slapsete Oslo. Med lyse bukser og lyse sko, var det en prøvelse å ikke bli full av møkk.

Oslo må være Norges styggeste by.

Vi hadde Aker brygge i tankene (sannsynligvis blendet av vår drøm og vårt håp om å få en herlig vårdag på brygga) så vi gikk strake veien. Trodde vi. Da vi endte opp på Akershus festning skjønte vi at vi hadde gått litt feil, og den grønnkledde soldaten fniste av oss da vi spurte etter veien. En annen fnøys. (Jeg følte meg dog bedre enn den gangen jeg stod midt på Karl Johan og spurte en forbipasserende om veien til ..Karl Johan.)

Men til slutt kom vi fram til Oslos stolthet.

Aker brygge. I snøslaps og etterhvert rene snøstormen er det vanskelig å se at det liksom er her fiffen og turistene samles for å oppleve et pulserende og hipt Oslo. Men vi fant oss en koselig, italiensk restaurant hvor vi koste oss noen timer.

Med pasta...

...og oliven!

Til tross for mitt hat mot Norges styggeste by, så finnes det fine fotomotiv overalt. Blant annet på Aker brygge. Denne fine seilbåten for eksempel.

Da vi gikk gjennom Karl Johan, og så nysnøen som hadde lagt seg på trærne og veien, fikk vi nesten julestemning. Litt vakkert var det.

Men etter en lang dag i Oslo var det godt å komme hjem til gode Moberget.

Jeg er utvilsomt ei bygdejente helt inn til ryggraden!