Dustehage.

Fikk spørsmål om jeg har blitt inspirert i løpet av hage-dagen min.

På ingen måte. Da jeg fant denne boka blandt flere hundre hagebøker på biblioteket med titler som oser Hage-selvtillit og derfor ikke appelerte til meg - ble jeg optimistisk og glad.
Bare det faktum at JEG følte optimisme burde jo fått varsellampene til å blinke. Denne boka ga meg ingenting. Forfatteren har tydeligvis ikke forstått at det å være "grønn" innen hagearbeid faktisk, hvertfall i mitt tilfelle, betyr å ikke ane hva stauder er. Ikke ane hva forskjellen på vanlige busker og "prydbusker" er. Da kan man ikke bare slenge rundt seg med slike ord og forvente at leseren skjønner vettu.

Det jeg har lært til nå av mine hundre hagebøker, er at jeg ikke vet om jeg gidder å lage noen hage. Jeg kjenner at jeg hater hage og jeg er allerede drittlei, selv om jeg ikke engang har begynt. Jeg har to skrøpelige epletrær som skal beskjæres, men alle forklaringer tar det for gitt at man vet hvordan man " ..fjerner kvister som konkurrer med toppskuddet". Eh, hæ?
Jeg har også lært at det eneste jeg får gjort i år sannsynligvis er å lage plen. Men det viser seg jo også å være UMULIG, ettersom jeg ikke aner hvordan man gjør det. Jeg vet at jeg ikke kan gjøre det sjøl siden vi har en rimelig stor hage og trenger mange tonn med jord, men hvem spør man om hjelp? Google har svikta meg skikkelig der. Og hva vil det koste?

Så nei, jeg er ikke inspirert. Det har bare blitt nok et punkt på vår eviglange to-do-list som fyller meg med kvalme og aggresjon. Og selv om jeg nok overdriver litt, og kanskje blir litt mer optimistisk når det bare SLUTTER Å SNØ og sola nok en gang titter fram, så har jeg mest lyst til å glemme hele hageskiten. Problemet er bare at den er der, looking like shit, rett under snøen. Med sine gule flekker, mose og sopp og ekle krokuser og liljer som spretter rett opp av bakken, helt uorganisert, og gir meg the creeps. Liljekonvaller som jeg ikke vil HA i tusentalls rett utenfor trappa. Hva var egentlig galt med de forrige eierne; gikk de bare rundt med frø-posene sine og kasta litt her og litt der over skuldra?

Så slik var jeg da jeg begynte hele prosjektet:

Slik er jeg nå: