En "Dag"-dag i dag.

I går satte jeg på oppvaskmaskina på kort-program. Oppvasken ble ikke ren, men brønnen ble heller ikke tom. Og i dag dusjet jeg nesten som normalt, samt at jeg - i glemselen - fylte Imsdalflaska mi med springvann istedet for fra de 10 literne med kjøpevann jeg har, og brønnen er fortsatt ikke tom.
Jeg tror denne historien ender bra, jeg.

Nettopp inne fra en milelang skitur med hunden. Neida, det var muligens bare en kilometer eller to, men hjemturen føltes som en ekspedisjon. Det snør og blåser, det var iskaldt i ansiktet og jeg går fortsatt på ski som om skiene sitter på armene - så det var skikkelig tungt. I tillegg føler jeg at jeg er i ferd med å bli syk, jeg kan praktisk talt kjenne hvordan kroppen er angrepet av FI - fienden (militærspråk hø hø). Jeg håper at kroppen min reagerer som den vanligvis gjør - med et voldsomt forsvar - og at det har gått over til i morra.

Nå har tiden kommet til dagens aller kjedeligste øyeblikk, nemlig middagstid. Det føles totalt meningsløst å lage middag til bare en person, men magen roper alltid etter mat på samme tidspunkt hver dag, så noe må den få. Blir det bare noen brødskiver? Blir det makaroni med ketchup? Blir det fisk med poteter? Eller blir det noen håndfuller cashew-nøtter.
Tiden vil vise.

Jeg vil på tampen avslutte med å anbefale en norsk TV-serie som heter "Dag". Starring Atle Antonsen, som spiller en noe kynisk samlivsterapeut som liker å si ting som de er. En mann som har brukt hele livet på å stenge andre ute og stenge seg selv inne både i hjemmet og i hjertet. Svart komedie med mye varme.